Kunst og helse i pandemiens tid

DEBATT: I denne vanskelige tiden kan kunstopplevelser ha positiv innvirkning på vår helse.

Bill Viola: The Greeting, 1995. ©Bill Viola Studio, installasjonsfoto fra Bill Viola: Into the Light.

Debattinnlegg

  • Hanne Beate Ueland
    Avdelingsdirektør, Stavanger kunstmuseum – MUST
  • Helga Nyman
    konservator, Stavanger kunstmuseum MUST
Publisert: Publisert:

Vi er nå over et år inn i en pandemi. Vår bevegelsesfrihet og sosiale liv har over tid blitt svært begrenset. De fleste har blitt tvunget til fundamentale endringer i hverdagen på kort tid, blant annet gjennom økt digitalisering. For å håndtere situasjonen søker mange seg ut i naturen for å bruke kropp og hode på en annen måte, og for å oppleve at vi er en del av en større sammenheng. Andre søker til kunsten og kulturen for å få nye perspektiv og kjenne på tilhørighet. I denne vanskelige tiden kan kunstopplevelser ha positiv innvirkning på vår helse.

Byen har flere kunstinstitusjoner som viser god kunst med forsvarlig smittevern. På Stavanger kunstmuseum vises akkurat nå en stor utstilling med en av verdens fremste kunstnere innen video. Amerikanske Bill Viola har arbeidet med videokunst siden starten av 1970-tallet. Selv om video i utgangspunktet er godt tilpasset en skjermbasert formidling, kan ikke disse kunstverkene oppleves digitalt. Verkene er laget for å sanses med hele kroppen. Både lyd og bilde er finstilt for å kommunisere med en betrakter i utstillingsrommet.


Forskning viser at kunst har positiv helseeffekt

Kunst bidrar med nye perspektiver og ideer på tilværelsen vår. Kunst kan faktisk også gi trøst. Det kan være godt å erfare at det finnes andre som tenker på hva det betyr å være menneske i denne verden. Vi kan gå til forskning for å få bekreftet sammenhengen mellom kunst og positive helseeffekter. Høsten 2019 publiserte Verdens helseorganisasjon en stor studie, som samlet data fra over 900 studier i løpet av en periode på 19 år. Studien viste at kunst har positive effekter på vår mentale og fysiske helse i alle livets stadier. Det gjelder både såkalt aktiv og passiv deltakelse i et bredt kunstbegrep, som inkluderer scenekunst, billedkunst, litteratur og digital kunst og kultur.

Når vi snakker om kunst og helse tenker vi gjerne på konkrete pasientgrupper eller mennesker med funksjonsvariasjon. Museum Stavanger har gjennom flere år tilbudt spesielle omvisninger og tilpassede formidlingsprogram til blant annet demente. Men forskning viser at alle kan ha god helseeffekt av å oppleve kunst. Pandemien har dessuten ført med seg en ny dimensjon i forholdet mellom kunst og helse. De av oss som sitter hjemme foran skjermen store deler av dagen og i tillegg opplever at kulturtilbudet i stor grad flyttes til digitale flater, får behov for variasjon. Den direkte, levende kunstopplevelsen blir langt mer betydningsfull.


Den symbolske klemmen

Bill Viola er opptatt av de store spørsmålene i tilværelsen. Hans kunstverk tar for seg livets ulike stadier og spekulerer i meningen med livet – og med døden. På slutten av 1990-tallet studerte han en av billedkunstens eldste utfordringer: hvordan fremstille kompleksiteten i menneskelige følelser gjennom ansikter og kropper? Resultatet av disse undersøkelsene kan ses i flere av verkene i utstillingen. Han vender seg også til litteratur, billedkunst og religiøs mystikk for inspirasjon. Flere av verkene aktualiserer motiver fra kunsthistorien, som for eksempel The Greeting. Verket bygger på et maleri fra 1500-tallet av den italienske kunstneren Jacopo da Pontormo. Maleriet viser den bibelske fortellingen om jomfru Marias gjesting hos sin kusine Elisabet. Bill Viola har levendegjort scenen ved å filme en omfavnelse mellom to kvinner og strukket ut scenen til en 10 minutter lang video. Også dette kunstverket kan aktualiseres i lys av vår tid. Vi hadde ikke forutsett betydningen av denne omfavnelsen. I en tid hvor den fysiske kontakten til våre aller nærmeste er blitt brutt og der en klem kan medføre fare for de involverte oppleves dette kunstverket ekstra sterkt. Når ble klemmen så ladet som symbol?

Vi ser også med andre øyne på kvinnen i verket Catherine’s Room som vises i ulike scener i det samme rommet på fire veggmonterte skjermer. Det som kanskje var tenkt å vise et åndelig ideal om tilbaketrekning og en asketisk livsstil, slik det praktiseres i for eksempel buddhismen, blir nå et tydelig bilde på den påtvungne ensomheten mange av oss lever med, fysisk eller mentalt.

Tiden foran skjermen har lært oss noe om distansen som oppstår mellom min skjerm og din. Det er vanskeligere å lese hverandre når kroppsspråket blir redusert til en todimensjonal gjengivelse av overkropp og ansikt. Vi kan ha stor glede av kunst som utforsker nyansene i det menneskelige følelses- og uttrykksregisteret.
På Stavanger kunstmuseum har vi, som store deler av kulturlivet, måttet omstille oss raskt. Våre mange arrangementer må enten avholdes for svært små grupper eller som digitale arrangement. Men museet er åpent for publikum og vi vil minne om betydningen en kunstopplevelse i et fysisk rom kan ha i denne tiden. Her er det bokstavelig talt høyt under taket, god plass og strengt smittevern. Og akkurat nå vises en utstilling som både i form og innhold er egnet for å gi oss nye perspektiver i en ellers krevende tid.

Les også

  1. Spektakulært – en av årets viktige utstillinger i Norge

  2. – Lav inntekt skal ikke være et hinder for å gå på museum

Publisert:
  1. Billedkunst
  2. Utstilling
  3. Stavanger kunstmuseum
  4. Koronaviruset

Mest lest akkurat nå

  1. Forsvarer før avhør i Birgitte-saken: Siktede ønsker å forklare seg nå

  2. Ble avvist av SUS to ganger – betalte 16.000 kroner for privat­behandling

  3. – Begrunnelsen er latterlig og føyer seg inn i et klart mønster

  4. 15 menn vil etterfølge henne som havne­direktør

  5. FHI: Befolk­ningen kan nå velge type korona­vaksine

  6. Tiltaltes plan var å drepe dem to dager tidligere