Å være hjemme i helgen er ofte viktig i behandlingen av spiseforstyrrelser blant barn og unge

DEBATT: For de aller fleste barn og unge med spiseforstyrrelser er det viktig å være hjemme med familien i helgene. Helgeåpne døgnposter for denne gruppen er ikke god ressursutnyttelse.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Spiseforstyrrelser har økt under pandemien både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å nyansere bildet av behandlingen som gis i spesialisthelsetjenesten, slik at det føles trygt å søke hjelp så tidlig som mulig.

Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vil sørge for at helseforetakene tilbyr døgnbehandling for barn under 13 år også i helgene. Stavanger Aftenblad skriver i sin leder 27. mai at dette bør være en selvfølgelighet, og Olaug Bollestad sier at helgestengte sengeposter for barn setter umenneskelige krav til foreldre. Hva sier fagfeltet? Hva er god og trygg behandling av spiseforstyrrelser hos barn og unge?

Les også

Syke barn skal ha hjelp

Mangle flere sliter nå

Forekomsten av spiseforstyrrelser blant barn og unge har økt nasjonalt med 46 % under pandemien. Pasientene er også yngre, med mer alvorlig problematikk. Dette er likevel lidelser som er godt kjent i psykisk helsevern for barn og unge ved BUPA Stavanger, etter at det har blitt bygget opp kompetanse på dette både i Rogaland og resten av landet. Det er dermed primært pasientmengden som har utfordret kapasiteten til tjenestene de siste årene, ikke manglende kunnskap.

Misnøye med egen kropp har blitt mer utbredt blant hos barn og ungdommer. For noen kan dette utvikle seg til et spiseproblem, gjerne i sammenheng med vanskelige følelser. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og atferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt og går utover daglig fungering. Spiseforstyrrelser er som oftest forbundet med betydelig ambivalens, noe som kan heve terskelen for å søke hjelp.

Forebygging av spiseforstyrrelser er viktig, og på Barn og unges helsetjeneste kan man se hva fastlege, skole, helsestasjonen, PPT, barnevernet og andre kan bidra med. Interesseorganisasjoner som Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) tilbyr også kurs og samtaler. Ved tegn til spiseforstyrrelse bør BUPA involveres. Alvorlige spiseforstyrrelser er sjeldne, men kan ha dramatiske konsekvenser. Vi har virksomme tiltak for spiseforstyrrelser med ulik alvorlighetsgrad, og sannsynligheten for å bli frisk henger tett sammen med hvor tidlig man får hjelp. I BUPA vil barn og unge som henvises med spørsmål om spiseforstyrrelser alltid prioriteres og få kort ventetid.

Les også

Ber regjeringen sørge for tilbud også i helgene: – Disse barna må ha stabilitet

Behandling er et familieprosjekt

Spiseforstyrrelser rammer gjerne hele familiesystemet. Tilfriskning er et felles arbeid, der familien og helsepersonell jobber sammen mot bedring. I BUPA Stavanger benyttes fortrinnsvis familiebasert Behandling (FBT) for barn med spiseforstyrrelser. Dette er førstevalget i nasjonale retningslinjer. For eldre ungdommer velger man gjerne en kognitiv tilnærming til behandling (CBT-E).

I FBT får foreldre ansvaret for å re-ernære barnet sitt. Dette kan være tøft for familien, men er den modellen som har vist best effekt, og behandlere ved BUPA gir veiledning underveis. De fleste får oppfølging på poliklinikk mens de går på skolen og bor hjemme, og spiseforstyrrelsen får dermed ikke komme i veien for selve livet. Behandlingen pleier å virke godt, og vi tilpasser forløpet til den enkeltes behov og livssituasjon.

For noen få trengs et opphold på sengepost. De som har behov for innleggelse er alvorlig kroppslig svekket, og da kreves ekstra tett oppfølging i en periode. På sengepost gir vi også behandling etter FBT-prinsipper, og man trener på ferdighetene som familiene trenger når de blir skrevet ut og skal jobbe videre sammen med poliklinikk. Hvis barnet er under 13 år, har familien permisjon i helgen.

Les også

Barn med spiseforstyrrelser sendes hjem: – Foreldre får et umenneskelig ansvar

Tiden hjemme er verdifull

Vår erfaring er at tiden hjemme i helgene er en viktig mulighet til å teste ut strategier uten vår hjelp. Mange synes det er krevende og skummelt i starten, men opplever etter hvert styrke og mestring i det å gradvis kunne ta kontrollen over sykdommen. Familiene kan i tillegg følges også i helgene når det er behov for det, enten av lege eller miljøterapeut på dagtid, eller ved å overføres til ungdomsposten. Det siste gjøres svært sjeldent. Også ungdom over 13 år har ofte permisjoner hvor de sover hjemme. Kun et fåtall av barn som er innlagt på post får mat via sonde, da de fleste velger å spise selv.

Vår erfaring er at det eksisterende behandlingstilbudet er rigget for å hjelpe raskt. Vi har kompetente behandlere i poliklinikk som samarbeider tett med sengepostene ved behov. Dette fungerer godt for de aller fleste. For å optimalisere tilbudet har vi bedt om ressurser til å opprette et intermediært tilbud i form av en dagpost. Den skal gi et intensivert tilbud til familier som trenger mer enn et par timer i uken, men som ikke trenger innleggelse hele døgnet. Vi mener at dette vil være en bedre utnyttelse av ressursene BUPA enn helgeåpne døgnposter for de minste. Det er også en kunnskapsbasert modell som griper mindre inn i barnas hverdag, samtidig som det øker kapasiteten for behandling. Slik ønsker vi å fortsette en faglig utvikling i BUPA Stavanger som vi tror vil gjøre flere barn og unge med spiseforstyrrelser fortere friske.