Ikke ødelegg eierskaps­debatten, Kirkebirkeland

DEBATT: Det er ikke lett å putte forretningsmessig og samfunnsmessig godt skjønn inn i en fastlåst, teoretisk modell.

Lyse-konsernet består av 19 selskaper innen energi, tele, infrastruktur og såkalte fellestjenester. Utbyttegraden kan ikke være eneste grunnlag for å vurdere det offentlige eierskapet i Lyse, argumenterer John Peter Hernes.

Debattinnlegg

  • John Peter Hernes
    John Peter Hernes
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Mats A. Kirkebirkeland kunne bidratt til en god diskusjon om eierskap, forretningsdrift og risikotaking i offentlig eide selskaper. Det er tre grunner til at han dessverre ikke gjør det:

  • Kirkebirkeland er forutinntatt i sin tilnærming. Hans konklusjon er at offentlig eide selskap ikke må få lov til å drive med noe annet enn sin snevert definerte «kjernevirksomhet». Så plukkes argument for å bevise at det er rett.
  • Han bruker misvisende økonomiske tall når han skal «bevise» sin teori i sammenheng med Lyse.
  • Når jeg påpeker påker feil tall og premisser, innrømmer Kirkebirkeland forbilledlig at jeg har rett, men velger deretter en blanding av personangrep og hersketeknikk. Jeg skal visstnok ha «avslørt meg selv» med å kun se på Lyse med investorøyne.
Les også

Mats A. Kirkebirkeland: «’Imperiebygging’ i Lyse?»

Les også

John Peter Hernes: «Halvsannheter om Lyse og utbytte»

Les også

Mats A. Kirkebirkeland: «Feil briller til å se på Lyse gjennom, John Peter Hernes»

Ensidig perspektiv

Jeg kan love Kirkebirkeland at jeg slett ikke ser på Lyse kun med «investorøyne». Derimot er det med «investorøyne» jeg kunne se at Kirkebirkelands fremstilling av eiernes avkastning i Lyse i beste fall var halvsannheter.

Argumentasjonen til Kirkebirkeland handler nesten bare om økonomisk utbytte som utbetales til eierne. Som om de kun var økonomisk motiverte investorer.

Det offentlige som eiere

I denne sammenhengen viser Kirkebirkeland til et Civita-notat, skrevet at Mats A. Kirkebirkeland selv. Notatet konkluderer med at kommunene som av «tilfeldige og geografiske årsaker» får urettferdig høye inntekter fra vannkraften, burde erstattes av private eiere og høyere grunnrenteskatt.

Synet er altså at kommunalt eide kraftselskap ikke må gjøre noe nytt, og kommuner burde egentlig ikke eie kraftselskap. Det kan man selvsagt godt mene, og argumentere for.

De fleste kommuner rundt omkring i landet har, uansett partifarge, likevel valgt ikke å selge kraftselskapene. Det er delvis fordi mange kraftselskap har gitt årlige utbytter. Men også fordi man vil ha lokale hovedkontor med kompetansearbeidsplasser, følelsen av å forvalte egne naturressurser lokalt, og så videre.

Da er vi tilbake til hvordan kommunene skal forvalte og styre sine kraftselskap.

De teoretiske og praktiske utfordringene med at man tar risiko med andres penger, er til stede i både offentlige og store private selskaper. Men det skal selvsagt utøves ekstra aktsomhet der man forvalter skattebetalernes penger.

Etter min mening er det altfor enkelt å si at den forvaltningen gjøres best ved konsekvent aldri å gjøre noe nytt. Suksessen med Altibox beviser ikke at det alltid er smart å levere nye tjenester til kundene sine. Men de veldig varierende fiaskoene Kirkebirkeland viser til, beviser heller ikke at seriøs forretningsutvikling alltid er feil.

Han har også misforstått «risikojustert avkastning» totalt, når han utleder at høy verdiøkning må skyldes at man har tatt stor risiko. Tvert imot kan høy verdiøkning komme av at man prøver ut en ny idé i liten målestokk og med lav risiko, ser at det har suksess og så skalerer opp.

Teori og praksis

De folkevalgte eierne og styremedlemmene i selskaper som Lyse har ansvar for å forvalte skattebetalernes samlede interesser på en best mulig måte. Det betyr selvsagt økonomiske målepunkter som utbytte. Og verdiutvikling. Men man må inkludere interne og eksterne faktorer som effektivitet, sykefravær, skaping av lokale arbeidsplasser og andre bidrag til lokalsamfunnet. Og ikke minst: Service, kvalitet og pris på det man leverer til kundene.

Det må utøves både forretningsmessig og samfunnsmessig godt skjønn. Hvordan det gjøres, er ikke lett å putte inn i en fastlåst, teoretisk modell.

  • John Peter Hernes er også kommunestyrerepresentant for Høyre i Stavanger. Red.mrk.
Publisert: