Redusert petroleumsskatt i to år vil gi en vinn-vinn-situasjon

KRONIKK: Skattelette for olje- og gassnæringen i 2020 og 2021 – med avskrivninger for investeringer samme år, ikke fordelt over seks år – vil være god krisehjelp. I seksårsperioden vil staten trolig også tjene på det.

Publisert: Publisert:

Arild N. Nystad, strategirådgiver innen petroleum ved NTNU og tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet, argumenterer for at også samfunnet vil tjene på krisehjelp som midlertidig skattelette for olje- og gassnæringen.

Debattinnlegg

  • Arild N. Nystad
    Dr.techn., rådgiver i olje- og gasstrategi ved NTNU; tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet
iconDenne artikkelen er 46 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Stortinget blir bedt om midlertidig å endre petroleumsskattene for olje- og gass-næringen. Forslaget fra bransjen er å innføre avskrivninger samme år som investeringen foretas, i stedet for å fordele avskrivningene over seks år.

En slik momentan avskrivning over ett år betyr at investeringer blir behandlet på samme måte som driftskostnadene. En beholder den høye petroleums-skatteprosenten, men endrer avskrivningene slik at en oppnår tilnærmet en kontantstrøm-beskatning.

Samfunnsmessig byttegevinst

Argumentet fra næringen er at en betaler samme mengde skatt til samfunnet, men til forskjellig tidspunkt. En betaler mindre skatt i 2020 og 2021 pga. større avskrivninger (fradrag), men tilsvarende mer skatt de påfølgende fem årene etter fordi avskrivningene da er null.

Dette kan være en meget effektiv «byttehandel» mellom samfunnet og næringen i en situasjon med både en dyp krise i oljesektoren pga. lav og svært usikker oljepris og utfordringene med korona-krisen.

En slik «byttehandel» i tid er økonomisk effektiv også fordi samfunnet har en lavere kalkulasjonsrente ved investeringsbeslutninger enn oljeselskapene, og dermed en større fleksibilitet til et slikt bytte. Vinn-vinn-gevinsten er både sikring av aktivitet i dag og framtidige inntekter.

Det er stor sannsynlighet for at begge parter kan høste en ekstra prisgevinst over seksårsperioden ved at oljeprisene mest sannsynlig vil være høyere etter de to første årene. Oljeselskapene får et høyere fradrag i starten med lav oljepris, og mindre fradrag senere når prisen er høyere. Og samfunnet sikrer aktivitet og en framtidig prisgevinst ved en slik bunstig «byttehandel».

Les også

Ståle Økland: «Vi snakker for mye om korona»

Ressursforvaltning

Et skatteregime som baseres på beskatning av kontantstrømmen, har mange interessante effektivitetsgevinster ved utvinning av ikke-fornybare ressurser, og de fikk tidligere stor oppmerksomhet blant ressursøkonomer («Brown»-skatter).

En tilnærmet kontantstrøms-beskatning er meget gunstig for å oppnå økonomiske effektive beslutninger uten vridninger. Innen økonomien er dette diskusjonen om insentiver for beslutninger og fordeling mellom partene hvor nøytralitet i forbindelse med beslutninger er viktig. Det er spesielt viktig at en har investeringsnøytralitet ved utnytting av ikke-fornybare naturressurser som olje og gass.

Ved en effektiv kontantstrøm-beskatning vil en oppnå at det som er samfunnsmessig lønnsomt før skatt, også er bedriftsøkonomisk lønnsomt etter skatt. Motsatsen er at investeringer som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, også er samfunnsmessig lønnsomt. Dette gjelder både beslutninger for nye felt og beslutninger om utnytting av marginale ressurser innen etablerte felt. Det siste er svært viktig der vi allerede har foretatt store feltinvesteringer.

Det norske petroleumsskattesystemet har fra midten av 1980-årene beveget seg vekk fra bruttoskatter og i retning av en kontantstrøm-skatt. Eksempler på dette er fjerningen av bruttoskatter som royalty, arealavgifter og «sliding-scale», som alle gir uheldige insentiveffekter. Det er viktig at en skattejustering ikke medfører en «skatte-andel» for kostnader (i nåverdi) som er over 1 (én). Da risikerer en det som kalles «gold plating»-effekter ved at en får en skattereduksjon som er større enn selve kostnaden.

Les også

Oljeselskaper bidro med 147 milliarder i skatt

Teknologigevinster

Ved å møte næringen med det den ber om med hensyn til endring i avskrivningsreglene, oppnår en også aktivitetsgevinster. Det er viktig å sikre stabilitet i næringen med hensyn til aktivitetsnivå og at en beholder fagkompetansen og arbeidsplassene. Oljenæringen er allerede inne i en betydelig teknologiomstilling. Denne teknologi-omstillingen er helt fundamental og kommer hele samfunnet og mange andre næringer til gode. Det er viktig at denne utviklingen ikke stopper opp.

Dersom en ikke sikrer aktiviteten i sektoren i denne krisen, risikerer en på sikt mangel på fagfolk. Det er ikke mange årene siden forrige krise, som medførte nedgang av rekruttering av ungdom til utdanning innen petroleumsfagene. Vi må unngå en gjentagelse. Vi kan ikke drifte norsk kontinentalsokkel på en sikker måte i framtiden uten påfyll av dyktige petroleumsingeniører.

Norsk olje- og gassindustri har skala og kraft til å være Norges «innovasjonsmotor» for utvikling av kompetanse og teknologi som kan brukes innen mange sektorer i samfunnet. Vi har gode eksempler innen digitalisering, automasjon og kunstig intelligens.

Oljenæringen jobber med store prosjekter som gjelder utvikling og bruk av nye digitale teknologier i hele verdikjeden. De fundamentale kunnskapene og erfaringene kan brukes innen mange sektorer i samfunnet. NTNU har, i samarbeid med industrien, et større forsknings- og utviklingsprogram innen digitalisering for olje- og gassnæringen med over 30 doktorgradsstipendiater som utvikler nye løsninger sammen med 25 professorer.

Les også

Aftenbladet mener: «Nye næringer kommer ikke av seg selv»

Regulering av nivået på oljesektoren

Det er økonomisk uheldig å bruke skattesystemet til å regulere nivået på oljesektoren. Nivået på oljesektoren bør primært reguleres politisk gjennom konsesjonssystemet. Når konsesjoner er tildelt, bør skattene sikre økonomisk effektive løsninger, samtidig som en trekker inn den økonomiske renten til samfunnet. En kontantstrøm-skatt i en begrenset periode, slik næringen nå ber om, styrker insentivene for effektive beslutninger på sokkelen, samtidig som samfunnet oppnår at den økonomiske renten tilfaller staten.

Publisert:
  1. Snart én måned siden forrige positive koronatest i Rogaland

  2. Krevende arbeids­hverdag for sykepleierne på SUS: – Folk gråter, andre gruer seg til å gå på jobb og noen er sykmeldt

  3. Fagekspertene anbefalte å droppe karantene for hele Norden. En snau måned senere har regjeringen ennå ikke lyttet

  4. – Vi trenger ONS mer enn noen gang

  5. Helsedirektoratet sier nei til Sabeltann-forestillinger med 800 i publikum

  6. FHI-anslag: Opp mot 550 koronasmittede personer i Norge nå

  1. Korona-viruset
  2. Olje og gass
  3. Skatter og avgifter
  4. Samfunnsøkonomi
  5. Oljekrise