- Miljøfarlige og kreftfremkallende stoffer i kunstgressbaner må forbys

Kan spill på kunstgressbaner være kreftfremkallende eller ei? Mange foreldre er bekymret for barna sine. MDG er også bekymret for hvilke farer kunstgress kan medføre.

Publisert: Publisert:

Høyrefoten og ballen har føket sin vei, og opp spretter gummien i kunstgresset der ballen lå. Nå må Stavanger forby kreftfremkallende stoffer i denne gummien og velge miljøvennlig. Foto: Trond Reidar Teigen, NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Michelle H. Flagstad
    Bystyremedlem i Stavanger (MDG), medlem av kommunalstyret for kultur og idrett (KKI)
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
  • Aftenbladet-artikkel 19. oktober: Utelukker ikke kreftfare ved gummikuler i kunstgress

Norge er et av landene i verden med flest kunstgressbaner per innbygger, og det har vært en markant økning i antall baner de siste 10 til 20 årene. Vi bruker kunstgress fordi det er lettere å vedlikeholde enn gressbaner, og de gir også en forutsigbarhet med tanke på underlag og hvordan ballen spretter.

Imidlertid ser det ut som om kunstgress har sin pris. Som innfyll i «gresset» på kunstgressbaner brukes det i stor grad gummigranulater, som oftest av oppmalte bildekk. Disse såkalte SBR-granulatene inneholder miljøgifter som PCB, PSAH, ftalater og alkylfenoler. Dette er stoffer som vi ellers i samfunnet prøver å begrense spredningen av, og det av gode grunner.

5 tonn granulat forsvinner fra hver eneste kunstgressbane i Stavanger hvert år!

Granulatene som rømmer

Alle foreldre til fotballglade barn kjenner problemet med granulater som «rømmer» fra banene, og havner i vaskemaskin, på barnerom og til og med i maten. Hvor stort omfanget av denne «rømmingen» er, blir først klart når vi ser på tallene. Hver kunstgressbane inneholder 100 tonn granulat og må etterfylles med cirka 10 tonn i året på grunn av snø-rydding, avrenning og svinn. Rundt halvparten av disse «har rømt». Enkel matematikk tilsier dermed at opptil 5 tonn granulat forsvinner fra hver eneste kunstgressbane i Stavanger hvert år! Stavanger hadde 39 kunstgressbaner i 2014. Tilsammen blir dette svimlende 160 tonn granulat som forsvinner ut i naturen hvert år.

Hvor blir disse miljøgiftige granulatene av? Jo, de flyr bort med vinden, fryser fast i isen eller ender opp i vassdrag.

Miljødirektoratet har publisert to rapporter om kunstgress og utslipp av miljøgifter. Norges Fotballforbund (NFF) og Kultur- og kirkedepartementet har bestilt en rapport som kommer frem til ulike funn om kunstgressbaner.

Visse stoffer i SBR, som vi forbyr i blant annet barneleker og andre produkter, kan gi allergi og astma.

Og dette er hva de tre rapportene har kommet frem til:

1. Mikroplast: Det mest bekymringsfulle som kommer frem i siste rapport fra miljødirektoratet, er at SBR er vist å være den største kilden til utslipp av mikroplast i Norge. Mikroplast er anerkjent som et alvorlig globalt miljøproblem. Det utgir omkring 75 prosent av maritimt avfall og det tar lang tid før det brytes ned. Mikroplastens overflate tar også opp miljøgifter. Ettersom sjødyr ikke klarer å skille mellom mat og mikroplast, ender de selvsagt opp med å spise dette. De kan få indre skader, fordøyelsesproblemer eller falsk metthetsfølelse. Forskere tror at disse giftene vil forflytte seg oppover næringskjeden over tid, som vil skade fisk, dyr og mennesker. Mange organisasjoner jobber iherdig med å gjøre politikere, bedrifter og forbrukere bevisste på mikroplast og faren den utgjør. Foreløpig har det ikke kommet noe krav til kunstgressbaner angående utslipp av mikroplast. Dette er kritisk.

2. Kjemikalieutslipp: Ved bruk av SBR er det en rekke miljøfarlige kjemikalier som avgis til omgivelsene og som kan utgjøre en miljørisiko lokalt.

3. Helserisiko: Visse stoffer i SBR, som vi forbyr i blant annet barneleker og andre produkter, kan gi allergi og astma. Og vi kan jo tenke oss at de små granulatene kan ende opp i maten hjemme eller at små barn kan finne på å putte dette i munnen.

Med hensyn til miljø og helse, anbefaler SINTEF Byggforsk i en rapport at vi slutter å bruke små biter av bildekkgummi i etablering av nye kunstgressbaner.

NISO har nylig anmodet om at man får en nasjonal granskning av om fotballspillere som spiller mye på kunstgress, har høyere kreftrisiko.

Kreftfremkallende eller ikke?

Problemstillingen om hvorvidt det er trygt for barn og unge å spille på denne type baner, har også blitt aktualisert siste tiden. I USA og Storbritannia ønsker myndighetene å sette i gang gransking etter at det har vært reist spørsmål om økt kreftforekomst hos barn og unge som spiller mye på kunstgress. I Aftenbladet kan vi lese at «Foreldrene til guttene på Ajax-akademiet i Nederland har sendt brev til ledelsen i klubben for å forsikre seg om at barna ikke skal spille på det kunstige gresset». Her hjemme har også idrettsutøvernes interesseforening, NISO, nylig anmodet om at man får en nasjonal granskning av om fotballspillere som spiller mye på kunstgress, har høyere kreftrisiko.

Bergen og flere andre kommuner i Norge har tatt både eldre og nyere rapporter på alvor – og i Bergen er det nå et forbud mot å bruke SBR-granulatet.

Kunstgressbaner kan være praktiske og gode å spille på, men miljø og helse er viktig, og Stavanger må gå over til miljøvennlige gummikuler i dekket. Her Hinnas Hanne Kogstad (t.v.) og Anette Tengesdal fra Klepp i cupkampen på kunstgressbanen på Hinna for to år siden (0-5). Foto: Jon Ingemundsen

MDG foreslår miljøvennlig granulat i Stavanger

Det finnes forskning og gode grunner for å gå over til et nytt miljøvennlig granulat i Stavanger. Her bør vi bruke et føre-var-prinsipp for å ivareta god folkehelse slik at vi minsker risikoen for allergier, astma og andre helsefarer som kan være knyttet til miljøgiftene. Vi vil ha utslippsfrie kunstgressbaner som ikke gir fra seg mikroplast eller miljøgifter, men kun gode fotballopplevelser. Bergen og flere andre kommuner i Norge har tatt både eldre og nyere rapporter på alvor – og i Bergen er det nå et forbud mot å bruke SBR-granulatet. MDG foreslår i Stavanger å gå over til et 100 prosent miljøvennlig granulat fullstendig uten gummi fra bildekk. Slik kan vi også redde vassdrag, fugl, fisk og holde naturen frisk.

MDG vil at nasjonale myndigheter skal satse på mer forskning på området og avklare om det foreligger økt helserisiko for barn og unge ved å spille på kunstgressbaner. Disse forslagene blir fremmet onsdag 26. oktober i kommunalstyret for kultur og idrett i Stavanger.

De to siste artiklene om kunstgress og kreft:

Om kunsgress på Viking stadion:

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Disse landene kan du reise til uten å måtte i karantene

  2. Vannskutere kjørte i Superspeed-bølgene nesten helt til Hirtshals

  3. Bil i lyktestolpe ved Maxi i Sandnes

  4. SUS-ansatt: - Mange er redde for å si fra

  5. Trafikkdirigering på E39 ved Hanaleite fra 14.30

  6. Kreftceller ble spredt under operasjon som ikke skulle vært utført

  1. Miljødirektoratet
  2. Kreft
  3. Fotball
  4. Miljø
  5. Stavanger MDG