Brexit-kaoset er en systemkrise

DEBATT: Hva handler Brexit-kaoset egentlig om?

Publisert: Publisert:

«Brexit-prosessen minner oss om hvor viktig det er at reformer med store økonomiske konsekvenser bygger på en god forståelse av vår økonomi», skriver Thomas Laudal. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Thomas Laudal
    Førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiS

Det dreier seg om en utvikling over lang tid som er sår og vanskelig for de fleste av oss. Det grunnleggende problemet er ikke populisme eller nasjonalisme, men en dekobling av kulturen fra økonomien.

Lokalt omgis vi av en kultur som de fleste har et nært og personlig forhold til. Vår personlighet er formet av denne kulturen og kodet inn i oss som morsmål og som sosiale normer. Vårt nære forhold til kultur skyldes også at vi kjenner mye av vår nasjons historie og at vi selv er en del av den lokale historien der vi kommer fra.

Arbeidsdelingen og spesialiseringen som skal til for å produsere dagens varer og tjenester får ikke plass innenfor noe lands territorium.

Kunder i en global økonomi

Samtidig som vi har dette intime forholdet til vår kultur, omgis vi av forbruksvarer og teknologier som ikke har noe som helst lokalt eller nasjonalt opphav. Når vi kjøper vår smarttelefon, tar opp et boliglån eller investerer i en bil, er vi kunder i en global økonomi.

Les også

Spørsmål og svar om Boris Johnson og brexit-dramaet

Les også

Trump og Brexit sørger for at 100 permitteres på Jæren

Arbeidsdelingen og spesialiseringen som skal til for å produsere dagens varer og tjenester får ikke plass innenfor noe lands territorium. Selv ikke verdens største land rommer mer enn en brøkdel av de kompetanser, teknologier og produksjonskapasiteter som vår levestandard avhenger av. Vår tids levestandard og teknologi avhenger av en globalt distribuert produksjon og en global handel.

Det såre oppe i dette er at mens vi alle har et intimt forhold til vår kultur, så avhenger vår levestandard av en tett kobling til denne globale økonomien som ingen av oss verken kan styre eller helt forstå. En økonomi der ingenting, eller alt, er «vårt». I den økonomien fremstår ikke etableringen av overnasjonale myndigheter som en uthuling av den nasjonale styringsevnen. Dette fremstår heller som en gjenvinning av noe av den politiske styringen vi mistet da de mektigste økonomiske aktørene – de multinasjonale selskapene – tok kontroll over økonomien vår. Dette er bakgrunnen for introduksjonen av nye politikkområder og myndigheter i EU de siste tiårene.

Skapes systemkrise

Her er det Brexit kommer inn: Når det britiske parlamentet ikke greier å samles om noen Brexit-løsning, er det forståelig at dette gir opphav til dyp mistillit. Men den underliggende grunnen til denne krisen er ikke framveksten av populisme eller nasjonalisme. Grunnen er at den britiske økonomien – som alle andre moderne økonomier – er avhengig av et nært forhold til overnasjonale myndigheter og regelverk for å kunne ha innflytelse over sin økonomiske framtid. Når flertallet i en folkeavstemning så vinner retten til å melde sitt land ut av EU for å bli en mer «selvstendig» nasjonalstat uten at noen spesifiserer hvordan denne selvstendigheten skal erstatte de mange myndighetsområdene staten mister på EU-nivå, skapes det en systemkrise.

Våre politiske ritualer og diskusjoner gjennomføres fortsatt som om nasjonalstaten ikke bare har selvråderett, men i tillegg som om staten har en selvrådende styringsevne. Dette gjelder Norge i minst like stor grad som Storbritannia: Skulle det blir aktuelt å trekker Norge ut av EUs indre marked og styringsfellesskap, vil Norge havne i en tilsvarende systemkrise som Storbritannia er i nå.

Handlingslammet

Vedtar man at nasjonalstaten skal være mer selvstendig ved å avslutte et finmasket overnasjonalt samarbeid som dekker nesten alle politikkområder, ja da vedtar man å bryte med en grunnleggende struktur som ligger bak dagens høye materielle levestandard. Og når politikere som har fått dette oppdraget i en folkeavstemning til slutt forstår at dette ikke lar seg gjøre uten at det får drastiske konsekvenser, blir de handlingslammet. Det er et tegn på at demokratiet fungere når slik handlingslammelse fører til protester og misnøye.

Brexit-prosessen minner oss om hvor viktig det er at reformer med store økonomiske konsekvenser bygger på en god forståelse av vår økonomi. En viktig lærdom fra Brexit kan være at vi må lære oss å leve i spenningen mellom å føle tilhørighet til en lokal kultur samtidig som vår levestandard avhenger av en global økonomi.

Publisert: