Finansmuskler inn i klimakampen!

DEBATT: Vår norske velstand gir enorme muligheter og påvirkningskraft.

Publisert: Publisert:

Sterke statsfinanser og Oljefondet, som per 21.5.2020 på nytt er verdt over 10.000 milliarder kroner, gir Norge en unik mulighet til å investerer massivt i det grønne skiftet i kampen mot klimaendringene. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Frances Eaton
    Juridisk og compliance direktør, Nysnø Klimainvesteringer

Norge veier inn som en spinkel mygg, men slår som bokseren Mike Tyson. Vi har 0,07 prosent av verdens befolkning og verdens nest høyeste BNP per innbygger.

Og rikdommen forvaltes godt: Oljefondet alene representerer én hundredel av det totale kapitalbehovet for å gjøre verdens energisystemer fossilfrie innen 2050.

Václav Smil. Foto: Fredrik Refvem

Vår norske velstand gir enorme muligheter og påvirkningskraft. Nå opplever vi effekten av et sikkerhetsnett få andre land er forunt. Sterke statsfinanser er også springbrett for norsk næring inn i det grønne skiftet.

Václav Smil – en av verdens ledende energiforskere – har uttalt at bare Norge, med sine 5 millioner mennesker og utallige milliarder kroner, kan finne på å bygge ut infrastruktur både for hydrogen og elektrisk skipsfart!

Les også

Klaus Mohn: «Staten sin kapital – blind for omstilling og døv for klimaendring?»

Aksjer/obligasjoner

Kapitalen kan også være et springbrett – og en slegge – i verdens grønne skifte. Vanligvis får aksjeforvaltning størst oppmerksomhet: Stjerneforvaltere som slår markedet, høy temperatur på ekstraordinære generalforsamlinger, divestment-bevegelser (som argumenterer for å flytte investeringer vekk fra uønskede virksomheter; red.mrk.) og engasjert offentlig ordskifte.

Obligasjonsforvaltning har derimot et traust og trygt image, der sindige obligasjonseiere bare kommer på banen når selskapene virkelig er ille ute.

Ny forskning viser et annet bilde. Aksjeprisen har åpenbart betydning for et selskaps attraktivitet, men skalering og større prosjekter finansieres i obligasjonsmarkedet. Derfor har store obligasjonsinvestorer makt langt utover tradisjonell kreditor-engasjement.

Mark van Baal, grunnlegger av organisasjonen Follow This, prøver å få til omstilling av oljeindustrien fra innsiden av selskapene. Her på talerstolen på Equinors generalforsamling i mai 2019. Foto: Jarle Aasland

Les også

Hilde Øvrebekk: «Å tvinge oljeselskapene til endring fra innsiden kan være det som skal til for å kutte utslippene»

Nye verdier

Dr. Ellen Quigley ved the Centre for the Study of Existential Risk ved University of Cambridge forsker på såkalt «universelt eierskap» – en bred portefølje som i stor grad speiler markedet. Hennes forskning viser at kapitalforvaltere som stiller samme krav i obligasjonsporteføljen som i aksjeporteføljen, vil ha mer effektiv påvirkning på hvilken retning selskapene beveger seg i og hvor raskt.

Kapitalforvaltere som ønsker en mer bærekraftig retning, kan knytte lånebetingelsene opp mot oppnådde CO₂-reduksjoner, kreve at selskapet tar høyde for klimarisiko i sine strategier eller bruke samme eksklusjonslister i obligasjons- og aksjeforvaltningen.

Fremveksten av bærekraftige fond de siste årene viser at kapitalforvaltere vil bidra til det grønne skiftet – og at de reagerer raskt på økt etterspørsel fra sine investorer. La oss bruke hele bredden i denne investormakten til å slå knockout på klimaendringene.

  • Dr. Ellen Quigley hos Siri Kalvig i Nysnø (video)
Publisert:

Les også

  1. – Dobbel effekt av norsk satsing på fornybar energi og elektrifisering: Først arbeidsplasser, så industriutvikling

  2. Klimafondet Nysnø fylles til 1,7 milliarder kroner

  3. Ny rapport peker på massivt behov for grønne investeringer. Siri M. Kalvig mener Norge nå må gripe muligheten

  4. Gigantbank struper fossile investeringer - vil støtte grønne investeringer

  1. Oljefondet
  2. Klimapolitikk
  3. Nysnø Klimainvesteringer
  4. Kapital
  5. Omstilling