Krigen i Ukraina utvider kjønnsgapet

KRONIKK: Ny FN-rapport viser hvordan krigen rammer kvinner i Ukraina.

24. mars invaderte russiske styrker Ukraina, men øst i landet har krigen mot russerne og separatister vart siden 2014. Her nærmer maskerte soldater uten kjennemerker – men med russisk aksent og biler med russiske skilter – lokale kvinner ved Perevalnoe på den annekterte Krym-halvøya.

Debattinnlegg

  • Malgorzata Hauge
    FN-sambandet i Stavanger
  • Ellinor Melbye
    FN-sambandet i Stavanger
Publisert: Publisert:

Russlands invasjon av Ukraina har rammet hele befolkningen og resultert i blant annet at 5,5 millioner mennesker (90 prosent kvinner og barn) har flyktet fra landet, og at 7,7 millioner (60 prosent er voksne er kvinner) er internt fordrevne.

Og Ukrainas kvinner og menn sine behov og prioriteter forandres i takt med at krigen fortsetter og er under stadig endringer.

Analysen i rapporten Rapid Gender Analysis er gjort av FNs kvinneorganisasjon og CARE International. Den viser hvordan kvinner rammes og kjønnsrollene endrer seg som følge av krigen, og at det er kritisk at den humanitære responsen tar hensyn til kvinner og menns ulike behov. Rapporten gir anbefalinger for hvordan dette kan gjøres.

Funn

Analysen viser hvordan kjønns-dynamikken endrer seg i denne krigen, og funnene er delt inn i tre hovedgrupper:

  • Krisen forverrer eksisterende kjønnsrelatert diskriminering. I de senere år hadde det vært betydelig framgang innen likestilling i Ukraina, selv om de lå langt bak et nordisk nivå. Men så kom covid-19-pandemien som økte forskjellene innen lønn, kvinner deltok mindre i det formelle arbeidslivet, og det var økning i vold i nære relasjoner. Og alle disse ulikhetene øker enda mer i den nåværende krigssituasjonen.
  • Krisen treffer kvinner hardere fordi de er eksponert på flere områder samtidig. Kvinner på flukt er utsatt for overgrep av ulike slag, og også i Ukraina er voldtekt brukt som krigsvåpen. Fordi mennene er utkalt i det militære, føler kvinnene på det stadig økende presset med å skaffe det mest nødvendige til hjemmet. Dette blir vanskeligere ettersom tiden går. Når kvinnene er offer for overgrep og urett av ulike slag, er ikke politiet lenger i stand til å beskytte dem og komme til unnsetning, da de har fått andre oppgaver.
  • Kvinner har hovedrollen i den humanitære responsen, men er i mindre grad involvert i beslutningene rundt det politiske og administrative. De er sjåfører, de sørger for medisiner og mat til sykehus og folk i nærmiljøet, og de står for omsorgen for sine barn og uføre familiemedlemmer. I en krigssituasjon blir beslutninger fattet raskt og på et høyt nivå, som regel innen de militære, og der befinner det seg stort sett bare menn. Mens på familie- og til dels nærmiljø-beslutninger er kvinnene inkludert.
Noen eldre menn, men hovedsakelig er det kvinner og barn som flykter fra Ukraina til Norge. Kjønnsfordelingen må få følger for hvordan flyktningene møtes.
Viktig at både det private
og offentlige i Norge tar inn
kvinnelig arbeidskraft og
tilbyr omskolering og trening.

Anbefalinger

Rapporten kommer med anbefalinger til donorer og humanitære ledere og aktører. Og disse anbefalingene sikrer at det tas hensyn til kjønnsperspektivet når det gjelder risiko, sårbarhet og kompetanse i det videre hjelpearbeidet.

Mange av anbefalingene er generelle og dekker naturlig nok hele befolkningen. De peker blant annet på viktigheten med å nå alle sårbare grupper, og at informasjon er vitalt og bør bli gitt i alle medier, både på nettet og på papir, og ved direkte kommunikasjon.

Det kommer for tiden mange ukrainske flyktninger til Rogaland, og de aller fleste er kvinner med barn, så mange av anbefalingene i rapporten kan med fordel brukes av våre myndigheter også. Noen av de viktigste anbefalingene som går direkte på kvinner er følgende:

  • Sørg for at store tilfluktsrom har kjønns- eller familie-segregerte avdelinger, med delte toaletter og vaskeavdelinger.
  • Etablering av mottak og klinikker for kvinner som har vært utsatt for seksuell relatert vold, spredning av kunnskaper om dette, og hurtig oppstart av rapportering, etterforskning og forebygging.
  • Det er viktig for både det private og offentlige å ta inn kvinnelig arbeidskraft i denne krisesituasjonen, gi internt fordrevne muligheter til omskolering og trening og å skape så mange arbeidsplasser som mulig for denne gruppen.
  • Internt fordrevne må få startpakker med alt nødvendig for å starte på nytt, og alle kvinner må ha tilgang til forsyninger av artikler som sanitetsbind.
  • Humanitære aktører må prioritere kvinnelige kompetente ledere, og kvinnene må blir hørt i beslutninger som har direkte med deres liv å gjøre.
  • FN og de ukrainske myndigheter må ta med kvinnenes sivile samfunn i koordinerings- og plan­leggings­prosesser.

Dette er anbefalinger som er viktig i den krisesituasjonen som Ukraina er i nå, for at den humanitære responsen skal ta hensyn til jenter og kvinners behov. Men det er også viktig at mye av dette fortsetter i lang tid etter at bombene har sluttet å falle.

Det er nemlig ikke bare et spørsmål om kvinners overlevelse de nærmeste månedene, men om å sikre dem en verdig, sikker og likestilt plass i den nye Ukraina som de skal være med å bygge for fremtiden.

Publisert:

Krigen i Ukraina

  1. Ukraina: Én person drept i rakett­angrepet mot Kyiv

  2. Klar beskjed fra by som kan bli Russlands neste mål: – Vi er klare

  3. Eksperter tror ikke Putin vil bruke atom­våpen

  4. Macron sier seg villig til nye sam­taler med Putin

  5. Ny FN-rapport viser hvordan krigen rammer kvinner i Ukraina

  6. Massedød av delfiner i Svartehavet koples til krigen

  1. Krigen i Ukraina
  2. Kjønn
  3. Likestilling
  4. Krigen i Ukraina
  5. FN