Bompenger og rushtidsavgift styrker folkehelsa

KRONIKK: Bompenger og rushtidsavgift gir bedre folkehelse og innsparing i helsebudsjettet. Om en vrir elbil-subsidierer over til sykkel og kollektivtrafikk, blir det enda bedre – og mer rettferdig.

Publisert: Publisert:

Bomringene har fått flere til å reise kollektivt, eller til å gå eller sykle. Per Ludvig Nordbø på Våland i Stavanger la om allerede før de nye bomringene åpnet. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Morten Munkvik
    Fastlege og spesialist i allmennmedisin, PhD
  • Torgeir Gilje Lid
    Forsker PhD, spesialist i allmennmedisin
  • Stian E. Lobben
    Fastlege, spesialist i allmennmedisin
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Livsstilssykdommer, leveår og helsebudsjett

Fysisk inaktivitet øker risiko for hjerte- og karsykdom, for diabetes og kreftsykdommer. Nærmere 70.000 behandles årlig på sykehus for hjerte- og karsykdom, og i 2011 var utgiftene til type 2 diabetes i Norge 4,1 milliarder kr. Kreft gir økt sykelighet og dødelighet, og forekomsten stiger. Psykisk sykdom og muskel- og skjelettplager er også relatert til fysisk inaktivitet.

Det er beregnet at omtrent halvparten av alle for tidlige dødsfall skyldes livsstilssykdommer. Dessverre er kun 30 prosent av befolkningen så fysisk aktive som anbefalt: 150 minutter moderat fysisk aktivitet pr. uke. Denne folkehelseutfordringen har sneket seg inn under radaren. FN har vurdert helsetrusselen på nivå med hiv/aids-situasjonen rundt årtusenskiftet.

Hvordan forebygge?

Økt fysisk aktivitet kan forebygge flere sykdommer. En billig og effektiv måte å forebygge livsstilssykdommer på er tiltak som legger til rette for en sunnere livsstil. For en politiker er «forebygging» ikke så attraktivt. Det er vanskelig å se resultatet av forebygging fordi man måler at noe skjer sjeldnere enn før, og gevinsten kommer først etter en stund og ikke i samme stortingsperiode.

«Røykeloven», som kom i 2004, er et eksempel på et slikt omdiskutert forebyggende tiltak. Man ønsket mindre sykelighet knyttet til tobakksbruk. Dette viser ikke så godt igjen om man ikke leter i utvikling i tall over tid. I stedet for å innføre et upopulært forebyggende tiltak, vil en politiker heller bevilge penger til individrettede tiltak rettet mot syke enkeltindivider. Dette er dyrt og ineffektivt, men populært og gir politisk gevinst her og nå.

Et annet problem med forebyggende tiltak er at de begrenser handlingsfriheten. Et eksempel på et slikt tiltak er dyrere alkohol. Vi argumenterer her for at innføring av bompenger, rushtidsavgift og bygging av dyre sykkelveier også er eksempler på slike kontroversielle, upopulære forebyggende tiltak, med høy politisk fallhøyde.

Viktigste folkehelsetiltak siden røykeloven?

Inaktivitet er et betydelig folkehelseproblem, og forebyggende tiltak er upopulære for å endre atferd, men egnede. Med dette bakteppet ser de nye bompengeringene ut til å være et effektivt tiltak for å bedre folkehelsen. Aftenbladet skrev om nesten 20.000 flere sykkelpasseringer i Stavanger i uke 42 i år sammenlignet med i fjor. Været var ganske likt de to ukene, så kanskje noe av årsaken til økt sykkelbruk skyldes de nye bompengeringene?

Kombinasjonen av fysisk tilrettelegging for sykkelbruk og økonomiske incentiver for å velge sykkel fremfor bil er samfunnsøkonomisk svært gunstig. En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderte med at investering i sykkelveier var den mest lønnsomme samferdselsinvesteringen man kunne gjøre.

Helsedirektoratet har regnet på økonomisk gevinst av økt fysisk aktivitet: Om 10000 lite aktive personer begynner å sykle 3 km til jobb hver dag, gir dette 500 kvalitetsjusterte leveår (et mål på ekstra leveår som også tar hensyn til helseplager), eller 294 millioner kroner i potensiell velferdsgevinst.

Les også

Kåkånomics: Sammenlignet bomringene med røykeloven. Mange reagerte da den kom, men ingen vil tilbake slik det var

Før «røykeloven» kunne en røyke fritt mange steder, som ved bagasjebåndet på flyplassen. Så ble det slutt på det, til protester fra mange – så lenge de varte. Foto: Pål Christensen

Sosiale skjevheter

En utfordring med flere tiltak, som for eksempel tobakksavgift, er at de oppleves ulikt i ulike samfunnslag. Avgiftene har liten betydning for de med god råd. Men for mange vil avgiftene tvinge fram endringen som politikerne var ute etter. Disse vil føle seg mer styrt enn de med god råd. Dette oppleves som urettferdig forskjellsbehandling, men er like fullt ganske effektivt i et folkehelseperspektiv. Det er mer livsstilssykdommer i samfunnslag med dårlig økonomi, og altså større nytte i å endre atferd i disse samfunnslagene. Derfor er det i et folkehelseperspektiv smart med avgifter på tobakk, selv om det oppleves urettferdig.

Subsidiering eller avgiftsfritak kan også slå skjevt ut, som ved kjøp av elbil. Kjøperen får faktisk mer i subsidier jo bedre råd hun har. Dette er en større sosial skjevhet enn kostnaden med bompengepassering. Tenk på bompengeringene som et forebyggende tiltak, som tobakksavgiften, og historien vil gjenta seg: Røykere med god økonomi kan kjøpe seg fri fra den tilsiktede atferdsendringen. Det er ikke rettferdig. Samtidig vet vi at de med bedre utdannelse og høyere inntekt røyker mindre og er mer fysisk aktive enn folk med mindre utdannelse. Helsemessig vil det derfor være lite å hente på å få denne gruppen til å bruke sykkel mer.

Pisk og gulrot?

Innføring av avgifter og subsidieringer kan styre atferd. Det samme kan fjerning av avgifter. Særlig tydelig har dette vist seg når det gjelder elbiler. En kanskje urimelig god ordning har gjort at elbiler er på toppen av salgsstatistikken her til lands. Lav produksjonstakt på grunn av manglende etterspørsel i andre land har gitt årelange ventelister for de mest populære modellene.

Vi argumenterer for at elbil-subsidiering slår galt ut, og at penger brukt i den ordningen kunne ha blitt brukt mer hensiktsmessig. Et folkehelsetiltak kunne være å vri mye av subsidiene over på sykkel og kollektivtrafikk. Dette vil ikke favorisere noen samfunnslag. I stedet for å subsidiere kjøp av dyre elbiler og tilby gratis bompasseringer, kunne pengene brukes til styrkede incentiver for bruk av sykkel, og ekstra subsidier til kollektivtrafikk.

Hvis elbiler også betaler i bomringene, vil det bli dyrere for de med god nok økonomi å kjøpe elbil, men bomringene blir fortere nedbetalt og kostnadene vil reduseres for folk flest.

I mellomtiden ville flere begynne å sykle eller ta buss, noe som vil gi bedre folkehelse og helseøkonomi på sikt.

Publisert:

Les også

  1. Nye sykkeltall går rett til værs

  2. Her kan beboerne unngå bompenger ved hjemmet

  3. Dette kan bli bomsatsene i Ryfast

  4. To vaksne, tre born og bomring

  5. Sykkeltunnel Stavanger–Sandnes: Billigere, enklere og raskere å bygge; god helseeffekt når langt flere sykler

Mest lest akkurat nå

  1. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  2. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  3. Da hun trodde sønnen skulle dø, arrangerte Christin Kristoffersen fest

  4. Jakob Ingebrigtsen sikret seg kongepokalen

  5. Haalands langspurt overskygget alt. Det gikk et gisp over fotballverdenen.

  6. Direkte: Hvem blir sykkelkongen av Champs-Elysées i Paris?

  1. Elbil
  2. Bompenger
  3. Folkehelse
  4. Sykkel
  5. Helse