Klima og miljø – for lang varslingstid

DEBATT: Stortingsvalget 2021 er forbi. Det er på tide å bli opptatt av langsiktige spørsmål.

«Vi har i år globalt erfart ekstremvær, tørke og flom», skriver Arild Vøllestad.

Debattinnlegg

  • Arild Vøllestad
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Forurensningsfarene har de vestlige industrisamfunn fått klare signaler om siden slutten av 1960-tallet. Disse signaler ble lenge, og blir delvis fortsatt, opplevd som en torpedo mot den kollektive tilfredshet over etterkrigstidens økonomiske vekst (som vitterlig løftet mange ut av fattigdom). Ikke minst Arbeiderpartiet og Høyre - i dag kalt styringspartier - reagerte med bagatellisering. Gjerne ledsaget av mantraet «det nytter ikke å stoppe utviklingen».

De fleste politikere er velmenende, men de er avhengige av årvåkne holdninger i folket.

Tatt for lang tid

Men det fantes spede motrøster. Jeg husker en artikkel i Dag og Tid rundt 1970 av Ingjald Ørbeck Sørheim, som visstnok tilhørte Arbeiderpartiets tenkeloft. Artikkelen hadde tittelen «Arbeidarpartiet må velja». Nå har partiet gradvis, etter interne dragkamper, valgt å erkjenne at miljø- og klimatruslene må møtes med politiske tiltak. Men det har tatt for lang tid.

Jeg har aldri stemt Høyre, men regner Kåre Willoch som en klok mann. I 1996 gav han ut boken «En ny miljøpolitikk». Sitat: «Politikken blir mindre preget av forsøk på å få velgerne til å tenke langsiktig, og mer preget av det som politikerne tror er velgernes preferanser for øyeblikket». Dette ble dessverre tydelig også i årets valgkamp. Dessuten opplevde vi partienes forsøk på å lokke til seg velgere heller enn å fremme nødvendige, men upopulære saker. For selv om teknologi kan løse noen problemer, vil etterlevelse av Parisavtalen og FN’s klimapanels anbefalinger måtte medføre begrensninger på vår individuelle frihet.

Vi har i år globalt erfart ekstremvær, tørke og flom. Pluss hele tiden et langsomt og snikende tap av artsmangfold. Et vel av forskningsresultater understreker farene, selv om detaljer kan diskuteres. Men en ting er opplysning, noe annet er egeninteresse. De fleste politikere er velmenende, men de er avhengige av årvåkne holdninger i folket. Eller som Willoch skriver: «Fordi opinionen styrer politikken mer enn politikken styrer opinionen, er miljøbevegelsens arbeid for å vekke opinionen uunnværlig».

Motkreftene er sterke

I boken satte Willoch mange skap på plass, med relevans langt utenfor hans eget parti. Men det er et kvart århundre siden. Noe positivt har skjedd, men motkreftene er sterke. Ennå er kriseforståelsen i de brede lag for svak, og de politiske tiltak utvikler seg for sakte.

Publisert:
  1. Debatt
  2. Kåre Willoch

Mest lest akkurat nå

  1. Oilers vinner en skikkelig slitematch i Fredrikstad

  2. – Steng Englandskabelen

  3. Menyen for 150-ugå i Sandnes er klar

  4. Bruker du en av disse medisinene? Da skal du ha en tredje vaksinedose

  5. – Trygve Slagsvold Vedum bør vente i to år

  6. Knut Arild Hareide inn­rømmer sine «unn­latelses­synder». Nå for­later han riks­politikken