Er det ikke deilig å ha noen å hate?

KRONIKK: Få bransjer møtes med så mye forakt og fordommer som legemiddelindustrien. «Noen av innvendingene er reelle samfunnsutfordringer, mens andre dessverre er bygget mer på oppspinn og vond vilje.»

Publisert: Publisert:

Er du blant dem som uttaler ordet «legemiddelindustri» som om det var noe ekkelt du fant under skosålen? Om så, kan du være påvirket av ubegrunnede fordommer? Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Joachim Henriksen
    Leder for kommunikasjon og myndighetskontakt, Pfizer i Norge
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Legemiddelindustrien ble grundig diskutert gjennom en serie debattmøter i Kverulantkatedralen Kåkå i Stavanger for to uker siden. Titlene på foredrag som «Legemidler, forskning, manipulasjon og hemmelighold» eller «Sykt mye penger» etterlater liten tvil om hvilket utgangspunkt arrangørene har og hva publikum kunne forvente.

De fire vanligste fordommene

Er du blant dem som uttaler ordet «legemiddelindustri» som om det var noe ekkelt du fant under skosålen? Her er de fire vanligste fordommene mot legemiddelindustrien som du bør holde deg for god til å bli med på:

  • Fordom 1: Legemiddelselskap jukser med forskningen og tilbakeholder studier de ikke liker.

Legemiddelindustrien har en stygg fortid. Kombinasjonen av dårlige reguleringer og skarp konkurranse har gitt eksempler på juks og bedrag, slik man også finner eksempler på i andre konkurranseutsatte bransjer som industri, olje eller matvarer.

Juks er fullstendig uakseptabelt, ferdig snakka. Og hvis du ser nærmere på legemiddelindustrien i dag, vil du finne en bransje som er svært stramt regulert. Det er rett og slett ikke sant at industrien holder tilbake studier vi ikke liker, hvert eneste komma i alle kliniske studier blir gjort tilgjengelige for helsemyndighetene som skal vurdere hvordan legemidler skal brukes, og med noen få unntak blir studiene også offentliggjort for publikum.

Redaktørene i medisinske tidsskrift publiserer et utvalg av studier som de mener er mest interessante for sine lesere, det betyr ikke at studier som forblir upublisert, er aktivt holdt tilbake eller skjult av industrien.

  • Fordom 2: Legemiddelselskap smører legene og helsevesenet.

At leger og legemiddelindustri kan snakke sammen, bidrar til bedre behandling og riktigere legemiddelbruk. Dialogen mellom industri og leger er imidlertid nøye regulert, og alle transaksjoner mellom legemiddelindustri og helsepersonell blir i dag loggført og åpent publisert. I dag lurer ikke norske leger på om de vil bli invitert med på neste kongress i Barcelona, nå er spørsmålet hvem som eventuelt skal dekke togbilletten til fagmøtet i Moss.

Det er behagelig å holde seg med et svart−hvitt verdensbilde hvor legemiddelindustrien kan være grådig og korrupt. Men hvis du er blant dem som liker å tro at legemiddelselskap, leger og helsepolitikere koser seg sammen med champagne på Theatercafeen, har jeg en utrivelig opplysning til deg: Du tar feil.

  • Fordom 3: I legemiddelindustrien tenker man utelukkende på penger.

Private selskap er skrudd sammen for å gå med overskudd og lage et best mulig resultat til sine eiere. Samtidig er det ganske åpenbart for alle som jobber i det private næringslivet (eller er glad i noen som gjør det), at det å jobbe i et aksjeselskap, ikke gjør deg til et monster over natten. Noen mennesker er grådige, noen er snille, og stort sett er folk helt vanlige. Slik er det også i legemiddelindustrien. Når noen som er ansatt i et privat selskap foreslår en forbedring i bransjen, kan det både skyldes at de har en direkte økonomisk interesse, eller at de har en innsikt i et problem hvor de ser mulighet for en bedre løsning. Den som tror at alle innspill fra legemiddelindustrien utelukkende er basert på ønsket om å tjene mer penger, gjør en dårlig analyse av menneskets natur.

  • Fordom 4: Legemiddelselskap tjener på sykdom – ikke på kur.

Av alle konspirasjonsteorier i nettets skyggekroker, er dette en av de dummeste. Det finnes altså oppegående mennesker, med både utdanning og førerkort, som tror at det kan finnes en kur mot kreft, men at legemiddelindustrien heller vil tjene penger på å behandle syke mennesker lenge enn å kurere dem én gang for alle.

Legemiddelindustrien er ikke én industri, det er en bransje med en lang rekke forskjellige selskaper som er i direkte konkurranse med hverandre. Når aksjeselskap konkurrerer, er de ikke først og fremst opptatt av hvordan bransjen som helhet klarer seg, men mer opptatt av å sikre at de selv utvikler bedre produkter og tjener mer penger, slik at både investorer og kunder foretrekker deres firma fremfor en konkurrent. I denne situasjonen er det ikke bare ondskapsfullt og meningsløst å skulle sitte på et medisinsk gjennombrudd uten å ta det til markedet – det er også ulønnsomt og idiotisk.

Les også

Niels Christian Geelmuyden går i strupen på legemiddelindustrien

Da er alt kun solskinn og medvind?

Ingen grunn til engstelse, det finnes selvsagt håp for den som elsker å hate legemiddelindustrien. Antibiotikaresistens, for eksempel. Burde ikke bransjen bidra mer her? Er prisene på nye legemidler for høye, og hva med mangelen på tilgang til gode legemidler i fattige land , eller leveringssikkerheten til oss i verdens rikeste land?

Om din interesse ligger mer rundt snusk og fanteri, er det heller ikke vanskelig å finne eksempler på lovovertredelser eller ansatte som har sagt og ment noe utrolig dumt, det er tross alt like mange mennesker ansatt i legemiddelindustrien som det er bosatt i hele Norge. Men kritikk av legemiddelindustrien følger den samme logikken som kritikk av andre bransjer: Skal den føre til endring, må den være basert på realiteter, ikke på fordommer og ønsketenkning.

Publisert:

Les også

  1. Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose

  2. Leger slår alarm om ADHD-medisinering

  3. Utgiftene til legemidler opp 25 prosent på tre år

  4. Taushet er utålelig

  5. Hjertelegen som ikke er overbevist om at vi blir friskere av å trene

  1. Legemiddelindustrien
  2. Kreftbehandling
  3. Antibiotikaresistens