Det sto fort tindrende klart for meg: Tom Petty var troverdig. Jeg kunne stole på Tom Petty. Jeg har aldri tvilt på ham siden

MUSIKK: «Today has been a sad ol’ lonesome day», synger Bob Dylan i «Lonesome Day Blues». Det er en linje som har kommet tilbake til meg mange ganger i dag.

Tom Petty på Norwegian Wood i Oslo 15. juni 2012. En sterk opplevelse av utstråling og tilstedeværelse, vennlighet, sjarm og varme.

Debattinnlegg

  • Lars Fredrik Høiby
    Lars Fredrik Høiby
    Psykolog, forfatter og musikkelsker
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Meldingen om Tom Pettys uventede og brå bortgang gjorde et så dypt inntrykk på meg at jeg flere ganger i løpet av dagen har måttet be meg selv ta meg sammen. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle ta en fjern rockestjernes død så tungt. Men dette gjorde rett og slett vondt – og jeg har ikke kunnet unngå å undre meg over hvilke grunner jeg kan ha for å ta Pettys død så tungt. En mulig forklaring kan være at jeg slett ikke har ansett Tom Petty som noen fjern rockestjerne. Når jeg ser tilbake på mitt eget liv, kan jeg knapt huske ikke å ha hørt på Tom Petty & the Heartbreakers. Han og musikken hans har alltid vært der. Siden tidlig på 90-tallet har jeg vel – må jeg motvillig medgi – også aktivt pushet Tom Pettys musikk på alle som jeg har snakket om musikk med.

Lyden av disse [eldre] albumene var fra en annen tid. Men låtene var gull.
Bildet fra baksiden av coveret til «Full Moon Fever», med hatt.

Troverdig

Første gang jeg ble oppmerksom på den umiskjennelige, nasale vokalen med den upretensiøse erkeamerikanske sørstatsaksenten, må ha vært i 1989. «Full Moon Fever» het albumet. Det inneholdt monsterhits som «Free Fallin’» og den evig-optimistiske «I Won’t Back Down». Og videre den filosofisk søtladne balladen «Face in the Crowd», den artige «Yer So Bad» og den surrealistiske «A Mind With a Heart of It’s Own». Jeg kan ikke den dag i dag helt si hvorfor, men jeg likte bildet av Petty i den snåle hatten på baksiden av coveret. Og jeg likte lyden av Petty. Og av grunner jeg heller ikke kan forklare, sto det fort tindrende klart for meg: Tom Petty var troverdig. Jeg kunne stole på Tom Petty. Jeg har aldri tvilt på ham siden.

Få år senere kom «Into the Great Wide Open» – om mulig med enda større monsterhits enn forløperen: «Learning to Fly» og det eventyrlige tittelsporet om Eddie Rebel («a rebel without a clue»). Tom Petty var ikke bare en mann jeg kunne stole på – nå var jeg skutt, flådd og solgt. Jeg måtte lære ham enda bedre å kjenne, og begynte å utforske de tidligere albumene hans. Lyden av disse albumene var fra en annen tid. Men låtene var gull. Fra lengselen hos (the) «American Girl» til desperasjonen i «Need to Know» og videre til «Even The Losers», hvor «we’d smoke cigarettes and stare at the moon and I showed you stars you never could see – babe, it couldn’t have been that easy to forget about me» og «You Got Lucky», sanger hvor Petty låner stemme til de forsmådde: «You got lucky, Babe – when I found you».

Det finnes en Petty-låt for enhver anledning.

Så riktige

Jeg har hørt disse låtene så mange ganger og over så lang tid at de etter hvert har blitt en del av meg. Pettys musikk var der gjennom hele ungdomstiden min, i ulykkelige forelskelser og gjengjeldte forelsker, i brudd, i oppbrudd og på terskelen til nye livsfaser, i grå hverdager og i lystig lag. Kort sagt: I alle livets lykkelige og ulykkelige stunder. Og selv om jeg etter hvert har forstått at jeg alltid vil vende tilbake til disse sangene, vil det aldri slutte å forbløffe meg hvor riktige sangene høres ut. Det finnes en Petty-låt for enhver anledning.

Den ene ønskelåten etterfulgte den neste i to tettpakkede timer.

Gode vibrasjoner

På Norwegian Wood i 2012 fikk jeg endelig oppleve en Tom Petty & the Heartbreakers-konsert. Kunne en så godt voksen gjeng levere varene, spør du? I already told you. Du kan stole på Tom Petty. Kombinasjonen av Pettys unike utstråling og tilstedeværelse, hans vennlighet, sjarm og varme, hans hjertelig tilstedeværende Heartbreakers og en settliste hvor den ene ønskelåten etterfulgte den neste i to tettpakkede timer, gjorde konserten til den uten sidestykke mest minnerike konsertopplevelsen jeg har hatt. Det var jeg ikke alene om. For Tom Petty var der.

[…] de har funnet støtte, trøst og mening når livet har vært vanskelig, og glede og kjærlighet som har fått dem til å danse når livet har vært godt.

Åpen og tilgjengelig

Og jeg er heller ikke nå alene i min opplevelse av tap – ja, til og med sorg. Når jeg skriver dette – et lite døgn etter at de første forstyrrende meldingene om Pettys død begynte å svirre – har over 300.000 mennesker lagt igjen sine kondolanser på Tom Petty and the Heartbreakers’ facebookside. Alle gir uttrykk for ektefølt sorg over hans bortgang, noen også for sjokk, vantro og sinne – vanlige reaksjoner for mennesker i sorgens første fase. Mange gir uttrykk for dyp takknemlighet over livsverket hans, hvor de har funnet støtte, trøst og mening når livet har vært vanskelig, og glede og kjærlighet som har fått dem til å danse når livet har vært godt. Tom Petty er åpen og tilgjengelig for alle. Tekstene hans er ofte enkle, jordnære og lette å kjenne seg igjen i. Vi er mange som lar oss følelsesmessig berøre – og bevege – av Pettys spinkle, såre og andre ganger bestemte og sinte stemme pakket inn i klassisk rockemusikk. Og for oss som har hørt mye på Petty, vet vi at det kan gå hele album mellom hver gang han tillater seg poetiske utskeielser, men når han først gjør det, gjør han det på alltid pålitelig og treffsikkert Petty-vis:

«Where the sky begins / The horizon ends / Despite the best intentions.»

Les også

  1. Den amerikanske rockeartisten Tom Petty er død

  2. Politiet avviser at Tom Petty er død

Publisert:
  1. Musikk
  2. Sorg
  3. Rock (musikk)

Mest lest akkurat nå

  1. Viking bakpå etter god periode

  2. Oilers på tabelltopp etter seier i toppkamp

  3. Nå lyser julegrana i Stavanger og Sandnes

  4. – Hæ, er den laget av pepperkake?

  5. FHI ønsker å stoppe omikronutbrudd i Norge før jul

  6. Titusenvis uten strøm i vinterkalde Skottland og Nord-England