Hvor mange kWh er den siste hubroen verdt?

KRONIKK: Er det på tide med en egen miljø­vern­minister?

Utsikten mot nordvest fra Runaskaret på E39 i Bjerkreim i retning Ålgård. Samtidig som FNs naturpanel sterkt anbefaler å ta vare på natur og artsmangfold, vil myndighetene ha enda mer vindmøller i Norge.
  • Tove Rasmussen
    Tove Rasmussen
    Styreleder, Motvind Sørvest
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mens innbyggere og næringsliv er mørnet av høye strømpriser, halvtomme flerårsmagasiner og muligheter for strømrasjonering til vinteren, gjentar regjeringen, Høyre, NHO, Norwea (interesseorganisasjonen for vindkraft) og nå sist Miljødirektoratet at vi trenger mer fornybar kraft for å gjennomføre det grønne skiftet.

Og så gulroten fra Regjeringen 28. september: Grunnrente (naturskatt) for vindkraft, hvor halvparten er tenkt å tilfalle kommunen.

Men hvorfor blir naturødeleggelse et nødvendig «offer» i klimakampen her til lands? For alle peker på behov for mer vindkraft på land og til havs – og det betyr nye naturinngrep.

FN har sagt at i tiåret 2020–2030 må naturtap stoppes og natur restaureres! Artsdatabankens rødliste omfatter flere og flere arter. Men vi må «ofre» mer, for klima og for naturen? Må vi? Selvsagt ikke. Vi har alltid et valg, og i dette tilfellet er det til og med helt realistiske valg.

Potensialet for mer energi
uten nye naturinngrep
summeres til over 30 TWh.

Vil ha mer vindkraft

Miljødirektoratet har i sin nye rapport tallfestet hvor mye ekstra strøm Norge trenger for at industrien skal halvere klimagassutslippene som avtalt til 2030. Tallet som oppgis, forutsatt at andre planlagte CO₂-reduserende tiltak gjennomføres, er 15 TWh fornybar kraft, i tillegg til økt behov 9 TWh for petroleumssektoren.

NRK-artikkelen som omtaler rapporten, viser bilde av et gigantisk turbinfundament og oppføring av vindturbiner i urørt fjellandskap.

«Kraft til ny, grønn industri er nøkkelen i den grønne omstillingen», sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da han tok imot rapporten. «Mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien», har olje- og energiminister Terje Lien Aasland gjentatt i høst, sist under Stortingets hastemøte på grunn av strømkrisen.

Muligheter

Potensialet for mer energi, uten å bygge ned ny natur, er omtrent slik:

  • Energieffektivisering (småhus, blokker og næringsbygg): 13 TWh
  • Oppgradering vannkraft: 6–8 TWh
  • Solenergi på bygg (opptil 200 TWh!): mer enn 4 TWh
  • Geotermisk energi (bergvarme, én firedel av strøm er oppvarming): mer enn 8 TWh
  • Solfangere, varmebrønner etc.?

Alle tall er offentlige (NVE) eller basert på faglige vurderinger. Potensialet for mer tilgjengelig energi uten nye inngrep summeres til over 30 TWh. Det er altså ikke nødvendig å bygge nye kraftverk. Dessuten kan man kutte 9 TWh til ytterligere elektrifisering av petroleumsvirksomhet, siden det ikke har sikker global klimaeffekt.

Så hvorfor prioriteres det å åpne for nye vindkraft-konsesjoner i stedet for samordnet og fullt trykk på å ta ut potensialet som vist over? Lobbyvirksomhet? Store aktører? Eksportmuligheter for strøm? Er det enklere å bygge nytt enn å endre forskrifter? Og hvor er logikken i at det fortsatt tillates cruiseskip med store utslipp i Arktis og i norske fjorder, mens man ved kysten og fjellandskapet rundt fjordene skal bygge vindkraft for å kutte klimagassutslipp?

Energi er med dagens fornybare kilder og på kort sikt en begrenset ressurs. Skal nye datasentre, hydrogenproduksjon og en rekke nye batterifabrikker alle få energi, eller bør elektrifisering av eksisterende virksomheter, som for eksempel Yara, prioriteres?

Det burde være klare kriterier for prioritering av tilgang til kraft. Framover trenges det også forskning og utvikling på andre energikilder, som dyp geotermisk elektrisitetsproduksjon og kjernekraft. Hvor er forskningsmidlene?

Får ture i vei

Tilbake til hubroen. Erfaringen fra den store vindkraftutbyggingen ca. 2017–2021 var blant annet at konsekvensanalysene var altfor dårlige. Anlegg ble faktisk bygget tett opp til verneområder, grenser ble til og med justert. «Verdifull natur» – hva nå det er – fungerer heller ikke i et vakuum. Hvor langt flyr hubroen?

Et areal tilsvarende 100 års hyttebygging ble bygget ned med vindkraft på få år. Regjeringen har så langt ikke lagt fram noen ny konsesjonsprosess. Det er altså ikke tatt noen lærdom, men de har likevel åpnet for nye konsesjonssøknader.

Det finnes heller ikke retningslinjer eller krav til konsekvensutredning for små, privat eide vindkraftanlegg. På grunn av de ekstremt høye strømprisene forventes flere slike søknader. Det overlates i økende grad til kommunene å ta vare på naturen sin.

Hva med en naturvernminister?

Med regjeringens forslag til grunnrente for vindkraft er halvparten tenkt å gå til vindkraftkommunen. Dermed vil det også bli dyrt for kommunene å passe på naturen sin! For vannkraftverk foreslås grunnrenten økt, og skatten fordelt mellom kommune og stat. Det kan dermed bli mindre lønnsomt å oppgradere eksisterende vannkraftverk.

Hvorfor sier ikke klima- og energiministeren at det grønne skiftet ivareta naturmangfold og nedbygging av natur stanses, slik FNs klimapanel og naturpanel sier?

Er det snart på tide med en naturvernminister? For den siste hubroen og et ikonisk landskap kan selvsagt ikke veies opp mot noen kWh. Eller noen skattekroner.

Publisert: