Hvem er fri i sine truser?

KRONIKK: Om menn som vil bestemme over kvinners klær.

Christian Tybring-Gjedde (Frp, nr. to fra venstre) på valgkampstand på Karl Johan to uker etter at han, samme sted, tilbød en 15-åring 1000 kr for å ta av seg hijaben. Denne dagen tilbød han ingen menn en tusenlapp for å ta av seg trusen, så vidt man vet.

Debattinnlegg

  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde er ikke kjent for å stå tilbake for å sette problemstillinger på spissen for å få oppmerksomhet rundt Fremskrittspartiets politikk. I høstens valgkamp har han, ifølge TV2, gått noe lenger enn vanlig ved å tilby en 15-åring 1000 kroner for å ta av seg et klesplagg på åpen gate i Oslo.

Så langt ser det ikke ut til at noen har bedt Oslo-politiet om en kommentar, noe jeg synes er litt merkelig. For det er ikke et hvilket som helst plagg den unge kvinnen ble tilbudt penger for å kle av seg.

Hva som er sømmelig

Hijab er et plagg med mange formål i vårt samfunn, utenom de rent praktiske: Det er blant annet en kulturbærer, en formidler av identitet og gruppetilhørighet, og et politisk uttrykk med sterke feministiske undertoner. Sist, men ikke minst, er hijab et uttrykk for en form for sømmelighetsideal som har felles røtter i jødiske, kristne og muslimske tradisjoner.

Hvordan disse sømmelighetsidealene uttrykkes er imidlertid ikke alltid like stabile over tid: Min farmor kom fra en liten bygd i Hardanger, og hun var oppvokst med at man som god kristen kvinne ikke viste seg offentlig uten et tøystykke som dekket til håret. I dag er det få i Norge som vokser opp med dette idealet som en del av sin kristne kulturarv, men på hennes tid var skautet en selvfølgelighet.

De aller fleste kvinner jeg kjenner til er opplært til at bryster helst ikke skal bevege seg noe særlig, og at man i hvert fall ikke skal kunne se konturene av brystvortene. Selv om dette også kan spores tilbake til samme abrahamittiske sømmelighetsideal som hijaben, er dette i nyere tid mer et kulturelt uttrykk enn noe vi forbinder med religion.

Videre er det verdt å merke seg at disse ideene om hva som er sømmelig, stadig endres over tid, og at ingen av dem er universelle på tvers av kulturer. Selv om det er ganske utbredt å anse offentlig fremvisning av kjønnsorganer som usømmelig, så er heller ikke dette sømmelighetskravet universelt. Det finnes ingen allmenngyldig truselov.

En slags BH til håret

For å sette det hele i klartekst – på mulig bekostning av en hel masse nyanser om forholdet mellom kultur, religion og demografi – kan hijaben altså forklares slik i vårt samfunn:

Når en europeer går med BH, går en araber med hijab, – og de gjør det av høyst sammenlignbare grunner.

Hvis du er vokst opp med et krav om at kvinner går med BH i stedet for hijab, vil du altså best forstå hva det er Tybring-Gjedde har gjort om du forestiller deg at han var en politiker i et annet land som tilbød en lyshudet 15-åring 1000 kroner for å vise frem brystene sine. Riktignok i et land hvor toppløshet i så fall ville vært en norm, og hvor man var vant til at bryster fikk flagre fritt, men med den samme totale mangelen på respekt for at noen kan komme fra steder med andre ideer om hva som sømmer seg.

Det er mange meninger i debatten om kvinners frihet med tanke på klær. To radikale motpoler ser imidlertid ut til å skille seg ut, om enn kanskje på litt kunstig vis:

På den ene siden er det menn som mener at kvinners interesser ivaretas best hvis de går med bestemte plagg. På den andre siden er det menn som mener at kvinners interesser ivaretas best hvis de går uten bestemte plagg.

Så vil kanskje noen hevde at det kunne vært en idé om menn kanskje ikke mente så altfor mye om hva kvinner skal ha på seg i det hele tatt, men dette perspektivet ser ikke ut til å få like mye oppmerksomhet i mediene. Kvinners frihet til å velge står på spill, og kvinners valgfrihet ser for enkelte ut til å være altfor viktig å beskytte til at denne valgfriheten kan overlates til kvinner som får velge selv.

Er truser negativ sosial kontroll?

Tybring-Gjedde forsvarer pengetilbudet i en Facebook-post publisert 6. september, hvor han blant annet legger stor vekt på hvordan han mener hijaben begrenser kvinners frihet.

Her hevder han at «hijaben er en torpedo mot den vennskapelige og frie omgangen mellom kjønnene», noe han nok kan ha rett i, skjønt jeg kan ikke se at man kan hevde at andre klesplagg ikke skaper tilsvarende barrierer. Kanskje er vi først fri i vår omgang med hverandre om vi går nakne?

Tybring-Gjedde hevder også at bruken av hijab altfor ofte er «snakk om sosialt press og storfamiliens kontroll». Her tror jeg i hvert fall han er inne på noe, for det får meg til å tenke på hva min egen storfamilie ville sagt hvis jeg gikk ut blant folk uten bukser på. Kanskje er det nettopp et sosialt press som gjør at jeg kler meg slik jeg gjør. Kanskje er den frie omgangen mellom kjønnene blant annet hindret av mine underbukser. Jeg vil i hvert fall ikke ta dem av meg offentlig for en tusenlapp.

Og kanskje er vi alle litt utsatt for negativ sosial kontroll når vi tar på oss vårt undertøy, men ville vi blitt friere av et truseforbud? Jeg tror ikke det.

Og jeg tror ikke noen kvinne kan frigjøres av menn som vil presse henne til å kle av seg.

Kronikkforfatter Kristian Kise Haugland er også fast gjestekommentator i Aftenbladet.

Publisert:

Valg 2021 - diverse

  1. Hvem er fri i sine truser?

  2. – Feil om unges representasjon og stemmegivning

  3. – Vil vi ha Forskjells-Norge?

  4. – Mer skatter og avgifter med Solberg-regjeringen

  5. – Ønsker du endring, må du stemme på noe nytt

  6. – Satser på å utvikle gode lokalsamfunn over hele landet

  1. Valg 2021 - diverse
  2. Stortingsvalget 2021
  3. Kjønn
  4. Christian Tybring-Gjedde
  5. Kristian Kise Haugland