Er det enklere å jukse på søndager?

GJESTEKOMMENTAR: Etter presidentvalget står nye slag om stemmeretten i delstatene i USA.

Georgia er en av mange delstater der republikanere under dekke av å hindre valgjuks har foreslått at det skal være tillatt å forhåndsstemme på alle ukens dager, men ikke på søndager. Foto: Alyssa Pointer / Atlanta Journal-Constitution

Debattinnlegg

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

Etter presidentvalget i fjor og fram til stormingen av kongressbygningen 6. januar i år, tapte Donald Trump og det republikanske partiet alle rettsakene. Påstandene om valgfusk ble kontant avvist av så vel republikanske som demokratiske utnevnte dommere – i den grad slike merkelapper har noen interesse når fakta legges på bordet. Undersøkelser viser at valgfusk og uregelmessigheter bare forekommer i omlag 0,0025 prosent av de avlagte stemmene. Slike avvik er for små til å ha noen praktisk betydning. De aller fleste valgene avgjøres med langt større marginer.

Når velgerne forlater det republikanske partiet og valgjuks ikke eksisterer, må den neste strategien være å holde demokratiske velgerne unna valglokalet. Som kjent renner munnen over med det hjertet er fullt av: Donald Trump erkjente i fjor at dersom det var fritt fram for alle å stemme, ville USA ikke lenger velge republikanske politikere.

Georgia er en av mange delstater der republikanere under dekke av å hindre valgjuks har foreslått at det skal være tillatt å forhåndsstemme på alle ukens dager, men ikke på søndager. Hvorfor skulle det være mer valgjuks på ukens hviledag?

Forhåndsgodkjenning

Det amerikanske demokratiet ble fullbyrdet i 1965 da Kongressen vedtok Stemmerettsloven. For første gang knesatte Kongressen stemmerett for hele den voksne befolkningen i alle landets delstater. Loven var spesielt rettet mot diskrimineringen i sørstatene der hvite makteliter i det demokratiske partiet i lang tid hadde stengt demokratiet for fargede. Loven ble et historisk vannskille.

Kapittel fem i Stemmerettsloven krevde at delstater med historisk diskriminering først måtte søke og deretter kunne få godkjenning fra det føderale Justisdepartementet før mulige endringer i lokale valglover. Justisdepartementet ville nekte foreslåtte endringer dersom de undergravde garantiene i Stemmerettsloven.

Til tross for tidvis motstand mot loven, har Kongressen utvidet og fornyet Stemmerettsloven en rekke ganger siden 1965. Men i 2013 fikk motstanderne gjennomslag. I Shelby County v. Holder erklærte den amerikanske høyesteretten at forhåndsgodkjenningen ikke bare var i strid med grunnlovens krav om likeverdighet mellom delstatene og den føderale staten, men også at forhåndsgodkjenningen ikke lenger var et svar på dagens problemer.

Uten en paraply

Dommer Ruth Bader Ginsburg var i mindretall i avgjørelsen. I en skarp dissens hevdet hun at «å kaste ut forhåndsgodkjenningen som har fungert så bra for å stoppe diskriminering, er som å kaste paraplyen i regnværet fordi du ikke er blitt våt».

Ginsburg og mindretallet i Shelby fikk rett: Umiddelbart etter Shelby-dommen begynte flere delstater å stramme inn valglovene.

Den 2. mars i år behandlet Høyesterett en ny sak – Brnovich v. Democratic National Committee – der en annen del av Stemmerettsloven blir angrepet. Saken kommer fra Arizona som tidligere var underlagt forhåndsgodkjenningen. Et av spørsmålene i saken er hvem som har lov til å samle inn forhåndsstemmer som velgere selv ikke klarer å levere. Et annet spørsmål er hva som skal skje med stemmesedler som er levert i feil valgkrets.

Som i Shelby-dommen står den egentlige kampen i Brnovich-saken ikke om juridiske teknikaliteter, men om den stadig mer kompromissløse kampen mellom det republikanske og det demokratiske partiet om velgerne og om den politiske makten. På spørsmål fra den nye dommeren i Høyesterett, Amy Coney Barrett, til advokaten Michael A. Carvin om hvilken interesse det republikanske partiet hadde av å kaste stemmer avlagt i feil valgdistrikt, glemte Carvin det glatte juristspråket og plumpet rett uti: «Fordi vi mister våre fordeler til det demokratiske partiet».

«Souls to the polls»

Kampen om velgere er en mobilisering i begge partier. I februar i år leverte Brennan Center For Justice en rapport med en oversikt over lovforslag i delstatene der partiene enten vil sikre eller å begrense stemmeretten. Sammenliknet med samme tidspunkt i fjor, så foreligger det i år fire ganger så mange lovforslag. I 33 delstater var det introdusert over 165 lovforslag som begrenser stemmeretten, mens i 37 delstater var det introdusert over 541 lovforslag for å utvide velgerdeltakelsen. Løsningene er ulike, men temaene i lovforslagene er de samme: velgerregistrering, utrensking i manntallet, tilbakeføring av stemmeretten etter endt soning, mulighet for å stemme via posten, forhåndsstemming, antall valglokaler, åpningstider, og krav til legitimasjon.

Så finner vi et spesielt kreativt lovforslag i Georgia der republikanerne mener det er greit å forhåndsstemme på alle ukens dager, men ikke på søndager. Er det fordi velgere jukser mer på Herrens dag? Søndag formiddag er det mest rasedelte tidspunktet i uken over hele USA. Da går hvite og fargede til hver sine kirker og bedehus. Og under mottoet «souls to the polls» har det vært tradisjon i svarte menigheter å sette kursen til valglokalet etter gudstjenesten. Det kan bli resultater av slikt. Ni av ti svarte velgere stemmer tradisjonelt på det demokratiske partiet.

Publisert:
  1. Presidentvalget i USA
  2. Stemmerett
  3. Diskriminering
  4. Georgia
  5. Donald Trump

Mest lest akkurat nå

  1. Nord-Jæren innfører enda strengere tiltak fra fredag

  2. To personer til sykehus etter ulykke

  3. Regjeringen trosser FHI-anbefaling: Norge dropper ikke AstraZeneca-vaksinen nå

  4. TORSDAG: Minst 76 smittede og over 1000 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

  5. – Matematikken er nådeløs. Vi risikerer å ha over 100 daglige tilfeller innen kort tid

  6. Dette ble planleggings­dagen brukt til: – Jeg jobbet fra klokken 8 til 18 i går