SUS er klar for medisinutdanning

KRONIKK: Stavanger universitetssjukehus (SUS) har kompetanse, erfaring og vilje til å være med og utdanne flere leger i Norge.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I dag studerer rundt halvparten av norske medisinstudenter i utlandet. Da Grimstadutvalget i september leverte sin utredning til daværende forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø, var det med en klar anbefaling om at Norge i framtiden bør utdanne 80 prosent av de legene landet trenger selv – i praksis en økning på 440 studieplasser.

Dette er i tråd med internasjonale forpliktelser gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO).

Stavanger universitetssjukehus (SUS) støtter denne anbefalingen, og vi er klare til å bidra til et nasjonalt løft. Vi mener også at det må være et mål at Norge på lenger sikt kan tilby ressurser til, og kapasitet for, utdanning av leger fra lavressursland, dersom de ønsker det.

Les også

Regjeringens eksperter anbefaler legeutdanning i Stavanger

Les også

– Nærmere har Stavanger aldri vært et medisinstudium

Klare for større oppgaver

SUS er i dag ett av seks universitetssykehus i Norge og landets tredje største akuttsykehus. Vi er opptaksområde for rundt 370.000 innbyggere i 15 kommuner i Sør-Rogaland. SUS løser også oppgaver innenfor eksempel nyfødtmedisin, avansert slagbehandling og akutt åpning av trange eller tette kransartierier (PCI) for en større befolkning når det er behov for det. Vi ivaretar både bredde og høyspesialisert medisin med over 40 ulike medisinske spesialiteter.

SUS har i over 20 år hatt en strategisk tilnærming til forskning og undervisning. Som universitetssykehus har vi satset på utvikling av en lærende og akademisk kultur til beste for våre pasienter og medarbeidere, og denne kulturbyggingen pågår kontinuerlig.

I løpet av de siste 20 årene har vi bidratt til å utdanne nærmere 2000 leger, flesteparten av disse gjennom samarbeidet vårt med Universitetet i Bergen (UiB). I tillegg har vi årlige praksisopphold for medisinstudenter fra studiesteder i Ungarn.

Les også

Peter Christersson: «Fastlegekrisen er reell, – her og nå»

Gode forutsetninger

For SUS er det ikke aktuelt å øke antall UiB-studenter etter dagens ordning fordi dette kun betyr utplassering i praksis. Vi er klare for å ta et større ansvar og få flere oppgaver i den kliniske delen av en medisinutdanning.

Vi mener det er viktig og hensiktsmessig at dette også inkluderer Universitetet i Stavanger (UiS).

SUS har 20 etablerte forskningsgrupper, og forskningskompetanse og undervisningserfaring er godt spredd i hele sykehuset. Rundt 180 av våre medarbeidere har en ph.d.-grad, og sykehuset har over 60 medarbeidere med bistillinger ved UiB og ved UiS.

Vi har derved et godt utviklet utdannings- og forskningssamarbeid med begge universitetene på Vestlandet.

For SUS er det viktig at det legges opp til høy kvalitet i utdanningen. SUS er sterke på viktige utdanningsområder, som pasientsikkerhet, simulering, teambasert læring og teknologi. Dette kommer i tillegg til de mange solide medisinske fagmiljøene.

Vi mener at studentgrupper som i framtiden skal jobbe sammen, i større grad bør ha felles læringsarenaer gjennom studiene sine. Dette gjelder f.eks. lege- og sykepleierstudenter. SUS har et tett og godt samarbeid med primærhelsetjenesten som utdanningen kan og bør dra nytte av.

Høy faglig kvalitet

Seksårige, integrerte studieprogram bør være hovedmodell for utdanning av leger i Norge. SUS samarbeider godt med både UiS og UiB, som begge arbeider med studieplaner for to alternative utdanningsløp innen medisin. Vi er invitert og deltar aktivt i studieplanarbeidet ved begge universitetene. Begge modellene har ambisjoner og kvalitet – på litt ulike områder.

Begge universitetene har åpnet for et trepartssamarbeid mellom UiS, UiB og SUS. Vi mener et slikt samarbeid ville ivaretatt styrkene ved de to universitetene på en god måte.

SUS ser det som naturlig at det universitetet hvor hovedtyngden av utdannelsen foregår, også tildeler grad. Dersom deler av utdanningen foregår i regi av UiS, bør UiS også ha gradsrett. Dette samsvarer med praksis ellers i universitets- og høyskolesektoren.

For SUS er det avgjørende at en økning av antall studieplasser ikke går på bekostning av kvaliteten. Utdanningen må være tilpasset de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, inkludert nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) og ha en ekstern kvalitetssikring

Det kan være formålstjenlig å etablere en midlertidig ordning for klinisk utdanning av leger som inkluderer de siste tre til fire årene av utdanningen. Dette vil bidra til å øke utdanningskapasiteten i Norge raskere. Men en slik modell bør bare vare tiden det tar å etablere et fullverdig medisinstudium.

For SUS er det ved siden av høy kvalitet i utdanningen viktig at utdanningen er framtidsrettet, og at sykehuset bidrar til å utdanne leger for framtidige behov – både i et nasjonalt og globalt perspektiv. De nødvendige ressurser må stilles til rådighet, slik at det kan skje.