Pride er ikke for redaktører i Aftenbladet

MANGFOLD: Debattredaktør i Aftenbladet, Solveig G. Sandelson må gjerne la være å gå i parade. Jeg klarer ikke helt å se hvem som skal ha presset noen til å delta på Pride.

Innsenderen mener debattredaktør Solveig S. Sandelson er heldig som kan snakke om Pride og problemene skeive møter på en slags teoretisk avstand.

Debattinnlegg

  • Karoline Skarstein
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Hun må gjerne rygge når hun i fem-seks dager hvert år kan risikere å møte på et Pride-flagg i sentrum av Stavanger. Og det er helt klart mulig å droppe Pride-feiringen, samtidig som man ønsker skeive gode trygge liv. Det jeg dog savner er en diskusjon om hvordan vi kommer dit. Hvordan vi skal løse problemstillinger både jeg og Solveig G. Sandelson sikkert er helt enige om at bør jobbes med.

Avisen prioriterer rart

Dette virker til å være et tilbakevendende problem blant Aftenbladets redaktører. Nylig, da bystyret i Stavanger løftet frem hets og mobbing av skeive i stavangerskolen, var Aftenbladet mest kritisk til at skeive skulle inn i skolen og snakke til elevene. Da det i vinter kom frem at noen transpersoner bruker et nettlesertillegg for å skåne seg mot hets på internett, var Aftenbladet mest opptatt av å fortelle hvor totalitære transpersoner tross alt var.

Når det nå ikke engang skal arrangeres en parade, skriver Aftenbladets debattredaktør at man jo må få slippe å gå i den. Og hun stempler til og med deler av bevegelsen som autoritær.

Noe av det første som møtte meg da jeg flyttet til Stavanger for tre år siden var nyhetssaker om at et lesbisk ektepar i Sandnes hadde fått boligen ramponert, og tilgriset med trusler, etter at de flagget med regnbueflagget. Året før der igjen ble to menn banket opp i Stavanger fordi de holdt hender.

Risikoen for at lignende skjer meg eller nære skeive venner er relativt lav, men den er likevel høy nok til at jeg aldri klarer å gi slipp på frykten. Den er høy nok til at jeg alltid tenker på det. Til at det begrenser friheten min. Og jeg har vært livredd, altfor mange ganger allerede.

Er jeg en frik?

Sist jeg ble angrepet på gaten i Stavanger, var jeg på vei opp Klubbgaten. Klokken var rundt halv seks en lørdag og jeg skulle på MGP-fest. Utenfor kontorbygget til Aftenbladet møter jeg på en guttegjeng hvor en griper tak i kjolen min, mens de andre sperrer veien for meg. De spør om jeg er «Faggot». En spytter mot meg. Og jeg tenker at hvis de slår nå, må det i alle fall være noen som ser det og som kan skaffe hjelp. De sekundene gjør noe med en. Man føler seg så ufattelig liten, så verdiløs. Og i mitt eget hue blir eg minnet på at jeg er en frik. At jeg ikke bør være som jeg er. At det er meg det er noe galt med. Selvsagt kan ikke jeg gå gjennom sentrum en lørdag i paljettkjole og forvente å få gå i fred. Folk liker ikke sånt, folk liker ikke meg.

Og når jeg endelig kommer meg fri fra dem og setter fart oppover, har jeg mange øyne på meg. Folk har lagt merke til at noe skjer i enden av gaten. Men jeg er likevel alene. Og det er dessverre bare en av mange hendelser som både jeg og andre skeive, kanskje nå spesielt transpersoner, kan fortelle om.

En dag med trygghet

Og jeg vet at selvsagt vil de aller fleste tenke at det er ugreit. «Slik skal vi ikke ha det i vår by», sier man gjerne. Jeg har hørt den selv, hauger av ganger. Men det skjer, gjentatte ganger. Skeive ropes etter, vi spyttes etter, vi snikfotograferes, og noen ganger blir det også voldelig. Pride er motsatsen til alt dette. Det er for mange den ene dagen hvor man kan føle seg trygg i sentrum. Det er den dagen hvor vi går sammen, slik at ingen skal trenge å frykte for å bli angrepet fordi deres eksistens er provoserende for verden.

Pride er ikke for heterofile cis-folk. (Cis betyr mennesker som føler kjønnet de fikk tildelt ved fødsel samsvarer med det kjønnet de opplever å ha red.anm.) Pride er ikke for redaktører i Aftenbladet. Paraden er ikke ment å skulle behage. Vi går ikke på nåde. Vi går vel vitende om at mange av oss kun har denne ene dagen. Det er helt fritt å la være, og det er helt fritt å gå med oss. Det er ingen som presser deg. Du kan kanskje kjenne på det sosiale presset, du kan kanskje føle at det i dag er ansett som forventet å stå opp for skeive, og takk og pris for det. Men du kan gjerne bli hjemme.

Du har et luksusproblem

Men husk på at du er heldig som kan overse det. Du er heldig som kan snakke om problemene våre med en slags teoretisk avstand. Du er heldig som kan se opp på Pride-flagget og bry deg aller mest om hvor mye det plager deg. Du er privilegert. Du har i tillegg mediemakten til å skrive om nesten hva enn du vil i en av Norges største aviser. Og i stedet for å skrive om problemene du faktisk er innom, nå under Pride, velger du å skrive om deg selv. Og hvor synd det er på deg og andre som synes det er litt styrete med parade, selv et år hvor paraden er avlyst.

Paraden er ikke ment å skulle behage. Vi går ikke på nåde. Vi går vel vitende om at mange av oss kun har denne ene dagen. Det er helt fritt å la være, og det er helt fritt å gå med oss.

Les også

  1. Det er ned­slåande. Det er ikkje til å tola

Publisert:
  1. Pride
  2. LHBT
  3. Mobbing
  4. Solveig G. Sandelson
  5. Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Cupfinalekongen gnistret da Viking slo RBK. Nå venter Kongsvinger

  2. – Fest løse gjenstander

  3. Denne uka måtte flere ut med 3000 kroner for bruk av et slikt skilt

  4. Rengjør utstyr før og etter bruk, rådes vi på treningssentrene. – Ikke nødvendig, mener FHI

  5. Viking-børsen: «Verdens beste trønder»

  6. Slik mistet Steinkjerringa nesa