Gi gass for natur- og biogass!

DEBATT: Framtiden er elektrisk, uten tvil, og hydrogen kan også bli viktig, – men lenge vil naturgassen være et viktig, utslippsreduserende og godt alternativ.

Publisert: Publisert:

En kan ikke regne med å kunne seile et tankskip fra Rio til Rotterdam på batteri. Men på gass vil det veldig godt kunne seile, med stor miljøeffekt, sammenlignet med drift på bunkersolje. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Svein Olav Simonsen
    Regiondirektør, NHO Rogaland

I 2015 sparte kundene til Gasnor – et distribusjonsselskap for gass basert på Karmøy – miljøutslipp tilsvarende 1 millioner privatbiler. Gasnor er et lite selskap med 50 ansatte som veldig få utenfor miljøet har hørt om. Gassen brukes blant annet i industriprosesser som krever åpen flamme, der strøm dermed ikke er et relevant alternativ og man ellers måtte brukt olje eller kull. Gasnors kunder sparer både penger og har samtidig en miljøprofil som er vanskelig å slå.

Ingen partikler, ingen NOx, metaller eller svoveloksider (SOx), ingenting som gir barna våre astma.

Tilsvarer 162.000 vindmøller

Mange har spådd at gass ikke har noen fremtid, at vi det i beste fall er en pausefisk til den virkelige greia kommer. I noen tilfeller vil det være riktig. Mye av det som i dag gjøres med norsk gass i Europa, som strømproduksjon, koking og oppvarming i privathjem, vil man i fremtiden gjøre på en annen måte. Riktignok vil det kunne ta en stund. For å erstatte energimengden skapt av norsk eksportgass må man bygge 162.000 vindmøller. Det realistiske alternativet i dag er atomkraft eller kull. Gass er i sannhet et miljøalternativ i sånt selskap. Gass gir mye lavere CO₂-utslipp, og ikke minst er det helt fritt for skadelige utslipp som skader lokalmiljøet: ingen partikler, ingen NOx, metaller eller svoveloksider (SOx), ingenting som gir barna våre astma. Men gass kan og vil erstattes for disse formålene på sikt. Det er det ingen tvil om.

Det er heller ingen tvil om at fremtidens landtransportmidler vil være karbonfrie. Biler, lastebiler, busser og tog vil kjøre i hovedsak på elektrisk drift; eller de vil være drevet av hydrogen. Men husk at elektrisk drift ikke er utslippsfritt om strømmen er laget av kull.

Tenk om Norge og vi i Rogaland kunne ta en ledende rolle i dette arbeidet! Da kunne vi bidra til enorme kutt i verdens miljøutslipp.

Stort potensial til sjøs

Derimot kan man ikke regne med å kunne seile et tankskip fra Rio til Rotterdam på batteri. Men på gass vil det veldig godt kunne seile. Også med store og små båter langs norskekysten, eller i annen sjøtransport, for den del. En sommerdag i Stavanger ligger eksosen fra bunkersolje-drevne cruisebåter som en tåke over indre by. Gikk disse båtene på gass, ville de for det første redusere utslippene til atmosfæren dramatisk. Dernest ville det spare nærmiljøene rundt havnene for store lokale utslipp og bedre luftkvaliteten rundt disse havnene dramatisk. De ville også drive billigere, og de ville få poeng av kundene sine, som garantert vil velge et cruiseskip på gass fremfor et på bunkersolje.

I dag finnes det infrastruktur for å levere gass langs hele norskekysten, og det er krefter i sving for å bygge det ut også internasjonalt. Tenk om Norge og vi i Rogaland kunne ta en ledende rolle i dette arbeidet! Da kunne vi bidra til enorme kutt i verdens miljøutslipp. Vi kunne gjøre det lønnsomt og vi kunne gjøre det fort.

Men er det vits å gå til gass da – det er jo ikke CO₂-fritt. Nei, det er helt riktig. Det er fortsatt CO₂-utslipp fra et fartøy drevet av gass. Men det vil altså være mye mindre utslipp, man vil spare lokalmiljøutslipp, og man må erkjenne at alternativet ikke er null utslipp, men å fortsette som før på bunkersolje. Og det vil være temmelig naivt å tro at man kan avvikle internasjonal sjøtransport. Konsekvensene for verdensøkonomien ville være utenkelige.

Les også

Tre steg mot selvgående skip på verdenshavene

Sluttavfallet er CO₂ – med 20 ganger lavere miljøeffekt enn om man lot den metangassen slippe rett ut i atmosfæren.

Biogass

Og, tilstedeværelse av infrastruktur for naturgass gjør det mulig å fase inn biogass. Biogass er en fantastisk greie. Dyrebæsj, matavfall og annet naturavfall avgir metangass når det råtner. Denne metangassen er 20 ganger mer skadelig for det ytre miljø enn CO₂. Men metangassen er energi. Samler vi den sammen, kan vi bruke den som vi bruker naturgass; til å drive et skip, en buss, eller i industriprosess – og vips, det som var miljøskadelig metangass, har blitt til en nyttig energikilde, og sluttavfallet er CO₂ – med 20 ganger lavere miljøeffekt enn om man lot den metangassen slippe rett ut i atmosfæren.

Tar man hele regnestykket inn, er antagelig biogass det mest miljøvennlige man kan gjøre, for miljøfotavtrykket er minus. Man reduserer med mye mer enn man slipper ut. Og Rogaland er langt fremme i utviklingen av infrastruktur og teknologi som gjør det mulig å utnytte og distribuere biogassen effektivt.

Etter hvert som biogass blir en stadig større del av gassmengden som brukes, vil dette altså bidra til å redusere totale utslipp til atmosfæren i et omfang veldig få andre tiltak kan vise til.

Les også

Kumøkk blåser liv i gassfiasko

Les også

Dette blir nå en lokal milliardindustri

Det blir spennende å se om kostnadsreduksjonene der kommer like fort og har like store muligheter som man har sett med for eksempel vindkraft eller solkraft.

Hydrogen

I neste fase kan også gassen brukes til å produsere hydrogen. Norge har alle muligheter til å bli en hydrogen-nasjon, og åpne for en utrolig besnærende energikilde. Utslippet etter at man har utnyttet energien, er vann – H₂O.

Naturgass har formelen CH4. Tar man ut C-en – altså karbonet, så har man H, for hydrogen, igjen. Hydrogenet binder seg med oksygen når det forbrennes og danner H₂O – rent vann. Så lenge hydrogen produseres i lukkede anlegg, kan vi samle opp karbonet og reinjisere det, for eksempel i de store olje- og gassreservoarene ute på norsk sokkel.

Det er enda en stund til hydrogen kan produseres og utnyttes effektivt nok til å konkurrere med strøm, gass eller annen karbonenergi, men dette jobbes det med og det blir spennende å se om kostnadsreduksjonene der kommer like fort og har like store muligheter som man har sett med for eksempel vindkraft eller solkraft. I Europa bygger man nå både vind- og solparker som kan konkurrere i verdensmarkedet på kommersielle vilkår – uten subsidier.

Vi har muligheten til å skape lønnsom utnyttelse av den fantastiske ressursen naturgass og biogass er, og samtidig ha avgjørende påvirkning på verdens totale miljøavtrykk.

Helhetlig forvaltning

Tar man med seg at Norge har Europas største vannkraftressurser og kan levere verdens reneste, mest fleksible og billigste rene kraft, har vi alle muligheter.

Men det fordrer at vi ikke glemmer gassens rolle i dette. Naturgass er i dag vår suverent viktigste handelsvare. Eksportverdien av gassen var i 2015 på hele 220 milliarder kroner. Og den skaper titusenvis av arbeidsplasser landet over. Å forvalte den på en god måte har dermed et selvstendig poeng også.

Vi har muligheten til å skape lønnsom utnyttelse av den fantastiske ressursen naturgass og biogass er, og samtidig ha avgjørende påvirkning på verdens totale miljøavtrykk.

Vi har muligheten til å skape lønnsom utnyttelse av den fantastiske ressursen naturgass og biogass er, og samtidig ha avgjørende påvirkning på verdens totale miljøavtrykk.

Helhetlig forvaltning

Tar man med seg at Norge har Europas største vannkraftressurser og kan levere verdens reneste, mest fleksible og billigste rene kraft, har vi alle muligheter.

Men det fordrer at vi ikke glemmer gassens rolle i dette. Naturgass er i dag vår suverent viktigste handelsvare. Eksportverdien av gassen var i 2015 på hele 220 milliarder kroner. Og den skaper titusenvis av arbeidsplasser landet over. Å forvalte den på en god måte har dermed et selvstendig poeng også.

Vi har muligheten til å skape lønnsom utnyttelse av den fantastiske ressursen naturgass og biogass er, og samtidig ha avgjørende påvirkning på verdens totale miljøavtrykk.

Les også

Oljelobbyens kamp gjør Norge best i verden

Les også

Klimaforsker: - Det grønne skiftet er retorikk

  • Noen tidligere innlegg fra NHO-Simonsen:
Publisert: