Den blodigste krigeren sikret freden

KRONIKK: Martin McGuinness, som døde denne uken, var den mest forhatte IRA-terroristen i Storbritannia. Så snudde også han.

Publisert: Publisert:

Den gamle krigeren Martin McGuiness’ siste hilsen til parifeller i Sinn Féin 23. januar i år. Da hadde han trukket seg tilbake på grunn av sykdom. Tirsdag 22. mars døde han. Foto: Liam McBurney, AP/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Øyvind Revheim
    Stavanger
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Tirsdag 21. mars døde den nordirske politikeren Martin McGuinness (1950–2017). Han var katolikk og ble født i byen Londonderry (Derry) i 1950. Han deltok aktivt i ungdomsopprøret i 1969 mot det protestantiske politiet Royal Ulster Constabulary (RUC).

Sommeren 1969 sto 19-åringen Martin McGuinnes i spissen for katolske ungdommer som kastet stein og brannbomber mot politiet i Derry. Urolighetene spredde seg til Belfast, og 14. august sendte den britiske regjeringen flere tusen soldater over til den nordirske provinsen for å skape ro og orden fordi RUC ikke fungerte som politi.

IRA fikk mye oppmerksomhet for sine spektakulære bombeaksjoner i Nord-Irland og England.

Endret IRA

McGuinness ble medlem i Irish Republican Army (IRA) samme år, i 1969. IRA var den militære vingen i den republikanske bevegelsen. IRA oppsto i 1916 under Påskeopprøret i Dublin. Nord-Irland ble utelatt fra Irland av britene da Irland ble selvstendig i 1921. Den moderne irske republikanske bevegelsen som kjempet for nordirsk frigjøring fra britisk styre, besto av Sinn Féin som den politiske vingen og IRA.

Sammen med Gerry Adams utviklet han IRA vekk fra å være en konvensjonell hær. De avviklet tanken om en irsk hær som skulle stå opp mot britene for en hurtig «seier» og avslutning som i 1921. I stedet lanserte McGuinness/Adams begrepet «Den lange krigen». Martin McGuinness ble IRAs leder i 1978, og sammen med Gerry Adams styrte han IRA inn i den moderne nordirske konflikten fra 1978 til 1998.

Det nye IRA opererte nå med små enheter og langt færre aktive frivillige enn rundt 1970/71. IRA skulle drive en utmattelseskrig mot britene med små enheter som opererte som gerilja, både i byene og på landsbygda. Den nye taktikken gjorde det vanskelig for britene å bekjempe IRA, og IRA fikk mye oppmerksomhet for sine spektakulære bombeaksjoner i Nord-Irland og England.

Dagen etter at Martin McGuinnes døde, la britiske aviser i tekst og bilder mer vekt på den tidlige terrorhistorien enn på den senere fredsbyggingen. Foto: Kirsty Wigglesworth, AP/NTB Scanpix

Den mest gjenstridige

Martin McGuinness ble regnet som en «hardliner» og var frem til 1993 overbevist om at bare IRA kunne frigjøre Nord-Irland fra britisk styre, og gjenforene hele Irland i Republikken. McGuinness ble ansett som ansvarlig for en rekke bombeaksjoner og militære angrep mot militære og sivile mål.

I 1986 begynte den politiske prosessen i den republikanske bevegelsen. Troen på militær seier begynte å bli svekket, selv om Martin McGuinness fremdeles sto fast på at bare IRA kunne samle Irland.

Den politiske endringen gjorde den politiske stien bredere og mer fremkommelig for Sinn Féin. Men 8. november 1987 detonerte IRA, etter ordre fra Martin McGuinness, en bombe i byen Enniskillen i Nord-Irland. Det var «Remembrance Day», som er minnedagen for alle som er falt i krig for Storbritannia. IRA skulle ramme et britisk militærkorps, men bomben detonerte uten at korpset var i nærheten. I stedet rammet den mange sivile protestanter, og elleve mennesker ble drept.

IRA fikk en massiv fordømmelse mot seg, og den hardeste fordømmelse kom fra de nasjonale katolikkene. Deretter ble IRA marginalisert og fikk betydelig reduksjon i støtten blant dem de var satt til å frigjøre.

Forhandlingsleder Martin McGuinness (t.v.) og Sinn Féin-leder Gerry Adams utenfor statsministerboligen i London etter et møte med statsminister Tony Blair i desember 1997 – hele 76 år etter det forrige møtet mellom en Sinn Féin-leder og en britisk statsminister. Foto: Kieran Doherty, Reuters/SNTB Scanpix

La om strategien

Gerry Adams og Martin McGuinness går da sammen og søkter muligheten for en politisk og fredelig avslutning på «The Troubles», som hadde vart siden august 1969. Det blir en lang vei, og først i 1994 er IRAs ledelse beredt til å inngå en varig våpenhvile med britene i Nord-Irland-spørsmålet.

Hvis Martin McGuinness hadde valgt ikke å gå på den politiske stien, hadde det ikke kommet i gang reelle forhandlinger mellom den britiske regjeringen, den irske regjeringen og protestantene og katolikkene i Nord-Irland.

Og en fredsavtale uten IRA, som fremdeles hadde mange frivillige aktivister og store våpenlagre, hadde ikke vært mulig.

Martin McGuinness var den eneste som kunne holde IRA på sidelinjen i en varig våpenhvile.

En nøkkelfigur for freden

Da Belfast-avtalen (Langfredagsavtalen) om varig fred og politisk og sosial rettferdighet i Nord-Irland ble signert 10. april 1998, var Martin McGuinness hovedforhandler og delegasjonsleder for Sinn Féin – til tross for at Gerry Adams fra 1983 til dags dato har vært president i partiet. Dette gjorde Sinn Féin troverdig i forhandlingene, for Martin McGuinness var den eneste som kunne holde IRA på sidelinjen i en varig våpenhvile.

Etter Langfredagsavtalen opphørte IRA, og i 2005 var alle våpnene innlevert.

27. juni 2012 håndhilste dronning Elizabeth på Martin McGuinness, den tidligere IRA-lederen og daværende viseførsteministeren i Irland. Dette var noe mange briter fortsatt misliker. IRA erklærte nemlig i sin tid kongefamilien som «legitime mål», og IRA drepte Lourd Mountbatten, en slektning av dronningen, i et bombeangrep i 1979, angivelig på direkte ordre fra Martin McGuinness. Foto: Paul Faith, Reuters/NTB Scanpix

Les også

2015: Historisk Sinn Féin-håndtrykk

Ble en sentral politiker

Martin McGuinness ble i 2007 valgt som førsteminister i Nord-Irland sammen med protestanten Ian Paisley. De representerte Sinn Féin og Democratic Unionist Party (DUP), som er det største protestantiske partiet. McGuinness og Paisley var erkefiender i mange år, og hadde aldri snakket sammen da de ble valgt til det delte vervet som førsteminister.

Martin McGuinness ble regnet som en nådeløs militær leder og var i stor grad ansvarlig for drap, vold og ødeleggelser gjennom 1970/80-tallet frem til 1994. Da McGuinness valgte å støtte en fredelig løsning på konflikten, ble han en viktig faktor i omdannelsen av den nordirske britiske provinsen. Fra å være et sekterisk samfunn som grunnleggende var preget av hat, mistroiskhet, vold og drap til å bli et fredelig samfunn basert på rettssikkerhet og politisk og sosial rettferdighet innenfor rammen av et vestlig demokrati.

Sinn Féin-leder Gerry Adams og en stor menneskemengde fulgte 23. mars Martin McGuinnes til den siste hvile i fødebyen Derry. Det samme gjorde tidligere president Bill Clinton, tidligere statsminister i Irland Bertie Ahern og Arlene Foster, lederen for den tidligere erkefienden Unionistpartiet. Bak Adams går Michelle O’Neill, som etterfulgte McGuinness som viseførsteminister. Foto: Clodagh Kilcoyne, Reuters/NTB Scanpix

  • Les også: En gammel kriger går til ro

Øyvind Revheim ga i 2016 ut boken «Nord-Irland – historien om konflikten 1916–2016» på Kolofon Forlag.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Lyn og regn i Agder - Rogaland slipper unna

  2. Trafikkulykke i Hå. Manuell dirigering på stedet

  3. 40 ganger høyere risiko å bli korona-smittet hvis du reiser hit på ferie

  4. To Viking-spillere får refs etter sesongstarten

  5. Båt var ute av kontroll på Austre Åmøy - fører klarte ikke å stoppe

  6. Vannskutere kjørte i Superspeed-bølgene nesten helt til Hirtshals

  1. IRA
  2. Irland
  3. Terrorisme
  4. Storbritannia
  5. Drap