Hvor mye dyrkbar jord må ødelegges før noen sier stopp?

DEBATT: I Norge er vi heldige og har mye natur – til gjengjeld har vi ekstremt lite av dyrkbar jord.

«Norges Bondelag mener avgjørelsen om omdisponering må flyttes til et nasjonalt nivå, for å sikre en helhetlig politikk», skriver Audhild Slapgård. Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Audhild Slapgård
    Norges Bondelag
Publisert: Publisert:

På nytt herjer debatten om bruk av matjord til andre formål enn matproduksjon. I Time kommune skal man bygge ned areal tilsvarende det årlige jordvernmålet, og kommunene rundt er bedt om å delta i en dugnad med jordbytte. Fakta er at kun tre prosent av landjorda vår er fulldyrket jord. Det vil si at vi har 97 prosent til rådighet til å kunne bygge hus, kontorlokaler, vei og hytter. Men 97 prosent er tydeligvis ikke nok. Hvert år blir minst 4000 dekar matjord omdisponert til andre ting enn landbruk. Og når den først blir omdisponert, er den ødelagt for alltid.

25 prosent borte på 20 år

De siste 50 årene har Norge omdisponert én million dekar matjord. De siste 20 årene har tilgangen til dyrkbar jord blitt redusert med 25 prosent. En fjerdedel av den gode jorda er rett og slett borte. I dag kan det omdisponeres 4000 matjord hvert år. Norges Bondelag vil halvere dette målet.

Med god planlegging vil vi kunne ha fabrikker, hus og hytter, samtidig som vi kan produsere norsk mat.

Det er på tide å stoppe opp og tenke litt. Hva er egentlig målet vårt? Om målet er en bærekraftig videreutvikling av landet vårt, må vi verne om matjorda. Argumentasjonen er ofte den samme. Skal byene og tettstedene vokse, har man ikke andre valg enn å bygge på åkeren som ligger mellom skolen og boligfeltet. Det er kommunene som har hovedansvaret for jordlovsbehandlingen. Det er viktig at kommunene faktisk fører opp all reduksjon og nedbygging av areal, uansett hvor lite det er, slik at regnskapet blir reelt. Norges Bondelag mener avgjørelsen om omdisponering må flyttes til et nasjonalt nivå, for å sikre en helhetlig politikk. I dag er det slik at regnskapet for omdisponering blir til først etter at jorda faktisk er nedbygd. Regnskapet må føres i det vedtak omdisponeringene blir fattet – ikke tre år senere når boligen står der. Her bør det lages et budsjett på forhånd hvert år. I dag er det nasjonale jordvernmålet å bygge ned inntil 4000 dekar jord i året. Norges Bondelag mener dette tallet er for høyt, og at det minst bør halveres.

Matjord skal ha forrang

Vi må bli enige om at matjord skal ha forrang i avgjørelser. Skal det bygges, må det først vurderes alternativ plassering. Med god planlegging vil vi kunne ha fabrikker, hus og hytter, samtidig som vi kan produsere norsk mat. Akkurat nå skal det bygges en stor batterifabrikk et sted i Norge. 84 kommuner har meldt sin interesse, og 100 tomter er allerede blitt tilbudt. Norges Bondelag mener det må være mulig å få bygget en slik fabrikk en plass på de 97 prosentene av landet som ikke er fulldyrket jord. Tenker samfunnet på denne måten når vi bygger ut, vil man kunne ha et bærekraftig landbruk over hele landet – også i framtiden.

Les også

  1. «Verdien av å verna 1000 dekar matjord på Kalberg ved å bygga ein annan plass, er minst 15 milliardar kroner»

Publisert:
  1. Debatt
  2. Landbruk
  3. Norges Bondelag

Mest lest akkurat nå

  1. Pappa Haaland reagerer etter sønnens exit mot City: – Merkelige avgjørelser

  2. – Utviklingen i Rogaland er ufattelig trist

  3. Står Europa på randen av en ny krig?

  4. – Som alenemor er dagene krevende nok i seg selv

  5. Tre elever ved Sola-skole smittet - 74 i karantene

  6. Her er Jone Laugalands dom over Rogalands første elferje