Vi vil utdanne psykologer i Stavanger

KRONIKK: Norge trenger flere psykologer. Vi har fagkompetansen, kapasiteten og viljen som behøves for å etablere Norges neste profesjonsstudium i psykologi.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det siste halvannet året har vært en unntakstilstand for oss alle. For noen grupper har pandemien medført betydelig reduksjon i livskvalitet – og grupper som var særlig utsatt fra før, har fått det verre. Dette gjelder blant annet sårbare barn og unge.

Dette kommer tydelig fram i rapporten fra det regjeringsutnevnte ekspertutvalget som har vært ledet av Peder Kjøs. I Stavanger-regionen har vi, som i flere andre deler av landet, sett en økning i antall henvisninger av alvorlig psykiske lidelser til spesialisthelsetjenesten. Betydelig flere barn helt ned til 11-årsalderen har blitt innlagt med alvorlige tilstander som spiseforstyrrelser og selvmordsatferd.

Det er dessverre ingenting som tyder på at denne økningen avtar.

Mangel på psykologer

Kunnskap om psykologi er kunnskap om mennesker. Psykologer har derfor et bredt virke. De arbeider med brukere i kommunene og pasienter på sykehus, innenfor en rekke ulike spesialiteter. Psykologer har også en særskilt kompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid og solid forståelse for teori og forskning. Psykologer spiller videre en viktig rolle i arbeids- og organisasjonsliv, i utdanningsfeltet og i sosiale tjenester.

Psykologene har ettertraktet kompetanse i dagens arbeidsmarked, og behovet for autoriserte psykologer øker. Sintef rapporterer om vedvarende utfordringer med å rekruttere og beholde psykologkompetanse i kommunale tjenester. De samme utfordringene ser vi i spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet rapporterer at psykiske lidelser koster samfunnet cirka 70 milliarder kroner årlig i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter. Ifølge Folkehelseinstituttet er psykiske plager det største helseproblemet blant barn og unge.

Psykologforeningen skriver at en fjerdedel av de 900.000 personene i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsstyrken, hovedsakelig gjør det på grunn av psykiske plager. Mangelen på psykologer svekker det rettighetsfestede tjenestetilbudet til befolkningen.

Vi vet også at psykologisk arbeid og behandling virker. De helsemessige og samfunnsøkonomiske gevinstene er veldokumenterte. Å utdanne flere psykologer er dermed en klok investering i framtiden.

Sterke fag- og forskningsmiljø

Disse utfordringene må møtes med kapasitet og kompetanse innen både forebygging og behandling av psykisk uhelse. Derfor ønsker Universitetet i Stavanger (UiS) å etablere Norges neste profesjonsstudium i psykologi, i tett samarbeid med Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Vi har et veletablert fagmiljø med tilhørende solid forskningsproduksjon innen psykologi i Stavanger – både ved UiS og SUS. I 2020 etablerte UiS bachelor i psykologi med rekordhøye søkertall. I 2023 skal UiS tilby et masterstudium i psykologi som bygger på bachelorgraden.

UiS har allerede ph.d.-kandidater med psykologfaglig bakgrunn og flere pågående ph.d.-prosjekter med psykologi som faglig basis.

Fagprofilene til de ansatte har stor bredde og inkluderer kompetanse innen utviklingspsykologi, kognitiv psykologi, biologisk psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, innovasjon, folkehelse og epidemiologi, vitenskapelig metode, klinisk psykologi og klinisk nevropsykologi.

Det er robuste psykologmiljø innenfor alle sentrale spesialiteter ved SUS. Totalt er 150 psykologer ansatt ved sjukehuset, hvorav 20 har doktorgrad innen psykologi.

SUS har også sterke og velrenommerte forskningsmiljøer innen psykisk helse og psykologi, forankret i forskningsgruppene for eldremedisin (SESAM), rusmiddelforskning (KORFOR), klinisk psykoseforskning (TIPS) og angst og stemningslidelser (FAST). Disse miljøene har høy forskningsproduksjon og vel etablert samarbeid med noen av verdens beste institusjoner. SESAM er eksempelvis et verdensledende senter for demensforskning.

Schizofrenidagene, som er Nordens største psykisk helsekonferanse, samler årlig fagfolk, forskere og erfaringskompetanse fra hele verden i Stavanger.

Nye naboer

SUS er et av Norges seks universitetssykehus, og landets tredje største akuttsykehus. SUS har en mangeårig og omfattende erfaring med å være utdannings- og praksisarena for ulike typer helsepersonell fra lærlinger til medisinere. Nå er det nye universitetssykehuset i ferd med å reise seg på nabotomten til UiS. Når det står ferdig i 2024, vil det skape nye muligheter for integrasjonen mellom akademia og klinikk.

Vi ser fram til denne samlokaliseringen og har stor tro på at det vil bidra til å styrke kunnskaps- og forskningsmiljøet i Stavanger-regionen ytterligere. Et profesjonsstudium i psykologi vil være av stor betydning både for UiS og SUS – men også for andre sentrale samarbeidspartnere som kommuner og interesseorganisasjoner.

UiS har sammen med SUS og andre store psykologmiljø i regionen kompetanse og kapasitet til å etablere et nytt profesjonsstudium i psykologi av høy kvalitet.

Norge trenger flere psykologer. Vi vil utdanne dem!

Les også

Psykisk helsetilbud for barn og unge: Hvilken hjelp du får avhenger av hvor du bor

Les også

Ungdom bør få psykiske helseplager innen utgangen av 2021

Les også

Begge overlevde Utøya. Bare én av dem fikk hjelpen de trengte.

Les også

Martin (21) kom inn på psykologi med god margin. Det var før regjeringen avlyste eksamen for koronakullene.

Les også

– Jeg hadde nok ikke vært i fengsel, hvis jeg ikke hadde vært på Utøya

Sjekk Spør-psykologen-spalten i Magasinet