Den store, sterke kommunen

KRONIKK: Alle nye henvendelser til Stavanger kommune fra tidligere barnevernsbarn skal besvares med et tilbud om et møte.

«Selv om kommunen sjelden kan imøtekomme alle forventninger, så skal forventningen om en kommune som etterlever sine verdier – å være åpen og å være nær – kunne møtes», skriver Per Kristian Vareide, kommunedirektør i Stavanger.

Debattinnlegg

  • Per Kristian Vareide
    Per Kristian Vareide
    Kommunedirektør, Stavanger kommune
Publisert: Publisert:

Stavanger Aftenblad har gjennom egne reportasjer og etterfølgende debattinnlegg satt søkelys på hvordan enkeltmennesker som har hatt vanskelig oppvekst og tapt barndom, opplever møtet med Stavanger kommune.

Fortellingen handler om den svake part i møtet med den store, sterke. Kritikken mot kommunen handler om manglende imøtekommenhet, manglende forståelse og rigid regeltolkning. Kommunen karakteriseres som iskald i møte med tidligere barnevernsbarn.

Les også

Advokat Evelyn Egeli: «Hvilket signal sender kommunen ved å gå frem på denne måten?»

Les også

Solveig G. Sandelson: «Store, sterke kommunen»

Ny og bedre kontakt

Vi mener kritikken må lyttes til, og at kommunen kan møte enkeltmennesker på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Vi mener at enkeltmennesker som har opplevd en vanskelig oppvekst, alltid må få ha et personlig møte med kommunen, og ikke bare henvises til skriftlige henvendelser. Vi vil derfor ha som en fast rutine at alle nye henvendelser til kommunen skal besvares med et tilbud om et møte.

Vel så viktig er det at et slikt møte ikke skal ha preg av forberedelse til rettslige prosesser, men rett og slett er et møte mellom mennesker som har opplevd en vanskelig oppvekst og en lyttende og empatisk kommune.

Selv om kommunen sjelden kan imøtekomme alle forventninger, så skal forventningen om en kommune som etterlever sine verdier – å være åpen og å være nær – kunne møtes.

Innrømme feil

Kommunen beskrives ofte som et nesten umenneskelig system, men realiteten er at kommunen består av mennesker som daglig gjør sine oppgaver etter beste evne. Å gjøre feil er menneskelig, selv om profesjonalisering, kunnskap, rutiner og prosesser skal redusere risikoen for det.

Mange oppgaver krever også utøvelse av skjønn, det å gjøre valg der det ikke forekommer åpenbart riktige svar, eller at det er en iboende risiko for at en ikke vet på forhånd hva som er det gode valget. Derfor bør også kommunen lytte til erfaringer og bruke dette for å bli bedre.

Terskelen for å beklage eller be om unnskyldning bør heller ikke være høy. Å innrømme feil betyr ikke nødvendigvis at vi har gjort en dårlig jobb. Feil skjer fordi det er vanskelig å alltid vite hva som er det rette.

Kommunedirektøren har fått i oppdrag av ordføreren å legge fram en sak om en eventuell ny «oppreisningsordning».

Vanskelig område

Det er sikkert derfor også vanskelig å forstå at kommunen avviser så mange krav om økonomisk oppreisning. Dette er et vanskelig område av flere grunner.

Det ene er at man bare i begrenset grad kan bruke skjønn, fordi risikoen for forskjellsbehandling da øker. Lik behandling etter likhetsprinsippet må ligge til grunn i alle slike saker.

Det andre er at det er skade som gir rett til erstatning slik lovverket er i dag, og det må være en sannsynlig sammenheng mellom det kommunen har gjort, eller ikke gjort, og den skaden noen har blitt påført. I dette ligger det at det ofte er svært sammensatte og komplekse sammenhenger som krever sakkyndig – både medisinsk og juridisk – og gjerne uavhengig vurdering.

Det er derfor slike saker gjerne havner i retten, både fordi de skaper presedens og fordi en uavhengig vurdering foretas. Ulempen med dette er jo at regelen om at bevisbyrden påhviler den som fremmer krav kan oppleves som urettferdig og en høy terskel for å få gjennomslag.

Dette kunne vært løst gjennom endringer i lovgrunnlaget. Det er det eventuelt Stortinget som må gjøre. Eller det kan opprettes nasjonale ordninger der kravene til bevis kan reduseres. Hvis dette ikke er en nasjonal ordning, vil igjen kravet til likebehandling ikke tilfredsstilles.

En egen ordning?

Flere har pekt på en ny «oppreisningsordning» som en mulig løsning. Stavanger kommune har sammen med andre kommuner i Rogaland tidligere hatt en kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller fosterhjem under barnevernets omsorg før 1. januar 1993. Ordningen gjaldt først for perioden 2006–2008, senere 2015–2017.

På mange måter var dette en banebrytende ordning. Den var politisk vedtatt, og den baserte seg mer på et moralsk enn et juridisk ansvar. Ordningen var rettet inn mot mennesker som var blitt plassert av kommunen på omsorgsinstitusjoner der et granskningsutvalg hadde avdekket kritikkverdige forhold.

Per i dag har vi ingen slik ordning, og kommunen må vurdere erstatningskrav fra tidligere barnevernsbarn etter det lovverket som gjelder.

Hvis kommunen skal ta et utvidet ansvar ut over det som gjelder etter loven må en ny oppreisningsordning vurderes. Den må igjen ivareta likhetsprinsippet i behandlingen. Det må derfor beskrives hvem ordningen gjelder for, hvilke kriterier som ligger til grunn og hvordan kriteriene skal vurderes.

Kommunedirektøren har fått i oppdrag av ordføreren å legge fram en sak om en eventuell ny «oppreisningsordning», herunder også som regional ordning, til politisk behandling i løpet av våren.

Les også

Erstatning for tapt barndom: Nesten alle får nei

Les også

Alle erstatningskrav avslått: – Fryktelig tilfeldig og lite verdig

Les også

Jussprofessor mener erstatningskravene blir feilbehandlet

Les også

Opposisjonen i Sandnes vil ha ny oppreisningsordning

Les også

Erstatningskrav for tapt barndom: Sandnes vil styrke veiledningen

Les også

Helge Bjørnestad: – Jeg kjenner i ryggmargen at noe er galt. Disse menneskene møter en betongvegg

Les også

Stavanger kommune dømt til å betale kvinne 1,7 millioner i erstatning

Les også

Kvinnen ble tilkjent 1,7 millioner i erstatning – det vil ikke Stavanger kommune godta

Les også

Kronikk fra seks veteraner: «Verdighet og oppreisning»

Les også

Disse seks er skremte og sjokkerte. Nå ber de politikerne skifte kurs

Les også

Opposi­sjonen i Stav­anger vil ha anken til poli­tisk be­hand­ling

Publisert:
  1. Stavanger kommune
  2. Erstatningskrav
  3. Barnevern
  4. Per Kristian Vareide

Mest lest akkurat nå

  1. Therese har laget festdrakt av gardiner og duker: – Det er dette jeg brenner for

  2. Bussjåfør og flere passasjerer slått

  3. De ble fra­tatt sønnen sin av barne­vernet. Så finner helse­syke­pleier en urovekkende kul på lille­brorens hode

  4. – Jeg har måttet si nei til mange

  5. Meteorologen med varm beskjed: Slik blir 17. mai-været i Rogaland

  6. Jussprofessor: – Kan se ut som politidistriktet har gått for hardt ut