Viktig å søke tidlig hjelp for spiseforstyrrelser

KRONIKK: Vi ønsker å understreke alvoret i økningen av alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser.

Andelen jenter med spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten er doblet i alderen 12–16 år, og i aldersgruppen 6–12 år er andelen nesten tredoblet.
  • Lotte Hansgaard
    Overlege på K1, barneposten på BUPA Stavanger
  • Liv Sand
    Psykologspesialist og poliklinikkleder ved BUP Hinna
  • Ine Margrethe Hansen
    Avdelingsoverlege, avdeling Døgn, BUPA Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Med en økning av barn og unge som viser tegn til spiseforstyrrelser i kjølvannet av pandemien, ser vi flere som henvises til behandling sent i forløpet med et svært alvorlig symptombilde.

I juni skrev vi kronikken «Å være hjemme i helgene er ofte viktig i behandlingen av spiseforstyrrelser blant barn og unge» i Aftenbladet. Der påpekte vi hvordan spiseforstyrrelser rammer hele familiesystemet, og at en god behandling som oftest vil være et felles prosjekt der familie og helsepersonell jobber sammen om bedring.

Hovedfokus er at foreldrene er de som best kan hjelpe barnet til å begynne å spise igjen med kunnskapsbasert støtte fra helsepersonell gjennom en familiebasert behandling av spiseforstyrrelser (FBT). Behandlingen er krevende for pasient og pårørende, men er den modellen som har vist best effekt. Behandlingen foregår i all hovedsak poliklinisk, og det er kun i de alvorligste tilfeller innleggelse er påkrevd. Det anbefales derfor at barna eller ungdommene bor hjemme under behandlingen og opprettholder fungeringen på skole og fritid i den grad det er mulig.

I artikkelen pekte vi også på at det er ønskelig og trygt å søke hjelp så tidlig som mulig fra spesialisthelsetjenesten ved tegn til spiseforstyrrelser hos barn og unge. Vi kommenterte også den bekymringsverdige økningen av denne alvorlige diagnosen lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Nå er det gått ytterligere fem måneder, og vi ønsker å understreke alvoret i økningen av alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser ved BUPA Stavanger og samtidig påpeke nødvendigheten av å henvise til spesialisthelsetjenesten i tide.

Spiseforstyrrelser er nå
et folkehelseproblem
i befolkningsgruppen
jenter 6–16 år.

Yngre og sykere pasienter

I ulike medier har klinikere i psykisk helsevern for barn og unge siden høsten 2020 uttrykt bekymring over økt pågang av pasienter med spiseforstyrrelser. Forskning bekrefter at økningen har vært betydelig. Basert på norske helseregistre publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) i juli 2022 rapporten «Kraftig økning i spiseforstyrrelser hos unge jenter under pandemien». Forskerne viser der til at andelen jenter med spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten er doblet i alderen 12–16 år, og i aldersgruppen 6–12 år er den nesten tredoblet.

Analysene viser at økningen startet sommeren 2020, omkring fire måneder etter at pandemien begynte. Forskerne fra FHI uttaler at omfanget er blitt så stort at spiseforstyrrelser «må betegnes som et folkehelseproblem i denne befolkningsgruppen». Samsvarende funn er også gjort i USA og Canada.

Rammer hele familien

Lokalt ser vi med bekymring på at tallene stemmer også her. Etter skolestart høsten 2022 fremstår barna som henvises til spesialisthelsetjenesten både som yngre og sykere på tidspunkt for henvisning. Dette viser seg blant annet ved alvorlig undervekt, lavt matinntak samt negative holdninger til egen kropp og utseende. For noen har strenge regler for vekt og spising også blitt så fastlåste at det er vanskelig å skulle endre disse og motivere seg for behandling, som igjen forverrer prognosen for bedring.

Undervekt skaper også risiko for somatiske komplikasjoner og er ekstra uheldig for barn og unge i vekst, samt at konsekvenser av undervekt i form av trøtthet og kognitiv svekkelse kan svekke tilgjengelighet for behandling.

I tillegg kan spiseforstyrrelsen ha påvirket dynamikken i familien på en negativ måte uten behandling, og vi møter ofte fortvilede foreldre som selv er påvirket av barnets slankeprosjekt og strever med å holde en stø kurs når barnet ønsker å kutte enda mer ned på mat eller øke treningsmengden.

Bedre samarbeid på tvers

Vi vet at prognosen for denne alvorlige sykdommen bedres jo tidligere rett behandling igangsettes. Det vil si at barn og unge som blir syke med spiseforstyrrelser må komme tidligere til oss i spesialisthelsetjenesten. Det starter med at foreldre kontakter fastlegen og at fastlegene henviser til spesialisthelsetjenesten. For mildere vansker kan eksempelvis helsesykepleier eller kommunepsykolog gi et innledende tilbud, og så kan man vurdere om vanskene utvikler seg slik at videre henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) er nødvendig.

Her mener vi det er avgjørende at fastleger, helsesykepleiere, behandlere i kommunal psykisk helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten er samkjørte i hva vi formidler til pasienter og foresatte er god behandling. Vi hjelpere i behandlingskjeden må være oppdaterte i behandling av spiseforstyrrelser i tråd med nasjonale retningslinjer.

BUPA tilbyr FBT som førstevalg til barn og unge for å dekke en familiebasert tilnærming, og så vil eldre ungdommer gjerne få en noe mer individuell tilnærming ved kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser, CBT-E. For å dekke behovet for at alle involverte i behandlingen både får oppdatert kunnskap om sykdommen og behandling gjennom godt og trygt samarbeid, er samhandlingsmøter avgjørende. Det er allerede satt opp møte om dette mellom spesialisthelsetjenesten og distriktets fastleger.

Tidlig inn, god effekt

Med denne kronikken ber vi også foreldre som er bekymret for endret spiseatferd og vektnedgang hos sitt barn, kontakte fastlege for råd og veiledning, slik at tiltak kan startes så tidlig som mulig.

Vi vet at behandling for spiseforstyrrelser har god effekt, og vi ønsker å sette i gang tiltak før symptomene har blitt fastlåste og alvorlige, og dermed vanskeligere å endre for både barnet og omgivelsene.

Publisert: