Nå er det vanlige folks tur til å be­tale for olje­leting

KRONIKK: Alle vil spare penger for vanlige folks skyld. Men ulønnsom oljeleting må de vær så god betale for.

Oljefeltet Wisting i Barentshavet nord for Finnmark skal opereres av Equinor og Lundin Energy. Utbyggingssøknaden er ventet mot slutten av 2022, i tide til å nyte godt av den ekstraordinære oljeskattepakken. Uten den ville feltet ikke ha vært lønnsomt – for selskapene.

Debattinnlegg

  • Sigrun Gjerløw Aasland
    Sigrun Gjerløw Aasland
    Daglig leder, Miljøstiftelsen ZERO
Publisert: Publisert:

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har nylig bestått Finansdepartementets lynkurs i nei. Han snakker og skriver, på inn- og utpust, om renter, nøkternhet og nedskjæringer. Han får støtte fra nesten alle politikere, som også vil spare.

Finanspolitikerne har lest de samme rapportene som lederne på World Economic Forum i Davos, og frykter en dårlig kombinasjon av inflasjon, investeringsstopp og ledighet like mye som de frykter en spiral av pris- og lønnsvekst alle taper på. Det er mange dårlige nyheter på en gang.

Alt blir dyrere

Da er det en ekstra vanskelig oppgave å skulle forklare folk at vi må spare penger nå fordi det er så gode tider. Mange synes jo ikke tiden vi lever i er spesielt god. Tvert imot. Alt er dyrt, og dyrere skal det bli. Det er grunn til å tro at matprisene vil fortsette å stige, og strømprisene vil forbli høye. Det skjer mot et bakteppe av økende økonomiske forskjeller. Det er lett å forstå at folk blir provosert av både virkelighetsfjerne regnestykker og høye strømpriser.

Det er likevel helt sant, som regjeringen sier, at høyere rente rammer skjevt. For å bremse prisveksten er det Sentralbankens jobb å sette renta opp når presset blir for stort. Poenget med høyere rente er å moderere forbruket og dermed også senke temperaturen i økonomien, som igjen skal senke prisene. Problemet med høyere rente er i tillegg at vanlige folk, de som typisk har mye boliglån, merker det mest.

Det er flere grunner til at prisene presses oppover. Høye gasspriser fortsetter å påvirke pris på strøm, gjødsel og det meste annet, som igjen øker offentlige utgifter til strømstøtte og landbruksoppgjør. Forsinkelser i internasjonale leveringskjeder, både på grunn av nedstenging i Kina og krigen i Ukraina, forårsaker mangler og full stans i mange leveringskjeder. Flere kriser trekker i samme retning: Alt Blir Dyrere.

Unntaket

Men det er en annen viktig bidragsyter til press i norsk økonomi, en som vi snakker mindre om: Det er full fyr i oljebransjen. På statens regning. Eller vanlige folk, da.

For mens alt må spares og renta økes, er det ett område som visstnok må ha full forutsigbarhet, og det er den delen av økonomien som går aller best. Det prosjektplanlegges og søkes på spreng på norsk sokkel, og landets beste ingeniører går for full kapasitet. Årsaken er den rause skattepakken Stortinget vedtok i 2020, for å holde farten oppe i møte med lave oljepriser og slakk økonomi.

Pakken gjelder fortsatt, selv om bildet nå er helt motsatt: høye oljepriser og stram økonomi. Gunstige skattebetingelser er riktignok midlertidige, men gjelder for investeringer i 2021 og 2022, samt alle nye prosjekter der utbyggingsplanen (PUD) er lagt frem før 1. januar 2023 og godkjent før 1. januar 2024. For disse prosjektene gjelder skatteregimet frem til produksjonsstart. Dette gir selvsagt en boom av søknader akkurat i år, også på investeringer som ikke kommer til å bli satt i gang før om flere år.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener det er viktig at vi leter etter mer olje nå. Det er rart, for regningen for de stadig dyrere ingeniørene går rett til LOs medlemmer i form av stivere priser og høyere rente.

Ikke bare er gode råd dyre,
de brukes også på feil sted.

Trenger ingen nye felt

Få eller ingen foreslår å stenge ned olje- og gassproduksjon nå. Krigen i Ukraina gjør at Europa og verden trenger norsk olje og gass. Men ingen nye felt som planlegges i år, har noen som helst effekt på den kortsiktige energikrisen vi står i. Vi trenger heller ingen nye felt, faktisk tåler vi det ikke, sier Det internasjonale energibyrået (IEA).

Gjeldende oljeskattepolitikk innebærer likevel at vi antakelig kommer til å sette i gang oljeleting som ikke er lønnsom, som ikke forsyner verden med energi før om ti år, og som bidrar til økte utslipp. Regningen? Den går til vanlige folk i form av innstramminger og økte renter.

Høyere priser på alt gjør også det grønne skiftet dyrere enn det trenger å være. Batterifabrikker, havvindaktører og maritim sektor ønsker seg mange av de samme ingeniørene som oljebransjen nå støvsuger markedet for. Ikke bare er gode råd dyre, men de brukes altså på feil sted.

Omstillingsavgift

Hva kan vi så gjøre med dette? Vi kunne selvsagt fremskynde utfasing av skattepakken, fordi forutsetningene er helt annerledes enn de var da den ble vedtatt. Alternativt kunne vi innføre en varslet omstillingsavgift på produksjon av olje og gass. Det ville ha bidratt både til å bremse aktiviteten, og med sårt tiltrengte penger til grønn teknologi. Det kommer også til å bli en absolutt nødvendighet å videreføre strømstøtte til vinteren. Og det må bli billigere å velge grønt, dyrere å velge fossilt.

Vi trenger ikke nye oljefelt, og vanlige folk har ikke råd til dem, kunne vi sagt. Vi kunne bestemt at petroleumsnæringen ikke får flere skattefordeler, tvert imot. Det ville være mest sannferdig, rettferdig og fornuftig.

Men det er kanskje neste modul i Finansdepartementets opplæring.


Publisert:
  1. Oljeinvesteringer
  2. Økonomi
  3. Norsk sokkel
  4. Zero

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant

  5. Haaland gjør som Zlatan

  6. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget