Strasbourg-dommen: Barnevernet må granskes

BARNEVERNET: Det er ikke nok å ta selvfølgelig lærdom av en EMD-dom mot Norge i en barnevernssak. Her må det skje mye, mye mer.

Publisert: Publisert:

Norge krenket Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) i en sak om tvangsadopsjon av et barnevernsbarn, slår Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast. Denne saken og mer må få følger, skriver Christen Minos (KrF). NTB scanpix

Debattinnlegg

Christen Minos
KrFs medlem av Kontrollkomiteen til Stavanger kommune og listekandidat til Stavanger bystyre

Norge har nylig tapt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i den såkalte Trude-saken. Her ble eldstebarnet tatt fra henne og tvangsadoptert. Det alvorlige er at dette ikke fremstår som en enestående sak. 26 saker er sluppet gjennom til EMD vedrørende norsk barnevern, inklusiv spørsmål om tvangsadopsjon.

Grunnleggende endringer

Statsråd Ropstad har varslet oppfølgning. Nå er det viktig at man ikke bare tar selvfølgelig lærdom; her må det skje mye, mye mer. Det ville være klokt hurtig å iverksette en nasjonal granskning av barnevernet, i tillegg til naturlige strakstiltak, før det gjøres mer grunnleggende endringer i norsk barnevern.

For det er uheldig når utlandet må fortelle oss at noe er grunnleggende feil i norsk barnevern.

For oss som har jobbet i norsk sentraladministrasjon, så er man kjent med den forvaltningsrettslig plikt til straks å vurdere rettsavgjørelser og se på strakstiltak og langsiktige behov som korrigerer av forvaltningspraksis. Et strakstiltak kan i dette tilfellet være å sette alle nye tvangsadopsjoner på vent, samt å iverksette kontakt med biologiske foreldre som ønsker det og som er i en mer stabil livssituasjon, enn når barnevernet ble involvert. Men det må først og fremst vurderes om å ha en større gjennomgang av barnevernets praksis og om den virkelig er egnet til barnets beste. Den siste EMD-avgjørelsen er et tankekors for vår praksis og viser også et spenningsforhold i vurderingsnormene mellom Skandinavia og resten av Europa. Spørsmålet vil også være om vi har villigheten til å ta dette korrektivet fra resten av Europa.

Personlig har jeg hatt direkte berøring med barnevernet gjennom et par enkeltsaker. Det har forbauset meg hvor kjapt det gripes inn med omplassering eller forsøk på omplassering, i stedet for å roe situasjonen og sette inn støttetiltak. I det ene tilfellet som var meget tilspisset under en akutt samlivskonflikt, fikk dette senere en positiv utgang for hele familien, når de voksne etter hvert viste evne og vilje til å håndtere situasjon uten innblanding fra barnevernet. Selv om det ikke uten videre kan generaliseres fra et par enkelttilfeller, så må vise ydmykhet at konflikter utvilsomt akselereres ved dogmatisk håndtering av kompliserte familieforhold og konflikter.

Ubehagelig påminnelse

For noen år tilbake hadde vi den såkalte Tyrkia-saken i Stavanger. Den avdekket en fullstendig mangel på lokal respekt for utenlandske rettsregler, og hvor lokalt barnevernet så seg legitimert til å bryte lokal domstolsvedtak i Tyrkia. Ut ifra en lokal tolkning av barnets beste ble tiltaksbarna smuglet ut ulovlig fra Tyrkia og tilbake til Norge. Den saken reiste spørsmål om vi har lokale subkulturer i barnevernet som feilbruker sitt brede skjønn, men hvor fokus ble heller å se på dokumentasjon av pengebruk.

EMD-avgjørelsen er derfor en ubehagelig påminnelse om mye ugjort med når det gjelder barnevernet.

  • Christen Minos er jurist og har bakgrunn som dommerfullmektig, advokat og juridisk direktør. Red.mrk.
Les også

Ine Haver og Mads Andenæs: «Barnevernsdommen i Strasbourg – hva nå, Norge?»

Les også

Ole Henrik Kråkenes: «Har vi fått et skifte også for de mest sårbare barna?»


Les også

SV: – Mye å spare på å bruke mer på barn


Les også

Magasin: «Hvorfor er du så vanskelig?»

Publisert: