Fastlegeordningen bidrar til å redusere sosial ulikhet i levealder

DEBATT: Menn med lav inntekt blir i gjennomsnitt 71 år, mens menn med mye penger blir 83 år. Det er 12 år forskjell. For å tette dette gapet trengs fastlegeordningen.

Den manglende viljen til å løse fastlegekrisen nå medfører raskt enda større sosial ulikhet og dårligere folkehelse generelt. En viktig kompensasjonsmekanisme mot sosial ulikhet er tilgangen på fastleger.

Debattinnlegg

  • Ingvild Vatten Alsnes
    Spesialist i allmennmedisin og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin
  • Marte Kvittum Tangen
    Spesialist i allmennmedisin og leder av Norsk forening for allmennmedisin
Publisert: Publisert:

Denne ordningen er vår beste garantist mot sosial ulikhet i helse. Inntekt er vår viktigste sosiale helsegradient, altså forklaringsvariabel i ulik bruk av helsetjenesten. Det er en omvendt sosial gradient i bruk av fastlegeordningen. Det vil si at fastlegene bruker tid på dem som trenger det mest, mens bruken av fysioterapeut, tannlege og spesialisthelsetjenesten er større hos de med høyere inntekt. Bruken av fastlegene er behovsstyrt, mens det er lavere forbruk av spesialisthelsetjenesten blant de med lavere sosioøkonomisk status.

Velferdsstaten må kompensere

Samfunnets folkehelsenivå defineres ut fra helsesituasjon hos de mest sårbare. Stor inntektsulikhet gir dårligere folkehelse. På samme måte er små inntektsforskjeller bra for folkehelsen. Vi trenger en velferdsstat som kompenserer for forskjeller. Fastlegeordningen sikrer alle innbyggere lik tilgang til en offentlig helsetjeneste med en kontinuerlig legeoppfølging. Pasienter som har hatt den samme fastlegen i 15 år eller mer, har 25 prosent lavere risiko for å dø sammenlignet med pasienter som har hatt samme fastlege i under ett år. Tilgangen på ressurser kan endre oppfatningen på egen helse til det bedre, og øke forventet levealder.

Samfunnet kan velge å omfordele goder, ta vare på de svakeste og gjøre avstanden mellom de som har mest og minst, mindre. Fastlegeordningen er en universell ordning, som gagner alle innbyggere. I tillegg trengs tilpasninger til sårbare grupper. Siden 2000-tallet har samtlige regjeringer hatt tiltak for å møte gradientutfordringen og arbeide mot sosial ulikhet i helse. Tall fra 2019 viser at den generelle folkehelsen er god, og at forventet levealder og selvrapportert helse er på topp i verden. Likevel øker de sosiale helseforskjellene i Norge, som i alle andre europeiske land. Private forsikringer, tilbudet av helprivate helsetjenester og inntektsvekst er drivere av sosial ulikhet i helse. En markedsmodell vil øke forskjeller og utgifter – uten å gi bedre folkehelse.

Et nødrop til Kjerkol

Den manglende viljen til å løse fastlegekrisen nå medfører raskt enda større sosial ulikhet og dårligere folkehelse generelt. En viktig kompensasjonsmekanisme mot sosial ulikhet er tilgangen på fastleger. På grunn av stor arbeidsbyrde og usikkerhet rundt fastlegeordningens framtid, slutter erfarne spesialister. Vi mister allmennmedisinsk kompetanse i fastlegeordningen hver dag. Dette er et 113-oppkall for fastlegeordningen, et «rød respons-oppdrag». Det krever handling helseminister Ingvild Kjerkol.

Samfunnets folkehelsenivå defineres ut fra helsesituasjon hos de mest sårbare. Stor inntektsulikhet gir dårligere folkehelse. På samme måte er små inntektsforskjeller bra for folkehelsen. Vi trenger en velferdsstat som kompenserer for forskjeller.
Publisert:
  1. Fastlegeordningen
  2. Velferdsstaten
  3. Fastlegene
  4. Helse og medisin
  5. Bedriftsroboten: Helse og sosial

Mest lest akkurat nå

  1. Navnene fri­gitt etter MC-ulykken der to ung­dommer omkom

  2. Stor økning i døds­ulykker – vegdi­rektøren kaller inn til krise­møte

  3. Klaveness-dele­gasjon nektet om­bord­stigning på fly til Qatar

  4. Se hvordan lynet beveger seg

  5. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant

  6. Rundt 200 på marke­ring i Bypar­ken i Stav­anger: – Rørende