Birkevold tar feil om grunnrenta, investeringsevnen i oppdrettsnæringen strupes

DEBATT: Politisk redaktør Harald Birkevold tar feil. Innføring av grunnrenteskatt fører ikke til at investeringene opprettholdes. De vil tvert imot bli kraftig redusert og arbeidsplasser forsvinner.

Blir grunnrenteskatt på havbruk innført, får næringen kun fradrag på investeringer knyttet til sjøfasen. Investeringer i alt som skjer før og etter, kommer ikke til fradrag på skatten.
  • Trine Danielsen
    Klyngeleder, Stiim Aqua Cluster
  • Erlend Sødal
    Styreleder, Stiim Aqua Cluster
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet bommer når de kommer med fargerike karakteristikker og gjenfortalt feilinformasjon. Stavanger og Rogaland vet mer enn noen regioner hvor viktig næringsutvikling og industri er for kysten. Derfor er det uheldig at politisk redaktør Harald Birkevold onsdag 12. oktober går i fella og ukritisk kjøper historiefortellingen fra finansdepartementet og regjeringa om den foreslåtte grunnrenteskatten på havbruk.

Les også

Hurra for grunnrenta!

Støre tok for mye tran

For å ta det viktigste først: Oppdrettsbransjen betaler milliarder av kroner i skatt. Næringa vil og skal bidra til fellesskapet. Men denne gangen tok regjeringa for mye tran, utelot dialog i forkant, og dermed kom denne sterke reaksjonen. Norsk lakseproduksjon har hittil vært unik i verden, nettopp grunnet samarbeid og dialog mellom næring, myndigheter og akademia. Politisk tillit og stabile rammer har gitt fremtidstro. Næringa sitter nå med mange uløste spørsmål som må besvares.

Så sent som i 2020 førte havbruksskatteforliket til en ny produksjonsavgift. Sammen med salg av vekst gir dette milliarder i merinntekter til det offentlige. Og kjøp av rettigheter til å produsere. Konsesjonene er langt fra gratis.

Historiefortellingen til regjeringa og flertallspartiene rundt grunnrenteskatten som «investeringsnøytral», det vil si at det påstås at det vil være like attraktivt å investere etter innføring av grunnrenteskatt, er grovt misvisende. Slik forslaget ligger fra regjeringa, er denne påstanden direkte feil.

Virkeligheten har en større kompleksitet enn hva Finansdepartementets modeller, som regjeringa støtter seg på, har tatt inn. I tilfellet grunnrentebeskatning på havbruk, handler det om at den nye foreslåtte skatten, og dermed fradragene på investeringene, er avgrenset til sjøfasen, altså når laksen svømmer rundt i mæra.

Les også

Grieg Seafood setter nye investeringer på vent

Mye vi ikke kan trekke fra

Investeringer i alt som skjer før og etter, oppstrøms/nedstrøms, kommer ikke til fradrag på skatten. Regjeringas foreslåtte «investeringsnøytrale grunnrenteskattemodell» virker ikke. Det er på land de største investeringene finner sted. Havbruk er en lang, kompleks og investeringskrevende forsyningskjede, hvor de fleste trinn/selskaper i kjeden har helt ordinær lønnsomhet. Likevel investeres det tungt i alle trinnene, takket være den gode lønnsomheten i selve oppdrettsleddet (sjøfasen).

Vi kan med foreliggende forslag ende med rundt 80 prosent skatt på næringa. Det blir det dramatisk mindre vekst og investeringer av, i nye anlegg og landbaserte arbeidsplasser, med tilhørende negative ringvirkninger for lokalt samfunns- og næringsliv. Innovasjonstakten reduseres og Norges verdensledende posisjon svekkes.

Dersom Harald Birkevold hadde rett, ville grunnrenteskatten gitt like stor investeringsvilje som før. Det motsatte skjer: De siste ukene har den norske havbruksnæringen lagt investeringer for 21 milliarder kroner på is, fordi den frie kontantstrømmen fra næringa foreslås halvert, da har en tatt hensyn til at fradraget på investeringene kun skal gjelde sjøfasen, altså for en avgrenset del av den totale forsyningskjeden i havbruket.

Les også

Norsk havbruksnæring skal skape mer, ikke skatte mer!

Aksjene har stupt

De børsnoterte oppdrettsselskapene har falt med 67 milliarder kroner i verdi. DNB Markets frykter at utenlandske investorer vil rømme. Investorenes tillit til Oslo Børs er svekket. Regjeringa og det politiske establishment, støttet av lettvinte avisledere, må slutte å snakke om at investeringsnivåene og utviklinga i næringa vil opprettholdes, for det er ikke sant.

Det er en grunn for at milliardinvesteringer nå legges på is, og at det varsles permitteringer og redusert aktivitet i leverandørleddet. Dette treffer også Sør-Vestlandet som har en betydelig leverandørindustri.

Lokalpolitikere trenger ikke noen «lakselobby» for å si hva de mener. Når kommuner og ordførere kysten rundt sier fra, er det både ignorant og arrogant å frata de egne meningers rett. Dette er lokalpolitikere som er bekymret for både arbeidsplasser, lokalsamfunn og kommunens egne tjenester.

Sjømat Norge, som til tider smått foraktfullt omtales som «lakselobbyen», er først og fremst en bransje- og arbeidsgiverorganisasjon, og har kun tre ansatte på kommunikasjon. Den norske mediebransjen, som Aftenbladet er en del av, har trolig flere lobbyister enn en av Norges største eksportindustrier. Og så kan man lure på om distriktsnæringene våre bare trenger flere kommunikasjonsarbeidere for å motvirke og balansere den massive politiske agendaen som utvikles i de store byområdene, av staten, departement og meningsbærende mediehus inkludert.

Artikkelforfatterne: Trine Danielsen og Erlend Sødal er henholdsvis klyngeleder og styreleder i Stiim Aqua Cluster, som er et havbruksrettet innovasjonsnettverk med 170 private og offentlige medlemsorganisasjoner med tyngdepunkt på Sør-Vestlandet.
Publisert: