Når alle vil ha master og ingen vil bli mester

DEBATT: Ikke en eneste ungdom i Rogaland søkte på ferskvarehandler-faget i videregående skole til høsten.

«Interessen for mat er stor, med økt søkelys på rene og lokale råvarer og matens opprinnelse. Samtidig er det rikelig med lærlingplasser, man er nærmest garantert jobb etter utdannelsen», skriver Egil Rage.
  • Egil Rage
    Egil Rage
    Driftssjef, Helgø Meny Rogaland
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I Meny sliter vi med å få inn lærlinger. I våre butikker i Rogaland har vi nå behov for cirka 15 nye ferskvare-lærlinger. Samtidig er tallet på elever som søker seg til ferskvarehandler-faget dalende. Null søkere til høsten!

Svekker matkulturen

Ungdom og foreldre higer mot master, ingen mot mester. Vi er bekymret for at kunnskapen om råvarer og norsk matkultur går tapt.

Søkertallene til videregående skoler for høsten 2022 viser foreløpig at ingen ungdom i Rogaland har søkt seg til ferskvarehandler-faget. Dette håndverksfaget er i år en sammenslåing av sjømathandler og butikkslakter, fag som i mange år har slitt med rekruttering. 20 elever i Rogaland går ut nå, etter to år på disse yrkesfagene. Vi er mange som slåss om dem.

De lave søkertallene, som gjelder for hele landet, er en bekymring. Ikke bare for Meny, som trenger påfyll av flere titalls yngre som har kunnskap om råvarebehandling, grovdeling og finstykking av fisk og kjøtt, tilberedningsmetoder, mattradisjoner og kunnskapsoverføring til kunder. Mange bedrifter har behov for denne kompetansen.

De lave søkertallene er også bekymringsfulle for matkunnskapen i samfunnet. Hvem skal sikre at kunnskapen om råvarer – fra jord til bord – overføres til de kommende generasjoner? Vi vil ikke komme dit at folk flest tror at fiskeboller svømmer i havet!

Les også

VGS-søkartala: Teknologi- og industrifag har aldri vore meir populært

Høyere utdanning står høyest

Hvorfor søker ikke matglade og skoleleie ungdommer seg til håndverksfagene innen mat? Interessen for mat er stor, med økt søkelys på rene og lokale råvarer og matens opprinnelse. Samtidig er det rikelig med lærlingplasser, man er nærmest garantert jobb etter utdannelsen. Og det finnes mange mulige retninger på sikt: produktutvikling, kunnskapsformidling, butikkledelse, for å nevne noe.

En grunn til manglende søkere er at ungdommen – med foreldrene i ryggen – vil ta master fremfor å bli mester. Et akademisk løp er forventet, og de setter seg derfor ikke inn i yrkesfagene. Vi må alle bli flinkere til å nå frem med informasjon. Vi må få frem fagene og mulighetene, og vi må vise frem talentene våre. De er våre beste ambassadører.

Et lyspunkt

Et lyspunkt i jakten på lærlinger er at vi i Meny nå kan ta inn lærlinger også fra kokk- og servitørfag. Dette er nytt fra i år, og her er søkertallene betydelige høyere; kokkeyrket har fått økt status.

Vår jobb blir å få flere av disse elevene til å gå i lære hos oss, og det tror jeg vi skal klare. Da kan våre snaue tusen ansatte i Meny med fagbrev innen matfag være gode læremestere og inspiratorer. For disse rollene må vi fylle også i femtiden, slik at vi kan ivareta våre ferskvaredisker og sikre kunnskap om råvarebehandling, matformidling og norsk matkultur.

I Meny har vi som mål å ha 200 lærlinger i året. Vi gir oss ikke på dette målet. Vi skal ha de mest faglig kompetente matarbeidere, og lærlingordningen er en viktig rekrutteringskanal for oss.

Publisert: