Betonggulv på ukjent grunn under og rundt Domkirken

KRONIKK: Hvordan kan Riksantikvaren godkjenne gulvkonstruksjonen i Domkirken når de ikke vet om bygningen står på fjell, løsmasser eller leire – eller, enda verre, på en blanding av disse?

«Man skulle tro at det å legge et armert betonggulv med varme i en over 900 år gammel bygning – til alt overmål Norges mest intakte domkirke fra middelalderen – er imot alt det Riksantikvaren står for», skriver sju arkeologer og historikere.

Debattinnlegg

  • Frode Iversen
    Professor, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
  • Jan Brendalsmo
    Tidl. seniorforsker, Norsk institutt for kulturminneforskning
  • Kristin B. Aavitsland
    Professor i middelalderkultur og kirkehistorie, MF vitenskapelig høyskole
  • Øystein Ekroll
    Forsker, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider
  • Torgrim Titlestad
    Professor emeritus i historie, UiS
  • Alf Tore Hommedal
    Førsteamanuensis, Universitetsmuseet i Bergen, UiB
  • Anna Elisa Tryti
    Kirkehistoriker, Bergen
Publisert: Publisert:

Vi takker riksantikvar Hanna Geiran for svar 4. marsvår kronikk 3. mars i Stavanger Aftenblad.

Etter å ha lest Riksantikvarens svar, offentlige sakspapirer og kommunikasjon mellom fagetater og Riksantikvaren, er vår bekymring dessverre ikke blitt mindre. Derfor vil vi si fra en gang til: Det er ingen skam å snu. Hør på rådene fra Stavangers politikere. Fagfolk og folkevalgte er på linje.

Riksantikvaren har vist at de lytter. Det er vi glade for. Nå håper vi Klima- og miljøverndepartementet (KLD) og statsråd Sveinung Rotevatn kommer på banen. Fornuftige løsninger vil nemlig koste mer.

Prosessen

Da arkeologene i Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku) ble engasjert av Riksantikvaren for å gjennomføre utgravninger, ble de ikke spurt om andre faglige råd enn om selve den arkeologiske utgravningen og bevaringen av kulturlagene. Ikke gulvløsningen.

Betonggulvet var vedtatt, premisset lagt. Niku skulle foreslå en utgravning i en begrenset del av krypkjelleren, og, sitat: «innenfor ‘rimelighetens grenser’ kostnadsmessig og tidsmessig».

Arkeologene burde vært rådspurt før Riksantikvaren godkjente betonggulvet. Det burde vært gjort en grundig faglig vurdering av hva tett betong vil bety for bevaring av kulturlagene på sikt.

Sakspapirene nevner ikke beregninger eller risikovurdering av hvordan vekten av betonggulvet vil påvirke bygningen og grunnforholdene. Det er ikke gjort boreprøver i grunnen i og utenfor kirken. Man vet ikke hva som skal bære dette gulvet. Var denne gulvløsningen på noe tidspunkt vurdert opp mot andre løsninger? Det ser ikke slik ut. Hvor langt er det ned til berggrunnen? Hvordan kan Riksantikvaren godkjenne gulvkonstruksjonen når de ikke vet om bygningen står på fjell, løsmasser eller leire – eller, enda verre, på en blanding av disse?

Det var på et tidspunkt antatt å være for farlig å foreta utgravning inne i bygningen, men man har uten videre akseptert å anlegge en gulvkonstruksjon på flere hundre tonn på ukjent grunn. Med tanke på hvilke strenge krav som stilles til nybygg i dag, er dette vanskelig å forstå. Kjente setningsskader i bygningen viser allerede at grunnen er usikker.

Når man i Stavanger kan bygge oljeplattformer og analysere sedimenter, må man også kunne undersøke grunnforholdene i og rundt Domkirken. Uansett bør man lage en enklere og lettere gulvkonstruksjon.

Det blir som å legge en betongkappe over gravfeltet i Borre nasjonalpark i Vestfold og si: «Her ligger det trygt til framtidens generasjoner».

Bevaring

Valettakonvensjonens mål er å bevare kulturminner slik de er, der de ligger. In situ betyr «på stedet». Dette er det blitt syndet mye mot tidligere, ved røving av kulturskatter i krig og av kolonimakter, eller av uvitenhet, også i Norge. Å støpe et kompakt gulv, der man ikke lenger har tilgang til kulturlagene, er ikke i tråd med verken kulturminneloven eller intensjonen i internasjonale konvensjoner. Å tilføre betong over Domkirkens kulturlag er ikke in situ-bevaring. Årsaken til at vi tar vare på kulturminner er at de skal kunne gi kunnskap om fortiden og oppleves av folk. Her går begge deler tapt. I denne saken har Riksantikvaren misforstått hva god in situ-bevaring er.

Det blir som å legge en betongkappe over gravfeltet i Borre nasjonalpark i Vestfold og si: «Her ligger det trygt til framtidens generasjoner».

Selvsagt skal man ikke grave bort mer av Domkirkens kulturlag enn nødvendig, men i denne saken er Riksantikvarens regnestykke feil. Fem sjettedeler av kulturlagene blir i praksis ødelagt for fremtidig forskning og formidling. Man skulle tro at det å legge et armert betonggulv med varme i en over 900 år gammel bygning – til alt overmål Norges mest intakte domkirke fra middelalderen – er imot alt det Riksantikvaren står for.

Ja, legg beskyttende leire på toppen av kulturlagene, dersom nødvendig. Det har fagfolk anbefalt, og det vet vi virker. Leire og lite luft sørget for at Oseberggraven var utrolig godt bevart selv etter tusen år. Men dropp betongen!

Løsningen

Når gravingen nå er i gang, bør to ting skje:

For det første bør den arkeologiske utgravningen bli noe større enn hittil tillatt og bygge på erfaringer fra det pågående feltarbeidet. Og det må følge klare, faglige problemstillinger:

Noen av spørsmålene vi kan stille: Hvilken status hadde stedet? Kan vi finne spor fra virksomheter som kan fortelle oss noe om den første bydannelsen? Når ble den første kirken bygget på stedet? Kan DNA fra skjeletter i Domkirken gi nye svar på historiske sykdommer i Rogaland? Hvor stort areal bør man grave ut? Det kommer an på spørsmålene man stiller.

For det andre må man finne en annen gulvløsning. Det som graves ut må vises frem, og det som ikke graves ut må bevares trygt for fremtiden. Her er vi helt på linje med Valettakonvensjonen og Riksantikvaren. Vårt ærend er å sikre at kulturlagene blir tatt vare på, på best mulig måte. Både nåværende og fremtidige forskningsprosjekter er avhengige av å kunne hente ut nye data fra denne enestående databanken.

En annen gulvløsning åpner dessuten for å lage en attraksjon under kirken slik at historien ikke gjemmes bort, men blir en opplevelse som er spennende og interessant for kommende generasjoner.

Les også

Sju arkeologer og historikere: «Utgravingen av Domkirken behøver ikke bli en arkeologisk skandale»

Les også

Riksantikvaren: «Betonggulvet i Domkirken kan trygt fjernes av fremtidige generasjoner»

Les også

  1. Domkirkens 800 år gamle døpefont skadet

  2. Domkirken brannsikres som Notre Dame

  3. – Vandalisme å ikke grave mer under Domkirken

  4. Jeg tror vi er i ferd med å tabbe oss ut i Domkirken

  5. Finn argumentene for statlige bevilgninge til Domkirken!

  6. Selv om Domkirken er et fredet kulturminne, skal den brukes og da må ting endres i takt med tiden

  7. Restaureringen av Stavanger domkirke må ta hensyn til folks følelser

  8. Lytt til menigheten i Domkirken, ikke rør alteret!

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Slik blir den nye korona­hverdagen fra mandag av

  2. Frustrert Fridjonsson ute i kulden: – Jeg er sint

  3. Slottet i Sirdal åpner: – Folk skal kunne spise som en konge med lue­sveis

  4. Neste uke flyttes korona­vaksineringen i Stavanger

  5. Drill og bor er trolig brukt for å ødelegge Stein­kjerringa

  6. Bonde dømt i ting­retten: - Han fore­trakk å la dyrene lide frem­for at de uverdige for­holdene skulle bli av­dekket