Økende forskjeller gir utslag i matboksen

DEBATT: Skolemat gir næring for læring, utjevner forskjeller og styrker fellesskapet.

«Vi ser stadig forsøk på å sette skolemat og læring opp mot hverandre. Det må det bli slutt på», skriver Kari Nessa Nordtun.

Debattinnlegg

  • Kari Nessa Nordtun
    Kari Nessa Nordtun
    Ordfører i Stavanger (Ap)
Publisert: Publisert:

I Stavanger deltar tre skoler i et prøveprosjekt med gratis skolemat.

Tilbakemeldingene fra skolene og elevene er svært gode. Med regjeringsskifte til høsten vil flere barn og unge få denne muligheten – i hele landet.

Selv vokste jeg opp med en mor og far som sendte meg på skolen med en god og sunn matpakke. Det samme fikk de fleste klassekameratene mine. Matpakkekulturen står fortsatt sterkt i Norge, men økende forskjeller gir utslag i matboksen, og det er barna med tomme matbokser som må betale prisen – både på kort og på lang sikt.

Arbeidsro og bedre prestasjoner

De siste årene har lærere i norske klasserom rapportert om økende uro i norske klasserom. I en undersøkelse utført av Norstat utført i 2017 sier 51 prosent av de ansatte i grunnskolen at de daglig eller flere ganger i uken opplever at elever er ukonsentrerte fordi de ikke har spist tilstrekkelig mat i løpet av skoledagen. Det er ingen grunn til å tro at antallet er lavere nå fire år senere – og åtte år etter Høyre og Frp fjernet skolefrukten.

Det er også hevet over enhver tvil at sultne mager i klasserommet gir dårligere konsentrasjon, og svekker læring og kognitiv utvikling. Flere studier viser at det er en klar sammenheng mellom usunne levevaner og lave skoleprestasjoner. Og som alltid er det barn fra lavinntektsfamilier som kommer dårligst ut av det.

Like muligheter for et godt liv

For Arbeiderpartiet, og for meg, er det et overordnet samfunnsoppdrag å sikre like muligheter for alle barn. Like muligheter til å nå sitt potensial – sine drømmer og mål. Til å fullføre skolen, ta høyere utdanning. Til å skaffe seg inntekt og forsørge seg selv gjennom livet.

I Sverige har de hatt skolemat siden 1940-tallet, og ny forskning fra Sverige viser at de barna som fikk skolemat gjennom grunnskolen, i snitt er en hel centimeter høyere, og har både høyere utdanning og inntekt senere i livet. Jeg hadde trodd og håpet at også Høyre ville synes dette var viktig. Og jeg er glad for at Stavanger Høyre i sitt program for 2019–2023 også innså viktigheten av skolemat.

I et intervju i en artikkel i Aftenbladet forrige uke hvor utdeling av smoothie før skolestart sauses sammen i et ønske fra Høyre om å unngå skolemat på skolen, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H): «Foreldre kan smøre matpakke, men ikke alle foreldre er dyktige pedagoger som kan hjelpe barna til å lese og regne godt.» Det er så en ovenfra og ned-holdning og en så tydelig manglende virkelighetsforståelse om samfunnet vårt at jeg knapt tror det jeg leser. For å være veldig tydelig:
Gratis mat på skolen er ikke hjelp til foreldre som ikke gidder. Det er hjelp til barn som ikke får.

To sider av samme sak

For tre år siden besøkte jeg Helsingborg i Sverige for å lære mer om skolemat sammen med partikollegaer. Det var en imponerende oppvisning i hvordan skolemat bidrar til gode matvaner, mer energi og lærelyst, men også sterkere fellesskap. Skolen fortalte også at i levekårsutsatte områder spiste barna mer på mandager enn på fredager. Det gjorde inntrykk å høre. Vi vet at de positive langtidseffektene av gratis skolemat er tydeligst blant elever som kom fra lavinntektsfamilier. Og som storsamfunn mener jeg det er vår plikt å hjelpe dem som trenger det mest. På lengre sikt vil det også tjene oss alle gjennom å få flere i arbeid, færre som har behov for hjelp fra Staten, og flere som kan bidra til fellesskapet.

Jeg er derfor glad for at vi har innført skolemat på enkelte skoler i Stavanger i påvente av statlig finansiering av dette. Her vil jeg vise til Hå kommune, som har vært en inspirasjon for oss.

Ap er tydelige på at skolemat ikke skal gå utover lærernes tid med barna. Vi ser stadig forsøk på å sette skolemat og læring opp mot hverandre. Det må det bli slutt på. Sunn mat og god læring er to sider av akkurat samme sak. Og i verdens rikeste land har vi råd til å styrke begge.

Gratis mat på skolen er ikke hjelp til foreldre som ikke gidder. Det er hjelp til barn som ikke får.

Leave no one behind

Høstens valg er et viktig verdivalg. Etter åtte år med mer til de som har mest fra før, trenger vi en regjering som vil jobbe for å redusere forskjellene, og som ikke lar de som trenger det mest, bli stående igjen.

Om noen dager begynner sønnen min i første klasse. Og slik mine foreldre gjorde, vil jeg også sørge for at han har med seg god og næringsrik mat på skolen.

Men det at du og jeg kan smøre matpakke til våre barn, må aldri bli nok til å ikke hjelpe de barna som gang på gang møter skoledagen uten.

Publisert:

Valg 2021 - skole

  1. – Leksebevisst skole, ja takk!

  2. – Lovfest miljøterapeuter i skolen

  3. Kva med å utdanna eigne lærarar for små skular?

  4. Eg vil ha fagleg betre nasjonale prøver. Det vil visa eit rausare syn på elevane

  5. Regjeringa har slått bensin på bålet i lærarkrisa

  6. Rogaland best i landet: Slik får de flest mulig til å fullføre videregående

  1. Valg 2021 - skole
  2. Debatt
  3. Skolemat
  4. Stavanger Høyre
  5. Kari Nessa Nordtun