Utviklingen innen havvind går i feil retning

HAVVIND: Vi oversvømmes av reportasjer om havvindens goder for Norge. Politikere, til og med NHO og finansnæringen, mener at havvind kan erstatte verdiskapende arbeidsplasser innen petroleum. Mange trenger en bøtte kaldt vatn over hodet.

Systemkostnader for strøm når den er levert fra vindkraftverk, nevnes sjelden. Dette betales i hovedsak av vanlige strømkunder, og fører til at en betydelig del av vindkraften er meget kostbar, uten verdi for samfunnet. Foto: Øyvind Gravås / Equinor

Debattinnlegg

  • Kjell Traa
    Seniortanken
  • Ivar Sætre
    Seniortanken
  • Torvald Sande
    Seniortanken
Publisert: Publisert:

Den britiske økonomiprofessoren Gordon Hughes bidrar med det i en artikkel nylig. Hughes har samlet data for vindkraft i 20 år, fra selskap i Danmark og UK. Konklusjonene burde mane til ettertanke.

Dyre å drive

På land har vindkraft lenge vært en moden teknologi. Det hevdes at kapitalkostnadene har sunket, men Hughes finner at de reelt har steget jevnt i 20 år, til ca. 1,7 millioner britiske pund (MGBP) pr. megawatt (MW) i 2018. Havvind har en tilsvarende økning, til rundt 5 MGP/MW i 2018. For det ene feltet med flytende installasjoner, Hywind Scotland, er kostnadene 9 MGBP/MW. Hver dobling av total effekt har økt kostnadene med 15 %, grunnet nye utbygginger på dypere vann.

Driftskostnadene øker også. For landturbiner installert i 2008 fra 45000 GBP/MW første driftsår, til vel 60000 i det tolvte. Store turbiner installert i 2018 har driftskostnader på 75000 GBP/MW første driftsår og 100000 i det tolvte. For installasjoner på dypt vann, installert i 2018, ventes en økning fra 200000 GBP/MW det første driftsåret, til 360000 i det tolvte. Bunnfaste turbiner til havs, større enn 2MW, har statistisk 40 % med feil før to års drift, og etter 10 år 80 %. En planlagt levetid på 25–30 år er økonomisk helt urealistisk.

Kriegers Flak, et havvindprosjekt bygd av svenske Vattenfall, hevder Hughes har alle kjennetegn på en finansiell katastrofe. Han spør om Vattenfall forstår hva de holder på med. Hughes har sett på to scenarioer for et prosjekt i UK, Triton Knoll, basert på en «Contract for Difference». Begge har driftsoverskudd mindre enn finansielle kostnader i alle driftsår.

Kjernekraft er løsningen

Europeiske regjeringer promoterer aktivt finansiering av grønne prosjekt. Hughes mener dette undergraver deres fundamentale plikt til å beskytte stabiliteten i det finansielle systemet. Det ligner på boligboblen i USA under Bill Clinton, da bankene ble presset til å gi lån uten sikkerhet. Det skapte finanskrisen I 2008.

Systemkostnader for strøm når den er levert fra vindkraftverk, nevnes sjelden. Dette betales i hovedsak av vanlige strømkunder, og fører til at en betydelig del av vindkraften er meget kostbar, uten verdi for samfunnet. Ifølge Hughes vil det bli uunngåelig med offentlige inngrep for å redde vindkraftselskap og finansielle institusjoner fra konkurs. Som følge av dette må andre næringer belage seg på at strømprisene i 2030 er 3–4 ganger så høye som i dag, men dette gjelder nok ikke i Norge.

Vindkraftutbygging er basert på frykt for klimaendringer. UK og EU betyr her lite, og enda mindre Norge. Resultatet avhenger av hva som gjøres i Kina, USA og India. Spesielt Kina og India er nok kun interessert i løsninger som samsvarer med både økonomisk vekst og miljømål. Kanskje er det likevel håp for verden, dersom flere innser at kjernekraft er den globale løsningen dersom en absolutt skal gå bort fra fossiler. Det er interessant at for mange kjernekraft-anlegg økes nå levetiden fra 40 til 80 år, og noen kan kanskje fungere i over 100 år.

Vindkraft vil gå med tap

I Storbritannia og Finland er det under bygging to kjernekraftverk, med en effekt på henholdsvis 3200 og 1600 MW. Selv med store kostnadsoverskridelser, koster disse henholdsvis 6 og 4 MGBP/MW, langt mindre enn det første flytende havvindprosjektet, Hywind Scotland (9 MGBP/MW).

I Storbritannia går det også mot bygging av et nytt kjernekraftverk, Sizewell C på 3200 MW. Det planlegges som en kopi av et kjernekraftverk under bygging, med betydelig lavere kostnader. Det er på tide ansvarlige politikere innser hva som er på spill. Selv om Norge ikke har behov for kjernekraft, er det liten grunn til å satse på tapsbringende eksport av vindkraft.

Publisert:
  1. Vindkraft
  2. Fornybar energi
  3. Havvind
  4. Kjernekraft

Mest lest akkurat nå

  1. Fortsatt anbefaling om å unngå besøk

  2. Emilie (22) skulle ut for å kjøpe Pepsi Max, havnet i Oslo

  3. Politiet frigir navn på de fem omkomne i hyttebrannen i Andøy

  4. Lastebil har veltet i Sandnes - føreren er nå ute

  5. Han fikk ALS: – Jeg blir levende begravet i min egen kropp

  6. Regjeringen holder pressekonferanse om koronasituasjonen