Politi- og forsvarspersonell i psykiatrien?

DEBATT: Stavanger universitetssykehus (SUS) vil ansette folk med bakgrunn fra forsvar og politi. Det er en fallitterklæring. Det er å gå baklengs inn i fremtiden.

Publisert: Publisert:

«Tvangsmiddelbruk er et ledelsesproblem. Skader på ansatte er et ledelsesproblem. Trusler er et ledelsesproblem. Når skal ledelsen ta tak i problemene de faktisk har ansvaret for?» spør Målfrid J. Frahm Jensen, Marianne Kristiansdatter Finstad og Astrid Weber. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Hjelpepleier/erfaringskonsulent Stavanger universitetssjukehus 2009-2015
  • Marianne Kristiansdatter Finstad
    Sosionom/erfaringskonsulent, Nordlandssykehuset Bodø 2009-2016
  • Astrid Weber
    Sosionom/erfaringskonsulent, universitetssykehuset Nord Norge (UNN)
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I Aftenbladet 19. august 2017 hevder klinikksjef Helle Schøyen og assisterende klinikksjef Sølve Braut at tvangsmiddelbruken ved SUS har gått dramatisk ned de siste årene. Den 23. oktober 2018 står igjen ansatte frem og forteller at tvangsmiddelbruken er gått ned, nå med 92 prosent. De hevder at systematisk arbeid gjennom flere år har ført til at bruken av belter er dramatisk redusert. SUS har imidlertid flere ganger blitt kritisert for tvangsmiddelbruk og for måten de presenterer tvangstallene på. Schøyen sier også at det er sammenheng mellom overbelegg og vold/trusler mot ansatte, og at de jobber med ulike tiltak for å unngå overbelegg og korridorpasienter. Videre sier hun at gjennomsnittsbelegget er på 79 prosent.

SUS sin beskrivelse av reduksjon i tvangsmiddelbruk og belegg stemmer dårlig overens med at de nå, fire måneder senere, vil ansette politi- og forsvarspersonell. Hvorfor skal det ansettes politi- og forsvarspersonell hvis tvangsmiddelbruken er redusert med over nitti prosent, og gjennomsnittsbelegget er ideelt?

Årsakene til truslene?

Hvis den egentlige grunnen til disse ansettelsene er at pasientene oppleves som mer truende, har en da sett på hva som kan være årsaken til truslene? Vi vet at rusmiddelbruk kan være en årsak. Men vi vet også at en stor andel av pasientene som innlegges i psykiatrien, har alvorlige traumer fra barndommen som enten er årsaken eller medvirkende årsak til psykiske lidelser. Pasienter med store barndomstraumer er sårbare. De fortjener en helt annen tilnærming enn det SUS her formidler som løsning på en uholdbar situasjon.

Retraumatiseres av tvangen

Folk flest reagerer ikke positivt på tvang, så hvorfor forventes det at mennesker som har opplevd traumer, har psykiske- eller ruslidelser skal reagere rolig og fattet på en situasjon som trigger tidligere overgrep? Mange retraumatiseres av tvangen. En naturlig reaksjon for mange er sterk angst, og et behov for å forsvare seg og motsette seg en tvangsbruk som kan minne om den volden og de overgrepene pasienten tidligere har blitt utsatt for. Dette kan i mange tilfelle forklare sinne og utagering. Pasienten kan være livredd. Skal man da møte pasienten med mer tvang, med politi- og forsvarspersonell? Er det slik en skal kurere pasientens redsel og den ansattes frykt?

Skyldes ansattes frykt en fobisk frykt? En frykt som oppstår og som ikke står i forhold til opplevelsen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra situasjonen. En frykt som vil medføre sterk angst og være opprivende og svært ubehagelig, hvor en kan bli kvalm og redd for å miste kontrollen. En fobisk frykt kan oppstå når en gang på gang blir fortalt at noe er svært farlig. For eksempel: Pass deg for hunden! Poenget er at SUS psykiatrisk klinikk i tjueseks år har kurset ansatte i TMA-kurs (Terapeutisk mestring av aggresjon). Kurset skal forebygge aggresjon og vold, og har lenge vært obligatorisk for alle ansatte i psykiatrisk klinikk. Å fokusere på aggresjon, øker det eller demper det frykten? Den beste måten å bli kvitt fobisk frykt på er å imøtegå det en frykter, altså pasientene!

Det er en fallitterklæring å ansette politi- og forsvarspersonell for å utføre helsehjelp. Det er det samme som å si at profesjoner som er utdannet til å jobbe innen psykiatrien, gir opp. Hva tenker helseminister Bent Høie om en slik utvikling?

Trenger flere trygge ansatte

Tvangsmiddelbruk er et ledelsesproblem. Skader på ansatte er et ledelsesproblem. Trusler er et ledelsesproblem! Når skal ledelsen ta tak i problemene de faktisk har ansvaret for? I psykiatrien over hele landet kuttes det i antall senger, stillinger og tilbud. Blir det en bedre eller dårligere helsetjeneste av det? Vi trenger et godt samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, ikke et fragmentert og lite samarbeidsvillig system. Midtdelere er trafikkens livreddere. Menneskene er psykiatriens livreddere. Vi trenger flere trygge ansatte, ikke færre. Vi trenger gode tilbud, ikke dårligere. Vi trenger nok poliklinikker og vi trenger nok senger!

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Avslo det beste tilbudet hun hadde sett på grunn av treneren

  2. Sameie i Sandnes tilkjent nær 6 millioner etter mangler ved boligprosjekt

  3. Stjernespillerne tok ansvar da Oilers endelig vant igjen

  4. 150.000 i gebyr for ulovlige boliger

  5. Gulvet er åpnet, men arkeologene får ikke grave

  6. Tiltakspakkene og den voldsomme oljepengebruken må ta slutt

  1. Debatt
  2. Psykisk helsevern
  3. Blogging
  4. Psykiatri
  5. Overgrep