Varsling er en risikosport!

Ingen helseansatte bør trues til taushet. Vi har rett til å mene, og plikt til å varsle.

Erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensen varslet og uttalte seg om høy tvangsbruk ved psykiatrisk divisjon i Stavanger, og fikk svi.

Debattinnlegg

  • Målfrid J. Frahm Jensen
    Målfrid J. Frahm Jensen
    Lyriker
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Les også:

Les også

Varsler og sykehuset har inngått hemmelig forlik

I seks år var jeg ansatt som erfaringskonsulent ved Helse Stavangers psykiatrisk divisjon for å løfte frem pasient— og pårørendestemmen. I januar 2015 uttalte jeg meg til Aftenbladet om Helse Stavangers høye tall for tvangsmiddelbruk. Det fikk konsekvenser!

Jeg svarte mediene på spørsmål. Det var et mandat som lå i min stilling, men det handlet også om ytringsfrihet i det offentlige rom som helseansatt. Med bakgrunn i min kunnskap, helseutdannelse og brukererfaring varslet jeg også om kritikkverdige forhold som gikk ut over pasientsikkerheten, og som mulig brøt med helselovgivningen.

Misforstått lojalitet til arbeidsplass og kollegaer kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten

Lovpålegg

Helsepersonell har, etter helsepersonellovens paragraf 17, plikt til å varsle om forhold som kan gå ut over pasientsikkerheten. De har også rett til å mene, og de skal ikke knebles av virksomhetenes medie— og kommunikasjonsstrategi.

Min lojalitet har alltid ligget hos dem jeg ble ansatt for å være målbærer for – nemlig pasientene og de pårørende. Misforstått lojalitet til arbeidsplass og kollegaer kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten.

For å ha sagt ifra ble han baktalt av sine kolleger, omtalt som hevngjerrig og forsøkt frosset ut av sin arbeidsplass.

Sa i fra og ga svar

I 2014 varslet jeg om mulige brudd på helselovgivningen og fare for pasientsikkerheten. En kollega advarte meg. Hun fortalte om Ola Didrik Saugstad, professoren som varslet om forskningsmisbruk og feilbehandling: «De reaksjonene jeg ble møtt med, kunne skremme vettet av alle som ønsker å ta opp betente saker i helsevesenet», hadde Saugstad sagt (i forbindelse med lansering av boken «Varsleren» i 2006). For å ha sagt ifra ble han baktalt av sine kolleger, omtalt som hevngjerrig og forsøkt frosset ut av sin arbeidsplass.

15. januar 2015 ble jeg sitert i Aftenbladet etter å ha uttalt meg om hva jeg trodde kunne være årsaken til at Helse Stavanger hadde langt høyere tvangstall enn resten av helseforetakene i Helse Vest. Jeg svarte ut i fra hva jeg trodde det kanskje kunne skyldes. Videre påpekte jeg at det er mange flinke som jobber innen psykiatrien, og som gjør en stor forskjell for mange.

Sjeflegen ble også intervjuet og ga uttalelser om tvangsmiddelbruken.

Det ville ha blitt kalt for splitting hvis det var en av pasientene som gjorde det samme.

Sterke reaksjoner

Etter at intervjuet sto på trykk, sendte fire ledere ut en e-post til alle ansatte ved sengepostene. Mine uttalelser ble beskrevet som opplevd feilaktige, mens de roste sjeflegens uttalelser. Handlingen til disse lederne er interessant. At de roser en kollega, og sverter en annen, ville ha blitt kalt for splitting hvis det var en av pasientene som gjorde det samme. I forkant av denne e-postutsendelsen ble det av kollegaer satt i gang en underskriftskampanje mot mine uttalelser. Dette er også interessant. Hvilken kultur rådet på en arbeidsplass som fikk kollegaer til å sette i gang slike reaksjoner?

Den som lukke­r ørene for kritikk, er farlig.

Farlig, farlig og farlig

Helse Stavanger skal være en lærende organisasjon. Er åpenhet, mot og engasjement den læringskulturen som råder? Når man mottar klager fra pasienter, pårørende, brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter, foretar man da handlinger som fører til at man blir bedre? Lytter man til suksesshistoriene, og gjør mer av det som gir tilfriskning? Får en mindre klager, mer fornøyde brukere og mindre tvangsmiddelbruk?

Den som lukker ørene for kritikk, er farlig. Den som ikke vil si ifra, eller ikke våger å snakke, er farlig. Gruppepress er farlig.

Jeg gjentar det gjerne: Det er mange flinke, kompetente medarbeidere innen psykisk helsevern både i poliklinikker, distriktspsykiatriske sentre (DPS) og i sykehus. Trenger en psykisk helsehjelp, bør en ta kontakt.

Har jeg snakket for høyt og vært for tydelig for enkelte ledere, beklager jeg det. Har jeg såret noen, beklager jeg det også. Kollegaer som tok kontakt fordi de angret på at de hadde skrevet under, har jeg tilgitt.

Vilkårene for stillingen ble radikalt endret når det gjelder pasientenes mulighet til å snakke med meg, og fordi min ytringsfrihet som helseansatt ble bundet.

Forsøk på båndlegging

I mai sa jeg opp på grunn av de massive reaksjonene jeg ble møtt med. Helse Stavanger ble anmodet av gode kollegaer, We Shall Overcome (WSO), Landsforeningen for forebygging av Selvskade og Selvmord (LFSS) og andre erfaringskonsulenter i Norge, om å gå i dialog med meg for å drøfte muligheten for at jeg kunne trekke min oppsigelse.

Vi var i dialog. Jeg trakk likevel ikke oppsigelsen, blant annet fordi vilkårene for stillingen ble radikalt endret når det gjelder pasientenes mulighet til å snakke med meg, og fordi min ytringsfrihet som helseansatt ble bundet. Jeg skulle ikke lenger få uttale meg til mediene uten først å ha diskutert saken med sjeflege, og deretter med medie- og kommunikasjonsavdelingen, og jeg skulle alltid ha sykehusets beste for øye.

1. oktober sluttet jeg i Helse Stavanger. Advokaten min varslet, på vegne av meg, søksmål mot Helse Stavanger for det jeg var blitt utsatt for. Helseforetaket og jeg ble enige om å løse saken utenomrettslig. I desember inngikk vi et forlik.

Ingen helseansatte bør trues til taushet. Vi har rett til å mene, og plikt til å varsle.

Les også:

Les også

  1. Psykisk syke Kine ble isolert på røykerom uten vinduer

  2. Fem pasienter ble beltelagt 1550 ganger

  3. Tabupris til Målfrid J. Frahm Jensen

Publisert:
  1. Debatt
  2. Helse Stavanger
  3. Varsling
  4. Psykiatri
  5. Tvangsbehandling

Mest lest akkurat nå

  1. Smertene kan være sterkere enn ved fødsel. Emilie (24) får krampene daglig

  2. Berisha etter 14 års ventetid: – Kommer til å huske dette resten av livet

  3. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  4. Erstatning for tapt barndom: Nesten alle får nei

  5. Fauci om omikronvarianten: Oppmuntrende funn om alvorlighetsgraden

  6. Brast i gråt etter bestemannspremie: – En drøm for meg