Skal forskjells­behandlingen av rusbrukere fortsette?

KRONIKK: Noen må forklare hvordan straff opp til 21 år i fengsel rettferdig­gjøres for handlinger som er lovlig regulert i stadig flere vestlige land.

«Hvorfor godtar Helsedepartementet totalitære premisser og videreføring av offentlig panikk? Hvorfor støtte organisert kriminalitet? Hvorfor insistere på umyndiggjøring?» spør Roar Mikalsen, leder av Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD).
  • Roar Mikalsen
    Roar Mikalsen
    Leder, Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD)
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) gratulerer Ingvild Kjerkol (Ap) med utnevningen til helse- og omsorgsminister . Vi har tillit til at hun vil bruke sin posisjon til å sikre rettsstatens garantier, og vi gjør oppmerksom på at ministeren overtar et departement med uavklart ansvar for rusreformens forfulgte.

Behovet for menneskerettsanalyse

Tidligere er Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartement bedt om å se på sammenhengen mellom offentlig panikk og menneskerettsbrudd. Rusreformutvalget dokumenterte at offentlig panikk har formet ruspolitikken, og flere organisasjoner har påpekt forbindelsen mellom dette fenomenet og menneskerettsbrudd. De har gjort gjeldende menneskerettighetenes beskyttelse av de forfulgte, men samtlige ansvarlige har sviktet.

Politikerne synes fanget av panikken som rusreformutvalget påpekte som problem, hvor både Helsedepartementet og Justisdepartementet har oversett sitt fagansvar.

Den nye ministeren kan gjøre noe med dette. Helseministeren tar kontroll over et departement som i lang tid har vært informert om statens ansvar for forfulgte, men som avstår fra undersøkelser av grunnleggende viktighet. Ministeren overtar derfor mye av ansvaret for den unødige lidelse som forbudslinjen påfører nasjonen, og vi opprettholder at staten ikke kan gå fra en kriminalisering til sykeliggjøring av rusbruk uten å se på prinsipper som likhet, selvbestemmelse, forholdsmessighet og frihetspresumpsjon (antakelse om at frihet finnes; red.mrk.).

Vi opprettholder kravet om utredning av den påviste sammenhengen mellom offentlig panikk og menneskerettsbrudd, og vi er på overtid.

Virker mot sin hensikt

I flere tiår har sosiologer, psykologer, kriminologer og jurister påpekt syndebukkmekanismen, samt parallellene til tidligere tiders raselover. De har til og med sagt at forbudet dreper, og det koster å opprettholde status.

At straff – som rusrreformutvalget konkluderte – virker mot sin hensikt, er alene nok til at Helsedepartementet og Justisdepartementet burde ha tatt grep og minnet politikerne om rettsstatens begrensninger. Når det ikke har skjedd, og alt fortsetter som før, er politi og sivilt samfunn i en spesielt utsatt situasjon.

Mye avhenger av at helseminister Kjerkol tar styring på en politisk prosess som er utenfor rettsapparatets kontroll, og som er åpen for vanskelige spørsmål. Tidligere ministere forvred loven om tilbud og etterspørsel til en offer- og overgriperkontekst for å umyndiggjøre brukere og demonisere selgere. De ville aldri gå inn på det moralske og juridiske grunnlaget for dette.

Og vi lurer på hvor den nye helseministeren står: Støtter ministeren internasjonale domstoler i fremhevingen av selv­bestemmelses­prinsippet, eller vil ministeren og hennes departement sykeliggjøre brukere?

Forskjellsbehandlingen

Vi vet at Arbeiderpartiet støtter sykeliggjøring av bruk, men vi ber om ministerens perspektiv fordi forslaget er konstitusjonelt omstridt. Menneskerettsprinsippene setter grenser som også politikerne må følge, og vi forventer mer av et departement. Mens politikere lar seg lede av lobbyister, skal departementet ledes av prinsipper, – så vær vennlig og utdyp grunnlaget for forskjellsbehandling av rusbrukere og demonisering av narkotikaselgere.

Rusreformrapporten oppsummerte myten om narkotikahaien som politisk fiksjon, og dersom selvbestemmelsesprinsippet har vekt i brukerspørsmål: Hva har en cannabisdyrker gjort av forbrytelser som en ansatt i butikknæringen ikke har gjort?

AROD ber Kjerkol svare på dette.

Hvor står helseministeren?

Det er den samme loven om tilbud og etterspørsel involvert enten stoffene er lovlige eller ikke, og de samme varierende brukermønstrene, – så hvorfor akseptere unntakstilstand på rusfeltet?

Hvorfor godtar Helsedepartementet totalitære premisser og videreføring av offentlig panikk? Hvorfor støtte organisert kriminalitet? Hvorfor insistere på umyndiggjøring?

Er det ikke bedre å stå med rettsstatsgarantier og de forfulgte i kravet om en menneskerettsanalyse? De har gått til domstolene for å få dette på plass, og de har kjempet i over 10 år for effektivt rettsmiddel.

De forfulgte fortjener derfor helseministerens stemme i et system som på autopilot kjører over dem. Noen må forklare hvordan straff opp til 21 år i fengsel rettferdiggjøres for handlinger som er lovlig regulert i stadig flere vestlige land. Noen må vise hvordan dette er forenlig med menneskerettighetsprinsippene, og vi ber ministeren komme det sivile samfunn i møte.

Publisert: