Sterkere offentlig-privat samspill for havvindsatsning

DEBATT: Havvind får nå mye oppmerksomhet. Omstilling og bruk av offshorekompetanse til å utvikle (flytende) havvind er bakteppet.

Publisert: Publisert:

«Om alle land skulle si «vi må vente til teknologien er lønnsom», ville ikke verden ha sett mange av teknologiene vi bruker i dag», skriver Jens Hanson og Håkon Endresen Normann. Her Equinors Hywind Scotland. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Jens Hanson
    Forsker, TIK Senter for Teknologi, innovasjon og kultur, UiO
  • Håkon Endresen Normann
    Postdoktor, TIK Senter for Teknologi, innovasjon og kultur, UiO

For å utnytte disse mulighetene etterlyser lederne for Norsk Industri og Rederiforbundet aktiv politikk. Statsministeren mener at privat kapital må ta risikoen. Mens både offentlige og private aktører vektlegger mulighetene for teknologi- og industriutvikling for (flytende) havvind, etterlyser de hverandres involvering. Siste steg i dansen er foreløpig at Statsministeren inviterer bransjen til toppmøte.

Hvorfor kan en mer intim offentlig-privat dans være viktig? Mye av teknologien som er utviklet til offshore olje og gass kan benyttes innen havvind. Det er ikke bare muligheten til å drive teknologiutviklingen, men også omstillingsbehovet i offshorebransjen som motiverer havvindsatsning.

Les også

Ernas toppmøte om havvind legges til denne byen

Vi får håpe at Solbergs toppmøte skaper fruktbart offentlig-privat samspill.

Uten sterk offentlig involvering

Men, slik omstilling skjer ikke av seg selv. En undersøkelse fra UiO, Sintef, og NTNU viser at havvind utgjør en svært begrenset del av bedriftenes totale aktivitet hos de fleste som posisjonerer seg mot dette markedet. Erfaringene med norsk havvindsatsning er at den hittil har skjedd uten sterk offentlig involvering over tid.

Historiske eksempler viser at vellykkede omstillinger skjer når privat og offentlig sektor jobber på lag for å utvikle strategier. Kombinert med at bransjen etterlyser en sterkere offentlig involvering viser det et behov for å styrke offentlig-privat samspill.

Har Norge offentlige virkemidler som kan bidra til å øke lønnsomheten i ny teknologi, som flytende havvind? Norske myndigheter tilbyr viktig støtte til forskning og utvikling (FoU), samt demonstrasjon. Men, markedsstimulerende virkemidler har vært basert på et prinsipp om teknologinøytralitet og kortsiktig lønnsomhet. De treffer ikke foreløpig ulønnsomme teknologier.

Markedsstimulerende virkemidler

Hvorfor kan markedsstimulerende virkemidler være aktuelt for havvind? Teknologihistorien viser at de fleste teknologier først er umodne og ulønnsomme. De går så gjennom modningsfaser hvor små og store forbedringer leder til kostnadsreduksjoner og tilpasning til ulike bruksformål over tid. FoU bidrar til slik modning, men kan ikke drive den alene.

Om alle land skulle si «vi må vente til teknologien er lønnsom», ville ikke verden ha sett mange av teknologiene vi bruker i dag. At solenergi er blitt så billig skyldes i stor grad at land som Tyskland og Japan ledet an og sikret at teknologien ble tatt i bruk, før den var lønnsom. Bruken hadde ringvirkninger for forskningsmiljø og bedrifter som kunne eksperimentere og lære i tilknytning til faktisk produksjon. Derfor kan bruk stimulere teknologimodning.

Møter en rekke utfordringer

Kan ikke norske offshorebedrifter bruke internasjonale marked som læringsarenaer? En del bedrifter lykkes internasjonalt, men i vår undersøkelse så vi også at bedrifter møter en rekke utfordringer. De får ikke prøvd ut teknologien hjemme. De møter et nytt marked med andre kunder og forventninger. Markedsføringstiltak er kostbare, men bedriftene opplever lite offentlig støtte til dette. Bedriftene har derfor begrensede muligheter til å lære i de internasjonale markedene, og etterlyser et hjemmemarked som kan støtte teknologiutviklingen.

Vi får håpe at Solbergs toppmøte skaper fruktbart offentlig-privat samspill – om ambisjonene om omstilling og en større norsk havvindnæring skal realiseres.

Publisert: