Ble Hadia Tajik felt av myten om seg selv?

DEBATT: Kunne Hadia Tajik beholdt sine posisjoner om hun hadde sagt at hun skammet seg over det hun hadde gjort i ungdommen?

Hadia Tajik har i hele sin politiske karriere fremstått som intelligent, godt forberedt, effektiv og politisk smart. Hun kunne ikke tillate at forhold i hennes fortid skulle stoppe karrieren, og trodde at hun kunne styre også denne saken.
  • Hard Olav Bastiansen
    Hard Olav Bastiansen
    Statsviter, Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hva om hun hadde lagt frem alle opplysningene tidligere og utvist en større grad av ydmykhet? Hun hadde i alle fall gått ut av vervene sine med større verdighet og høstet større forståelse i befolkningen. Da hadde det også vært enklere å komme tilbake for å innta nye sentrale, politiske roller.

Hadia Tajik er ikke alene om å falle ned fra politikkens tinder. Hvorfor er det slik? Hvorfor er ikke oppegående mennesker i fremskutte posisjoner flinkere til å forstå sine omgivelser, til å erkjenne egne feil og stå ved dem? Kanskje de blir et produkt av våre oppfatninger og forventninger til dem. Til slutt tror de også selv på myten.

Hadia Tajik ble felt av myten om seg selv. Hun har i hele sin politiske karriere fremstått som intelligent, godt forberedt, effektiv, politisk smart, velformulert og god i debatter. I sum: En talentfull stjerne som mange antok ville ende som partileder og statsministerkandidat. Hun kunne ikke tillate at forhold i hennes fortid skulle stoppe karrieren, og trodde at hun kunne styre også denne saken.

Dekkoperasjonen felte henne

Rådgivere i krisekommunikasjon har ett grunnleggende råd når politikere eller andre offentlige personer opplever at tidligere feilgrep eller privat grums graves frem: Legg frem alt med en gang. Ikke skjul, ikke bortforklar, ikke angrip dem som stiller spørsmål ved det du har gjort. Det er bedre med én enkelt nyhetssak som forteller alt, enn en rekke daglige oppslag hver gang mediene greier å grave frem enda mer fra fortiden din. Det bidrar bare til å holde saken levende.

En av lærdommene etter Watergate-skandalen i USA ble oppsummert i uttrykket «it’s not the crime, it’s the cover up». Selve forbrytelsen var ille nok i seg selv, men forsøket på å skjule og bortforklare gjorde skandalen enda større. Til slutt måtte Nixon trekke seg som president i vanære.

Et ferskere eksempel er britenes prins Andrew som trosset rådgivernes bønn om ikke å stille opp i et fjernsynsintervju for å forklare sin rolle i Epstein-saken. Sjelden har seerne vært vitne til en tilsvarende nedsmelting. Manglende forståelse av egen rolle og samfunnet rundt ham førte til hans fall. Han ble fratatt titler, inntekt og all ære.

Les også

Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

Les også

Hva nå, Hadia Tajik?

Angrep ikke alltid best

Her hjemme trakk Hadia Tajik seg til slutt både som statsråd og nestleder i Ap etter at hun lenge forsøkte å forklare, bortforklare og delvis unnskylde sine handlinger. Med ett ble hun en del av det pågående narrativet om grådige politikere som mesker seg med romslige ordninger både innenfor og utenfor regelverket. Noen må til og med sone i fengsel for sine synder. Hadia Tajiks synder var ikke i straffe­lovs­kategorien, men hun var redd for å bli assosiert med de andre falne, politiske stjernene. Derfor forsøkte hun å styre dagsordenen. Men feilet.

I stedet for å legge frem alle opplysningene med en gang, valgte hun en strategi hvor hun gikk til angrep på mediene, deres angivelig umodne arbeidsmetode og det hun trodde ville bli et oppslag i Aftenposten. Hun mobiliserte sine venner på Facebook til å distribuere sitt angrep på avisen. Resultatet ble en heftig meningsutveksling mellom henne og Trine Eilertsen, sjefredaktør i Aftenposten. Hadia Tajik kom i alles søkelys. Deretter presenterte VG sine avsløringer, og andre medier fulgte opp med nye momenter. Til sammen ble det en mediebølge som ikke lot seg stoppe, og som veltet en lysende politisk karriere over ende. I alle fall foreløpig.

Ikke gi Solvang grillkull

«Gi meg de rene og ranke», skrev Rudolf Nilsen, arbeiderbevegelsens poet. Forventer vi at våre politikere er rene og ranke, uten lyter og uten fortid? Nei, vi vil ikke ha politikere som ikke gjør feil. Vi vil ha politikere som kan innrømme at de har gjort feil.

I stedet for en øvelse i selvrefleksjon blir den norske politiske debatten oftest en pekeøvelse. Det er viktigere å peke fingeren på motstanderens feilvurderinger i fortid enn å peke på hva en selv vil gjøre i fremtiden.

Det er ikke enkelt å innrømme at en har gjort feil når Fredrik Solvang med sitt truende smil retter fingeren mot deg i NRKs debattprogram. Ingen misunner dem som opplever ulvesmilet mens de venter på hva han kommer til å konfrontere dem med. Kanskje hadde det da vært bedre om politikere med en uryddig fortid bare sa: «I dag skjemmes jeg over det jeg gjorde den gangen.» Dermed kunne saken vært ferdigsnakket, og Fredrik Solvang hadde vært uten mer kull til å grille politikeren med.

Hard Olav Bastiansen er også lokalpolitiker for Stavanger Høyre. Red.mrk.

Publisert: