Arven etter Hans Nielsen Hauge: Entreprenørskap og samfunns­engasjement

KRONIKK: Noen av de mulighetene vi leter etter for å utvikle fremtidens nærings- og samfunnsliv, finner vi kanskje lettere om vi ser på tidligere erfaringer.

Adolph Tiedemans berømte bilde «Haugianerne» hos Nasjonalgalleriet. Pietistisk gudstro var et kjennetegn, men i dag er bevegelsens samfunnsbygging med omfattende næringsutvikling, opplæring og utdanning – nyskapende før alt annet lignende i Norge – mest relevant og aktuell.
  • Truls Liland
    Avdelingsleder, Hauge School of Management, NLA Høgskolen
  • Ola Honningdal Grytten
    Professor i økonomisk historie, NHH
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I en nylig utgitt bok med elleve forskningsartikler blir arven etter Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og hans bidrag til entreprenørskap innenfor områder som økonomi, virksomhetsledelse, utdanning og politikk beskrevet. Samtidig blir dette sett i et samfunnsperspektiv, spesielt med tanke på det samfunnsengasjementet Hauge og hans etterfølgere, haugianerne, hadde.

Bidrag til økonomisk vekst

Den østeriksk-amerikanske økonomen Joseph Schumpeter (1883–1950) beskrev gjennom sin forskning at entreprenører er viktige i et samfunns­perspektiv. Dette fordi de fremmer nyskaping og innovasjon, og gjennom dette økonomisk vekst. Dette gjaldt også den haugianske bevegelsen på 1800-tallet i Norge. Gjennom etablering og reetablering av hundrevis av virksomheter bidro de til å skape flere tusen arbeidsplasser.

I likhet med flere andre puritansk-inspirerte bevegelser, var haugianerne opptatt av at arbeidet hadde en egenverdi, at nøysomhet var viktig og at kapitalen skulle reinvesteres i de etablerte eller nye virksomheter.

Dessuten så de på nærings­virksomhet som tjeneste for samfunnet og Gud.

Virksomhetene de startet var mangfoldige og kan plasseres i en rekke ulike bransjer. Ser vi på hva de var involvert i, var det alt fra småindustri, eiendom og eiendomsutvikling, jordbruk, møller, gruver, skipsmegling, fiskeri, handelsvirksomhet, saltkokeri, trykkeri, papirproduksjon, bokbinderi og bankier-virksomhet før de første norske bankene var etablert.

Samfunnsbyggende entreprenørskap

Allerede på 1700-tallet fremmet forkynneren Hans Nielsen Hauge likestilling mellom kjønnene. Hans Nielsen Hauges folkeopplysning og sosiale, politiske, religiøse og næringsmessige entreprenørskap på 1700-tallet var vesentlig for nasjonsbyggingen i Norge. Han likestilte også i stor grad kvinner med menn.

I en tid hvor Norge i hovedsak hadde en landbruksbasert økonomi, så Hauge og haugianerne nye muligheter og søkte å skape lønnsomme og samfunnsnyttige virksomheter. For eksempel var handels­virksomheten et redskap for å lindre nød i uår, spesielt i Nord-Norge. Papirproduksjon, trykkeri og bokbinderi var viktig for å utgi oppbyggelige og opplysningslitteratur, som var viktige for lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Fiskerivirksomheten ga fiskere mulighet til å få gode priser i bytte med nødvendige varer, som for eksempel korn og mel. På mange måter ser vi her en symbiose mellom næringsutvikling og samfunnsengasjement.

Dypest sett ser vi at haugianerne var opptatt av å bidra til en positiv samfunnsutvikling gjennom å skape arbeidsplasser, utvikle samfunnsbyggende bedrifter og vise omsorg for andre. For dem handlet dette om å leve ut troen på alle områder i livet, også gjennom sitt arbeid og daglige virke. Selv om motivasjonen for entreprenørskapet kunne ha flere kilder, ser den ovennevnte motivasjonen ut til å være sentral for dem.

Trene og mobilisere flere i nettverket

Det som etter hvert gjorde dette til en bevegelse, var at flere fulgte i Hauges fotspor. De startet og restartet nye virksomheter og skapte både finansiell og sosial verdi. Hauge og hans venner var involvert i utstrakt utdanning og opplæring av nye entreprenører, ledere og medarbeidere. Både ved å sende dem til utlandet for å ta utdannelse der, men også ved å lære og trene opp potensielle kjøpmenn og andre næringsdrivende. De fikk innføring i hvordan føre regnskap, drive handel og tilegne seg praktiske ferdigheter som produksjon av papir og utvinning av salt.

Gjennom opplæringen og det faktum at de etter hvert ble et landsdekkende nettverk av likesinnede, gav haugianerne tilgang til ressurser og kompetent arbeidskraft. Det at de hadde sammenfallende mål, verdier og drømmer for næringsvirksomheten, gjorde at de hadde gjensidig tillit til hverandre. Denne tillitskapitalen var en viktig faktor som muliggjorde suksessen haugianerne ofte opplevde.

Arven etter Hauge i dag

Arven etter Hauge er mangfoldig, – men gir samtidig en retning: I en tid hvor vi både ser mange muligheter og samtidig stor overfor store endringer, kan vi la oss inspirere av den nyskapende kraften og det brennende engasjementet som haugianerne representerer. Nærings- og samfunnsutvikling bør være to sider av samme sak, – og fokuset er ikke på oss selv og vår egen berikelse, men på å tjene andre og samfunnet som helhet.

Kronikkforfatterne: Truls Liland (t.v.) er avdelingsleder ved Hauge School of Management ved NLA Høgskolen. Ola Honningdal Grytten er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Kronikken bygger på materiale fra den nylig publiserte forskningsantologien: «In the Legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in Economics, Management, Education, and Politics», skrevet av forskere knyttet til Hauge School of Management, NLA Høgskolen.

Publisert: