Brød på bordet – også når korn­import og -produksjon slår feil

KRONIKK: Beredskap koster penger. Manglende matberedskap kan koste oss mer.

Å rive kornsiloer, som Nord-Europas største på Storhaug i Stavanger, før vi har et fullverdig alternativ, betyr å sette befolkningens matsikkerhet opp mot kortsiktig gevinst, argumenterer Bjørn Ivar Kruke, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS.

Debattinnlegg

  • Bjørn Ivar Kruke
    Bjørn Ivar Kruke
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
Publisert: Publisert:

Tidligere Forsvarssjef Harald Sunde pekte i en artikkel i Nationen i 2013 på å reetablere norske beredskapslagre for korn. Han mente at vi trenge å bli bedre rustet i møte med en eventuell global matkrise.

Han ble møtt av motargumenter fra Regjeringen ved Landbruksdepartementet i 2019. Regjeringen mente at det ikke er behov for å opprette et beredskapslager for korn, fordi det er usannsynlig at tilgangen på korn forsvinner.

Les også

Forsvarssjefen høster korn-ros

Les også

Listhaug vraker matkornlagring

Så kom krigen i Ukraina. Nå er det ikke like sannsynlig at den globale tilgangen på korn vil bestå. Russland og Ukraina er på mange måter kornkammeret i Europa. Ukraina, som står for rundt 30 prosent av verdens hvete- og byggproduksjon, har kunngjort eksportforbud for korn ut året.

Hvordan er så den norske kornberedskapen i 2022? Norsk kornberedskap bygger på en todelt forutsetning:

  • For det første er det behov for gode somre i de områdene i Norge som produserer korn.
  • For det andre er vi avhengig av import av korn.

Kornproduksjon i Norge

Det er i fylkene på Østlandet og i Trøndelag at det dyrkes korn i Norge. Agder, Rogaland, Vestland og Nord-Norge har veldig lite kornproduksjon. Av den norske kornproduksjonen er det for det meste rug og havre, men også noe hvete.

Selvforsyningsgraden er større for korn til dyrefôr. Vi produserer 70–80 prosent av behovet for korn til dyrefôr. Resten importeres. Matkorn til befolkingen, og da for det meste hvete, må i større grad importeres. Selvforsyningsgraden av matkorn er i gode år cirka 50 prosent. På grunn av værvariasjoner varierer den imidlertid mye fra år til år.

Dette betyr at vi er helt avhengig av import av spesielt matkorn, også i år med gode vekstforhold.

Les også

Harald Birkevold: «Risiko for mat­mangel i Norge?»

Rike versus fattige land

Hvor kan vi så kjøpe korn? Vi har jo penger nok til å kjøpe oss ut av en matknipe! Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, peker i et innlegg i Stavanger Aftenblad på at krigen i Ukraina truer den globale matsikkerheten.

Hennes løsninger handler mye om å øke den lokale matberedskapen og småskalaproduksjon av mat i fattige land i sør. Selvforsyningsgraden på matproduksjon må økes i fattige land. Rike land kan heller ikke overby hverandre for å sikre seg det korn som fattige land har større behov for.

Skrettebergs løsninger om matberedskap og matproduksjon og imidlertid også relevant for Norge.

Riving av kornsiloene i Stavanger må være uaktuelt før alternative lagre er på plass.

Vi må ha kornlagre

Det er med stor undring jeg merker meg diskusjonen om å legge ned kornsiloene i Stavanger for å bygge noen hundre nye boliger, sjøbad, kontorer og andre sentrumsfunksjoner. Venstre-topp i Stavanger Mette Vabø beskylder Mímir Kristjánsson for å bedrive krigspopulisme når han peker på behovet for kornberedskap i Stavanger.

Les også

– Mímir Kristjánsson driver med lite gjennomtenkt krigspopulisme

Les også

Vil bygge inntil 400 boliger ved havnesiloene

Jeg har i mange år argumentert for beredskap på ulike områder, også kornberedskap. Jeg definerer meg ikke som en krigspopulist. Jeg har sett hvordan krig er i ulike konfliktområder på flere kontinenter.

Når det gjelder eventuell riving av kornsiloene i Stavanger, må det være uaktuelt før alternative lagre er på plass. Her må det være rekkefølgekrav!

Krigen i Ukraina må nå ha lært oss hva vi alle visste under den kalde krigen – vi må ha kornberedskap. Prioritet nummer én er derfor å fylle kornsiloene med mat, ikke rive dem. Dette handler ikke om viktige landemerker i Stavanger eller kulturverdier. Det handler om matberedskap.

Thomas Skjennald i Felleskjøpet Agri argumenterer for at de kan bygge opp sin kapasitet for kornlagring der kornet dyrkes, på Østlandet og i Trøndelag. De trenger selvsagt også lagre.

Hva så med matberedskapen i de områder i Norge hvor det dyrkes lite korn, hvor kornimport sørger for maten på bordet, for eksempel i Rogaland?

Federico Juarez Perales i Stavanger Høyre tok opp kornsilosaken i Storhaug kommunedelsutvalg tirsdag denne uken. Han argumenterte på forhånd for at kornsiloene øker risikoen for angrep på Stavanger og Norge i en krigssituasjon, og han fortsatte med at et angrep på Stavanger da ville bety at Europa vil miste sin største og mest tilgjengelig olje- og gassforsyning og den viktigste Nato-basen i Norden, mens Norge vil miste 50 prosent av sin matkornlagring.

Det er vanskelig å se hvordan en skal møte slike argumenter. Det må vel være mulig for Høyre å finne mer rasjonelle argumenter for å hente ut gevinsten av omdisponering til boliger, kontorer og sjøbad?

Les også

Jan Zahl: «Livredd for krigen»

Koster mer

Å rive kornsiloer før vi har et fullverdig alternativ betyr å sette befolkningens matsikkerhet opp mot kortsiktig gevinst. Vi bygger beredskapslagre for å ha en buffer i tilfelle kornproduksjonen eller importen slår feil.

Dette koster penger – beredskap koster penger. Manglende matberedskap kan imidlertid koste oss mer.

Les også

  1. Hundre­vis av leiligheter eller korn­lager i Østre bydel? Mímir Kristjánsson er ikke i tvil

  2. Grønt lys fra Rødt til riving av kornsiloer: Frode Myrhol refser Mímir Kristjánsson

  3. Olaug Bollestad advarer Sandra Borch mot ett stort kornlager i Stavanger

  4. Norges kriselager gir mat til under 13.000 innbyggere i én uke

Publisert:

Krigen i Ukraina

  1. Har bodd på Tananger i to måneder. Nå tar mormor med seg Zlata (9) og Demid (3) hjem til Ukraina

  2. Stans i forhandlingene mellom Ukraina og Russland

  3. Soldatene øver på bruk av tunge maskingevær, granatkastere og antitankvåpen. Finnene trener på å være med i Nato

  4. I Kharkivs t-banestasjoner står togene stille. Innbyggerne søker tilflukt, mens bombene ødelegger byen over dem

  5. Nato vil skjerpe tonen overfor Russland

  6. Ukraina tror de kan vinne krigen før året er omme

  1. Krigen i Ukraina
  2. Beredskap
  3. Matsikkerhet
  4. Samfunnssikkerhet
  5. Landbruk