Ukraina-krigen viser at et lands frihet ikke er gratis

DEBATT: Er ukrainerne villige til å kjempe like hardt mot korrupsjon som de kjemper mot fienden nå?

Det største flagget i Ukraina på den høyeste flagg­stangen i landet, ved Fedrelands­monumentet i tilknytning til Nasjonal­museet for historien om Ukraina i andre verdens­krig
  • Natalia Zurawska
    Tospråklig lærer og foreleser
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I det siste dagene har øynene våre vendt seg mot Ukraina. Mot et land midt i Europa som folk i Norge visste svært lite om.

Rett før krigen fikk jeg forespørsler om å holde foredrag om Ukraina. Det gjorde jeg gjerne, og jeg fortsetter å gjøre det, til tross for at mine foreldre jobber i Kyiv og jeg er dødsbekymret for dem. Mange lurer på om jeg gidder å snakke om Ukraina. Jeg gjør det hvis det er en saklig samtale eller diskusjon. Jeg vil gjerne at folk i Norge får vite mer om landet.

Folkets klare beskjed

Jeg klarer naturligvis ikke å svare på spørsmål om hvordan jeg og mine foreldre har det. Jeg vet at de lever. Mora mi er lege og jobber på sykehuset døgnet rundt. Hun bor egentlig der, for det er farlig å forlate sykehuset. Jeg er utrolig stolt av henne.

Jeg vokste opp i Kyiv. Familien har polsk opprinnelse, og jeg valgte å flytte til Polen etter ha fått statsborgerskap. Jeg valgte å forlate et land som var helt korrupt (beklager den dårlige reklamen), men har alltid hjulpet dem som trengte det i Ukraina. Nå er jeg stolt av alle som kjemper for friheten. Som dere ser, noen ganger er friheten ikke gratis.

Nå har Vesten sett at ukrainere er villige å kjempe for å være et europeisk land. De som var i tvil, får se at mange dør for det. Ukraina sender en veldig klar beskjed – den kan ikke være klarere – om at dette landet ikke vil bli en del av Russland.

EU-medlemskap

Den første runden av forhandlinger mellom Ukraina og Russland har ikke endte med noe konkret. Til tross for dette håper jeg at Ukraina vinner krigen. Ikke bruk ordet «konflikt», det er jo en fullstendig krig.

Nå sitter jeg og tenker på veien videre. Kanskje er det litt for tidlig å gjøre det, men jeg må ta en pause. Etter seks dager med jobb, frivillig arbeid og koordinering av hjelp, må man puste litt ut for å komme videre.

Ukraina her søkt medlemskap i EU, og jeg tror faktisk at det kommer et positivt svar. Det mest sannsynlige er at Ukraina blir en medlem av EU (vel fortjent!), men ikke medlem av Nato.

Les også

Slik snakker du med barn og unge om krigen

Neste krig – mot korrupsjonen

I dag snakket jeg med min far. Han sa: «Denne krigen kommer vi til å vinne, hele verden støtter jo oss. Men jeg er redd for at Zelenskyj og oligarkene hans vil komme tilbake og fortsette å stjele som før».

60 prosent av Ukrainas befolkning bodde under fattigdomsgrensa før krigen. Nå blir det enda flere. EU, med sin dårlig samvittighet, vil hjelpe, og Russland vil forhåpentligvis betale erstatninger. Ukraina kommer til å ha en lang vei å gå med å utrydde korrupsjon, og det blir den neste store krigen.

Er ukrainere villige til å kjempe mot korrupsjonen like godt som de kjemper mot fienden nå?

Min familie, og alle som bor i Ukraina kjemper for friheten, ikke for de korrupte myndighetene (som forhåpentligvis aldri vil komme tilbake). Jeg ber derfor alle som kan bidra til å spre demokrati og medborgerskap i verden, om å holde på med foredrag og lignende midler, ta imot studenter og eksperter fra Ukraina slik at de kan se fordelene med en demokratisk velferdsstat.

Men først handler det om å vinne krigen mot Russland. Takk til alle som støtter Ukraina i denne urettferdige krigen!

Publisert: