Tenk kvalitet fremfor kvantitet når det gjelder uteareal

DEBATT: Stavanger kommune står foran et viktig klimavalg når områdeplanen for Mariero kommer til behandling. Vi har ingen tid å miste og de folkevalgte bør ta viktige grep når mulighetene byr seg.

Debattinnlegg

I behandlingen av områdeplanen for Mariero er det mulig å ta i bruk nye virkemidler for å nå de ambisiøse klimamålsettingene til kommunen. Tar de folkevalgte utfordringen? Både Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune anser bybåndet mellom Stavanger og Sandnes som den viktigste byutviklingsaksen i regionen. Det er her hovedtyngden av framtidig vekst skal skje.

For å få til en klimavennlig omstilling må kommunen tenke nytt i bybåndet inntil bussveien ved å legge opp til en differensiert uteoppholdsnorm, konsentrere seg om kvalitet i stedet for kvantitet for urbane uteområder, se offentlige grønt i sammenheng med privat grønt, i tillegg til å legge opp til urban transformasjon med høy utnyttelse.

Byutforming sentralt i klimakampen

I forrige måned publiserte FNs klimapanel del tre av sin sjette hovedrapport som konkluderer med at det haster med tiltak og at kuttene i utslippene må nå toppen allerede om tre år, i 2025. Stavanger kommunes egen klima- og miljøplan konstaterer at nærmere 2/3 av klimagassutslippene i kommunen skyldes transportsektoren. Byutforming har direkte påvirkning på klimagassutslippene, og arealplanleggingen er derfor helt sentral i arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftsmål.

Det er en utfordring at plankravene som stilles i kommuneplanens arealdel ikke fremmer arbeidet med å nå klimamålene i prioriterte byutviklingsområder. Et godt eksempel på det er at normen for uteoppholdsareal (MUA) i kommuneplanen er lik i hele kommunen, selv om det forutsettes en langt høyere utnyttelse i bybåndet enn i andre, langt mindre urbane områder som Vaulen eller Madlasandnes.

For å oppnå en utvikling som tar FNs klimarapport på alvor, er det nødvendig med en mye mer konsentrert byutvikling. Bestemmelsene for utvikling i bybåndet må tilpasses en urban utvikling som har reduksjon av klimautslippene som en sentral målsetting. Det Norske Veritas (DNV) har for Mariero-området utarbeidet en overordnet rapport hvor de ser på hvilken effekt normen for uteopphold per boenhet har for muligheten for klimagassreduksjon. DNV fant at man kan oppnå rundt 23 % reduksjon i årlige klimagassutslipp per person ved legge opp til en mer urban utbygging, der størrelsen på utearealene per boenhet reduseres fra 30 m² til 20 m².

Skal ikke ofre bokvalitet

Poenget er ikke å legge til rette for differensiert uteoppholdsnorm som går på bekostning av bokvaliteten i urbane boligområder. Det er absolutt mulig å ha god kvalitet i uteområdene selv om uteoppholdsnormen endres. Konsentrasjonen må derimot rettes mot kvalitet i stedet for kvantitet når det gjelder uteoppholdsarealer, og utbyggere må ta ansvar for å sikre disse kvalitetene når detaljplanene skal vedtas i neste omgang.

Folk som bosetter seg i sentrale deler i Stavanger har både et privat og felles uteoppholdsareal knyttet til boligen, men vil i langt større grad søke kvaliteter utenfor egen boligbebyggelse. Dette kan skje i nabolagsparker, lokale torg, grønne allmenninger, lekeplasser eller andre sosiale møtesteder i egen bydel og nærområde. Bokvalitet i urbane strøk handler derfor i større grad om de samlede bo- og områdekvalitetene på bakkeplan på den enkelte tomt, og områdets felles grøntområder.

Fylkestinget har vist klare regionale klimaambisjoner ved å vedta en ny retningslinje som endrer uteoppholdsnormen fra 20m2 på tomten og resterende 10 m² i felles grøntområde. Formannskapet har fulgt opp med å vedta samme innovative klimavedtak i Stavanger – under kommunen visjon; «Vi bygger fellesskap!«.

Nå håper vi at Utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) og kommunestyret ikke setter klimasaken på pause frem til neste rullering av kommuneplanen, men isteden viser handlekraft og setter formannskapets offensive klimapolitikk ut i praksis.