Barn og energidrikker: Et risikofylt eksperiment sponset av kyniske markedskrefter

KRONIKK: Hvem tar ansvaret for å forhindre at barn ned i 10–12-årsalderen kjøper potensielt svært helseskadelige energidrikker?

Myndighetene bør følge Forbrukerrådets oppfordring om at energidrikker ikke skal selges til personer under 18 år.

Debattinnlegg

  • Elisabeth Lind Melbye
    Elisabeth Lind Melbye
    professor i ernæring og forbrukeratferd, Norsk hotellhøgskole, Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:

iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Tenk deg at 14-åringen din blir bragt til sykehusets akuttmottak med høyt blodtrykk, angst, uro og hjerterytmeforstyrrelser – og at årsaken er høyt inntak av energidrikker.

Dette er et høyst reelt scenario, og siden det har skjedd med andre, kan det også skje med din sønn eller datter.

Les også

Én boks og barnet nærmer seg overdose

Er dette greit?

Både i Norge og i andre land har ungdommer vært innlagt med alvorlige helseproblemer som følge av et høyt inntak av energidrikker. Noen av disse tilfellene har vi hørt om i mediene (se her og her). I tillegg til faren forbundet med akutte situasjoner, kan et regelmessig inntak gi uro, angst, søvnproblemer og konsentrasjonsvansker. Videre advarer tannhelsepersonell om fare for alvorlige syreskader på tennene. Kan vi lukke øynene for at barn og unge utsettes for slik helserisiko?

Jeg synes ikke det. Når vi vet at energidrikker er potensielt svært skadelige produkter, og at de brukes regelmessig av mange barn og unge, er det stor grunn til bekymring.

For en del barn og unge er slike produkter en del av det daglige kostholdet.

Omsetningen har eksplodert

Disse produktene har ingen næringsverdi; de består av vann og store mengder sukker (men det finnes kunstig søtede varianter), koffein og andre stimulerende stoffer som guarana og taurin. Dette er stoffer som har farmakologiske (legemiddel-)effekter, og det var inntil 2009 forbudt å selge næringsmidler tilsatt koffein i norsk dagligvarehandel.

Etter at det ble tillatt å selge energidrikker, har omsetningen eksplodert. Det kommer stadig nye varianter på markedet, og skillet mellom energidrikker og andre leskedrikker er i ferd med å viskes ut. Ifølge analysebyrået Nielsen var den totale omsetningen av energidrikker på over 25 millioner liter i 2017, og for en del barn og unge er slike produkter en del av det daglige kostholdet.

Det er ikke uvanlig at barn i 10–12-årsalderen får kjøpt energidrikker.

Jager etter profitt

Hvem har ansvaret for dette helsemessig risikable eksperimentet som er fritatt fra vurderinger i etiske komiteer og sponset av kyniske markedskrefter? Er det produsentene og distributørene? Eller er det promotørene av produktene? Skal barn og unge ta ansvar selv? Er det foreldrenes ansvar? Eller har myndighetene et ansvar her?

Vel, det hersker ingen tvil om at produsenter, distributører og promotører er interessert i én eneste ting: å tjene penger. Det er naivt å håpe på at disse skal ta ansvar på eget initiativ. Bryggeriforeningen mener selv den tar ansvar ved å anbefale 14-års aldersgrense for energidrikker. Denne anbefalingen håndheves imidlertid i svært ulik grad blant distributørene, og det er ikke uvanlig at barn i 10–12-årsalderen får kjøpt energidrikker.

Foreldre har begrenset legitimitet når det gjelder å regulere ungdommers inntak av leskedrikker.

Forbilder leder an

Men hva med oss foreldre? Har vi et ansvar? Ja. Vi har ansvar for å sette grenser og legge til rette for gode helsevaner for barna våre. Dette kan imidlertid være en stor utfordring når det gjelder eldre barn og ungdommer, som i større grad enn små barn påvirkes av venner og ulike markedsføringsstimuli.

Egen forskning utført sammen med kolleger fra Universitetet i Oslo og Maastricht University, viser at foreldre har begrenset legitimitet når det gjelder å regulere ungdommers inntak av leskedrikker. Det skyldes blant annet at unge mennesker har et sterkt behov for autonomi (å bestemme selv).

Videre har de et sterkt behov for tilhørighet blant venner, og for å identifisere seg med referansegrupper og -personer utenfor familien. Foreldres innflytelse er derfor begrenset. De fremste talspersonene for energidrikker er forbilder og referansepersoner for mange barn og unge, og har således et stort ansvar. Når profilerte idrettspersonligheter som Petter Northug jr. og Nora Mørk likevel takker ja til å fronte slike produkter, kan man jo lure på om det skyldes uvitenhet, likegyldighet – eller rett og slett grådighet. Problematisk er det i alle fall.

Et knippe kjente, norske idrettsutøverne, som Nora Mørk og Petter Northug jr., tjener penger på å reklamere for energidrikker.
Les også

Northug i 2009: − Jeg tar mine egne valg

Innfør 18-årsgrense!

Barn og unges forbruk av energidrikker er nå så bekymringsfullt at Forbrukerrådet anbefaler 18-årsgrense for kjøp av disse produktene. Det er jeg som tenåringsmor og fagperson innen ernæring og forbrukeratferd glad for. På grunn av fare for helseskade, og fordi informasjonskampanjer og frivillig regulering har begrenset effekt, er det etter min oppfatning fornuftig å regulere salg av energidrikker etter samme prinsipper som salg av alkohol og tobakk.

Latvia og Litauen innførte lovpålagt aldersgrense på 18 år for kjøp av energidrikker i henholdsvis 2014 og 2016. I disse landene er det er i tillegg straffbart for voksne å kjøpe energidrikker til mindreårige. De som ikke overholder loven blir bøtelagt.

Svenske myndigheter utreder nå innføring av tilsvarende tiltak, og norske myndigheter bør følge etter. I påvente av en lovpålagt aldersgrense i Norge, er det å håpe at også matvarehandelen tar ansvar og følger Forbrukerrådets oppfordring om å ikke selge energidrikker til personer under 18 år.

Les også

  1. Mathias Steinbru levde på pizza og dårlig øl. Så gikk han på en smell

  2. Elisabeth Lind Melbye: «Litt ekstra suppe, fru Johnsen?»

Publisert:
  1. Nora Mørk
  2. Petter Northug
  3. Forbrukerrådet
  4. Mat og drikke
  5. Helse

Mest lest akkurat nå

  1. Ingen har så langt dødd av omikron. Forskere lanserer ny teori om hvorfor den sprer seg så raskt

  2. – Man er ganske alene hvis noe går galt

  3. – Strømprisene kan knekke folks økonomi. Regjeringen kan ikke passivt håpe på at det går over.

  4. Faren presset haglgeværet mot sønnens panne: - Du skal få første skudd. Moren din det neste

  5. – Dette er en suksess

  6. Snart skal han hedres. Men hedersgjesten selv klarte ikke å holde sitt høytidelige løfte: Å ikke dø før 11. desember