Bærekraft er nå blitt en bærebjelke for lønnsom forretningsstrategi

KRONIKK: Å innfri krav til bærekraft skaper ikke bare bedre omdømme, men gir også høyere lønnsomhet og sikrer «licence to operate».

Publisert: Publisert:

Det skader omdømmet når miljøet og fattige mennesker rammes av miljøsynder. Maria Celestina Cardoso (69) i Bom Futuro («god framtid»), nær Hydros aluminiumoksid-raffineri Alunorte, er blant dem. Mens bærekraft nå lønner seg. Foto: Ricardo Moraes, Reuters/NTB

Debattinnlegg

  • Joachim Nahem
    Adm.direktør, The Governance Group
  • Susanne Lende
    Senior kommunikasjonsrådgivver, Burson-Marsteller Oslo
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Da Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg fant det nødvendig å kaste seg på første fly torsdag i forrige uke for å håndtere krisen ved selskapets enorme fabrikk i Brasil, kom selskapets berettigede frykt for omdømme- og inntektstap til fullt uttrykk.

Problemene skyldes et kraftig regnskyll over delstaten Pará, nord i Brasil. Hydro driver der verdens største aluminaraffineri, Alunorte. Resultatet av de plutselige vannmassene var flom og store ødeleggelser. Siden er det rapportert om forurenset drikkevann, og 400 familier skal være direkte berørt. Brasilianske myndigheter har nå pålagt Hydros aluminaraffineri å halvere produksjonen, samt dagbøter i millionklassen.

Grunnen er at selskapet ikke har overholdt et vedtak om en avstand på minst én meter mellom vannet og toppen av deponiene de bruker i delstaten. Utsiktene til store tap sørget for at Hydros toppledelse i Norge raskt involverte seg direkte. Hensynet til bærekraft er med andre ord nå en selvsagt del av planlegging og kritisk del av driften av virksomheter som Hydro.

Bauxitt-lageret ved Alunorte-raffineriet ble totalt oversvømmet i et uvanlig kraftig regnvær i forrige måned. Giftige substanser er senere oppdaget i drikkevann hele to kilometer fra raffineriet. Foto: Ricardo Moraes, Reuters/NTB

Klimaendringer og sosial uro endrer rammene

Temaer knyttet til bærekraft og samfunnsansvar er hyppig på agendaen til styrer og ledergrupper. En studie ledet av professor George Serafeim, gjengitt i Harvard Business Review, viser at den største andelen aksjonærforslag ved generalforsamlinger er knyttet til sosiale og miljømessige forhold. Dette er et nytt fenomen, ifølge Serafeims forskning, og antallet forslag har økt kraftig de siste fem årene.

I World Risk Rapport 2018 rangererer ledere fra verdens 500 største bedrifter for første gange miljø- og klimautfordringer på topp-fem-listen av sannsynlige risikoer . Dette illustrerer hvordan risikobildet for næringslivet har endret seg drastisk, men også hvordan virksomheter er villige til å håndtere og motvirke disse risikoene. Globale utfordringer som økende ulikhet, miljøødeleggelser og fattigdom har tradisjonelt blitt overlatt til stater og internasjonale organisasjoner som FN, men er nå blitt en del av bedrifters bærekraftsstrategi og samfunnsansvar. FNs 17 bærekraftsmål, lansert i 2015, er plutselig blitt omfavnet av næringslivet som en del av deres virke og ansvar.

Les også

Rapport: Klimaendringer øker risikoen for Norge

Les også

Klimarisiko: «Gassen på vikende front»

Stor omdømmerisiko om en ikke tar utfordringene på alvor

Mange vil hevde at selskaper som bidrar direkte eller indirekte til disse samme globale utfordringene bør holdes mer til ansvar når det kommer til økte CO₂-utslipp, aggressiv skatteplanlegging eller miljøødeleggelser. Faktumet er likevel at næringslivet har forpliktet seg, enten av egen interesse eller et genuint ønske om å bidra til bærekraft og samfunnsansvar på et helt annet nivå enn tidligere.

Drivkraften bak forpliktelsene kommer selvsagt ikke bare fra bedriftene, men også gjennom nye krav og forventninger fra myndigheter, investorer, ansatte og kunder. EUs CSR-direktiv pålegger blant annet strengere rapporteringskrav knyttet til foretaksstyring og sosiale- og miljømessige forhold.

For investorer stilles det også nye krav. Oljefondet begynte for noen år siden å spørre selskapene de investerer i, hvordan de håndterer globale utfordringer knyttet til barnearbeid, vannforvaltning, klimaendringer og senest, menneskerettigheter og korrupsjon. Oljefondet og andre store, institusjonelle investorer som KLP og Storebrand, forventer at selskaper og deres styrer skal forstå de bredere miljømessige og sosiale konsekvensene av sin virksomhet, og det forventes at selskaper integrerer risiko og muligheter knyttet til bærekraft som en del av sin forretningsvirksomhet.

Tiden for symbolinitiativ og klimastunts er definitivt over.

Tallrapportering, ikke glossy kommunikasjon

Den siste trenden er at det vises interesse for hvordan klimaendringer kan påvirke selskaper, og hvilke tiltak de treffer. Den internasjonale oppgjøringsbanken (BIS) er vertskap for en arbeidsgruppe for klimarelatert finansiell rapportering (TCFD). TFCD vil mest sannsynlig kreve videre rapportering om klimarelaterte risikoer. Tiden for symbolinitiativ og klimastunts er definitivt over. Hensynet til bærekraft og samfunnsansvar har for full fart funnet vei til kjernen av virksomheters forretningsstrategier.

Les også

Bakgrunn: «Hydro i hardt vær i Brasil, fordømmelser fra alle kanter»

Les også

Hydro innrømmer utslipp fra anlegg i Brasil


Les også

UiS-professor: «Hva som må til for god forståelse av risiko i norsk olje- og gass-virksomhet»


Publisert:

Les også

  1. Kampen mot fattigdom vil stå i 31 land

Mest lest akkurat nå

  1. Stor uenighet. Politisk hastverk. «Fem personer»-regelen kom på tvers av råd

  2. Vil legge ned 180 barne­hage­plasser neste år: Disse kommune­delene blir rammet

  3. Beboer på Lervig sykehjem har testet positivt for korona: – Spesiell og uavklart situasjon

  4. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  5. Venninnene kjøpte 800.000 over pris­antydning. Dette er grepene som kan gi heftige bud­runder

  6. Eg er stolt når til­sette ved universi­tetet er med i opp­lyst og høveleg meinings­bryting

  1. Bærekraft
  2. Svein Richard Brandtzæg
  3. Brasil
  4. Miljø
  5. Økonomi