Den brutale narkotika­politikken fort­setter

KRONIKK: Pisken har fått fornyet tillit som pedagogisk verktøy i ruspolitikken.

De aller fleste som prøver å røyke en joint, klarer seg helt fint i livet. Problemene oppstår når de følges opp med ruskontrakter. Samfunnet bidrar til å dyrke en kriminell identitet hos dem som rammes – enten det er med håndjern, glattcelle, straff eller straffeunnlatelse med prøvetid», argumenterer André Nilsen.

Debattinnlegg

  • André Nilsen
    André Nilsen
    Styreleder, Normal Norge
Publisert: Publisert:

Rusreformen «Fra straff til hjelp» skulle redusere stigmatisering av brukere av ulovlige rusmidler og ta norsk ruspolitikk i en retning basert på hva som virker. Straff skulle byttes ut med hjelpetilbud til brukere av ulovlige rusmidler for å lettere fange opp personer som ønsker hjelp.

Reformen skulle redusere terskelen for mennesker med rusrelaterte problemer til å søke, ta imot og benytte seg hjelp uten frykt for konsekvenser for åpenhet om ulovlige rusvaner.

For nettopp straff og trussel om straff har skapt stor belastning ikke minst skapt barrierer for hjelpesøkende atferd blant brukere. Fravær av straff og mindre stigmatisering og fordømmelse var ment å skape klima for åpenhet og tillit. Slik skulle man skape rom for at flere ville søke hjelp for rusrelaterte problemer, istedenfor å gjemme seg bort i skam og frykt for reaksjoner.

Frykt for det ukjente

Det ble ingen reform denne gang. Et politisk flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte ned forslaget på Stortinget. Det er sammensatte grunner til at reformen ble nedstemt. Interne faktorer i partiene, kombinert med frykten for det ukjente, ble utslagsgivende.

Bekymringen handlet i stor grad om at fravær av straff kunne føre til økt rusmiddelbruk i befolkningen, spesielt blant unge. Dette til tross for at den kjente forskningen ikke støtter den hypotesen. Snarere forteller forskningen oss at straff skader.

Les også

Jonas Gahr Støre vant fram – Arbeiderpartiet sier nei til avkriminalisering

De viktige tenårene

Det er et paradoks at de som var mest skeptisk til rusreformen, brukte bekymring for ungdommen som argument for fortsatt straffepolitikk. For det er nettopp blant de unge det er helt avgjørende å bygge tillit, åpenhet og styrke troen på at ærlighet om en problematisk livssituasjon ikke vil bære med seg negative følger eller straffereaksjoner.

Dette gjelder spesielt blant de mest sårbare unge med traumer, psykiske problemer og generelt vanskeligere oppvekstkår. Å møte disse på en fordomsfri og omsorgsfull måte kan være avgjørende for resten av livet deres. Samtidig må vi huske at tenårene for alle, uansett bakgrunn eller ressurser, er den mest sårbare tiden i livet.

Tenårene handler mye om å utforske. Finne sin identitet. Søken etter tilhørighet og egne meninger. Rusbruk blant unge er en naturlig del av denne pakken. Mer i noen miljøer enn andre. Faktum er at de aller fleste unge som bruker rusmidler, klarer seg helt fint. Uten myndighetenes inngripen. Det betyr dog ikke at vi ikke skal bry oss om at unge bruker rusmidler.

Krenkende kontrakter

Problemet oppstår når vi som samfunn behandler 15–18-åringer som røyker en joint som kriminelle. Med politiet som våre fremste og i mange tilfeller eneste forebyggere, bidrar vi som samfunn til å dyrke en kriminell identitet hos dem som rammes av denne tilnærmingen – enten det er med håndjern, glattcelle, straff eller straffeunnlatelse med prøvetid.

Ruskontrakter er også et middel myndighetene ukritisk tvinger på unge brukere mens man truer med straff som alternativ. Unge som blir tatt for ulovlig rusmiddelbruk, må urinere jevnlig under tilsyn foran fremmede i opptil flere år for å bevise at man ikke bruker ulovlige rusmidler. Klarer den unge dette, slipper man rulleblad.

Noen kommuner krydrer disse kontraktene med annet sosialfaglig innhold. Men det er fortsatt under tvang.

Ruskontrakter er krenkende, inngripende og uten faglig dokumentert effekt. De unge som ikke hadde et rusproblem i utgangspunktet, lider seg gjennom kontraktene, mens de som faktisk sliter med avhengighet, de kontraktene var ment å hjelpe, faller gjennom fordi de ikke klarer å levere ren urin og blir straffet.

Skaper problemer

Et politisk flertall på Stortinget har gitt pisken fornyet tillit som pedagogisk verktøy i ruspolitikken. Stigma, skam og skremsel er fortsatt grunnmuren i den ruspolitikken all den tid en reell rusreform forblir urealisert. Resultatet blir at brukere, også de unge, i frykt for reaksjoner fortsatt vil gjemme bruken sin og skjule sine rusproblemer så godt og lenge det lar seg gjøre. Resultatet kan bli fatalt, slik vi vet det har blitt så altfor mange ganger før.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har i sin bekymring for ungdommen sikret at nettopp unge som bruker ulovlige rusmidler, fortsatt skal utsettes for skadelig politikk som gjør vondt verre for dem som sliter, – og som skaper vanskeligheter for dem som ikke hadde problemer fra før.

Hjelpe og bygge tillit

Rusreformen ville på ingen måte løst alle problemer knyttet til ulovlig rusbruk i samfunnet, men den kunne redusert omfanget myndighetene aktivt bidrar til de skadelige problemene. Fravær av straff ville i seg selv løftet livskvaliteten til alle brukere i samfunnet. Myndighetene må legge fra seg pisken og heller rekke ut en ubetinget hjelpende hånd i stedet. Akkurat slik man burde når man ønsker å nettopp hjelpe og bygge tillit.

Dette er særlig viktig i møte med unge som allerede befinner seg i en sårbar fase i livet. Istedenfor fortsetter nå den brutale politikken som skaper frykt, mistillit og stigma. Det er det siste ungdommen vår har behov for.

  • Hilde Øvrebekk: «Når de svakeste taper på politisk spill»

Les også

  1. «Lettere alvorlig rusmisbruk?»

  2. – Er lovendringen nok til å kalles en rusreform?

  3. Rusreformen: Tidligere hasjrøykere mener pålagt behandling er redningen

  4. Hadia Tajik, 2017: Nei til straff for rusavhengige. Dette sier hun i 2021

  5. Når politifolk blir aktivister, oppstår det noen problemer i rollefordelingen i samfunnet

Publisert:
  1. Narkotikapolitikk
  2. Rusreformen
  3. Rusomsorg
  4. Ungdom
  5. Rus

Mest lest akkurat nå

  1. Slottet i Sirdal åpner i høstferien

  2. Bonde må i fengsel: De nyfødte lammene lå på våt møkk

  3. Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken: – Det kan vi takke Stortingets presidentskap for

  4. – Politiet kan ha snakket usant i Birgitte-saken

  5. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  6. Toppscorer for gammel storhet - vil senke klubben som ikke ga ham sjansen