Tryggheten i arbeidslivet er truet

DEBATT: Sosial dumping har spredd seg fra byggeplassen til omsorgsboligen, helt inn i hjertet av velferdsstaten.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over to år gammel

Fagforbundet er sterkt bekymret over utviklingen i viktige deler av arbeidslivet: Det har blitt mer arbeidslivskriminalitet, og styresmaktene mangler vilje og evne til å stoppe den. Sosial dumping har spredd seg fra byggeplassen til omsorgsboligen, helt inn i hjertet av velferdsstaten. Vanlige arbeidsfolk mister grunnleggende retter ved at de har fått en løsere tilknytting til arbeidsplassen.

Grunnsteinen i det trygge, norske arbeidslivet har hvert faste ansettelser og hele stillinger. Arbeidstakerne har hatt ordna forhold, en god arbeidsmiljølov og fagforeninger.

Truet trygghet

De senere årene har tryggheten blitt truet av innleie av arbeidskraft, korttidskontrakter, bemanningsbyrå, mangel på tariffavtaler og ved at arbeidere har blitt maskerte som selvstendige næringsdrivende. Tidligere har vi sett dette i bygg- og anleggsbransjen og i privat tjenesteyting som renhold og transport. Særlig har det vært arbeidsinnvandrere som har blitt utsatt for slik uakseptabel sosial dumping.

Nå har disse forholdene spredd seg til den offentlige finansierte velferden, og det rammer også norske arbeidstakere direkte. Private velferdskonsern skaffer seg store inntekter ved å utfordre spillereglene i det norske arbeidslivet. Det har skjedd innenfor barnevernet, til dels i kommersielle barnehager og i drift av asylmottak. Det samme skjer nå i omsorgen for mennesker som har problem knytt til rus, psykiatri og nedsatt funksjonsevne.

Som selvstendig næringsdrivende blir de samtidig strippa for rettene som arbeidstakere har. De mister rett til regulert arbeidstid, overtidsbetaling, sykelønn, yrkesskadeerstatning, pensjon og vern mot oppsigelse og annen urimelig behandling. Vernet som arbeidsmiljøloven skal gi, blir tatt fra dem. Som selvstendig næringsdrivende har de ingen tariffavtale, ingen fagforening og ingen tillitsvalgt som kan hjelpe dem i en konflikt. Tvert om: Oppdragsgiveren har all makt over arbeidslivet deres og kan ta fra de livsgrunnlaget over natta, ved å si opp «oppdragskontrakten».

Dette ekstremt skjeve maktforholdet er farlig for arbeideren, som blant annet kan bli presset til å jobbe uforsvarlig mye og møte represalier ved varsling. Rovdrifta på helse- og sosialarbeidere rammer brukerne, som ikke får så god omsorg som de skal ha. Kommunene som kjøper omsorgstjenester får dårligere tjenester enn de har betalt for. Det offentlige mister skatteinntekter som kunne gitt mer velferd. Ideelle og seriøse konkurrenter taper oppdrag, fordi de har fast tilsatte. De eneste som tjener på denne utviklingen er de kommersielle velferdsselskapene.

Den blå-blå regjeringen kjenner disse problemene og peker nettopp på dette i sin «Strategi mot arbeidslivskriminalitet»: «Økt bruk av enkeltpersonforetak benyttes for å omgå regelverket.» Likevel er det vanskelig å se at regjeringen gjør nok for å stoppe omgangen av loven i Aleris-saken.

Fagforbundet vil samtidig utfordre kommunene til å ta ansvaret de har for å forvalte velferdskronene godt og sikre at innbyggerne får de helse- og omsorgstjenestene de har krav på.

Vil true velferden

Den økte bruken av løsarbeideren rammer ikke bare arbeideren og brukerne av velferdstjenestene. Får utviklingen fortsette, vil det true den offentlige finansierte velferden, det organiserte arbeidslivet og den norske samfunnsmodellen. Nå må alle gode krefter i arbeids- og samfunnslivet starte vår tids kamp mot løsarbeidersamfunnet.