Når et høyst vennlig smil blir politisk ukorrekt!
DEBATT: Samarbeid skjer på tvers av partigrenser og det vil skje igjen. Ulike konstellasjoner vil komme og gå både i lokalpolitikken, i fylkespolitikk og når regjeringer skal dannes. Det kalles demokrati.
- Per A. ThorbjørnsenKommunalråd i Stavanger kommune, V
Denne artikkelen er over fem år gammel
DebattTenk at to regjeringskollegaer kan sitte ved siden av hverandre og smile, selv om de har vært og er uenige på mange områder. Det er tydeligvis uhørt. Ja, det er direkte farlig. Det er oppsummeringen av Eirik Faret Sakariassens leserinnlegg i denne avisen 15. mars.
Faktisk helt greit
Han er opptatt av hvem statsråd Iselin Nybø har fått plass ved siden av i Stortinget. Det var ifølge ham et utenkelig syn at en Venstrestatsråd og en Fremskrittspartistatsråd tilhører samme regjering. Ja, undere skjer. Hvem skulle i 2005 tro at en hardnakka anti-Nato-sosialist ville sitte i samme regjering som en storbonde med noen tusen mål jord? Det skjedde også, og det er faktisk helt greit. Samarbeid skjer på tvers av partigrenser og det vil skje igjen. Ulike konstellasjoner vil komme og gå både i lokalpolitikken, i fylkespolitikk og når regjeringer skal dannes. Det kalles demokrati. Samarbeid, konsensus og kompromisser er demokratiske størrelser vi skal hegne om.
Kritiserer Listhaug: – Nå har hun gått for langt. Tilliten hennes i Kristen-Norge er svekket.
Demonstrasjon til støtte for Listhaug foran Stortinget
Det er knapt et punkt i Jeløya-plattformen som virkelig smerter Venstre.
Ny situasjon
Jeg skal gi Sakariassen rett på et punkt. Det er helt riktig at mange av oss i Venstre mente at et samarbeid med Frp i regjering ville være svært usannsynlig. Vi ønsket oss usannsynlig høyt en regjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det ønsket ikke Høyre. Når samarbeidsavtalen i tillegg ikke kunne videreføres, hadde vi en ny situasjon. Venstre hadde gitt velgerne garantier om fortsatt borgerlig regjering. Det var et åpenbart politisk dilemma. Det var lang prosess i partiet. Resultatet kjenner vi: Sonderinger og regjeringsforhandlinger resulterte i svært mye Venstre-politikk, og Venstre gikk i regjering.
Ingen hemmelighet
Jeg var skeptisk. Det er ingen hemmelighet. Men da jeg fikk se Jeløya-plattformen, som vår regjeringsdeltakelse hviler på, ble jeg begeistret. Her var mye god Venstrepolitikk, ja, noe i overkant av hva jeg vågde å håpe på. Her var det flere kvoteflyktninger, ny gjennomgang av situasjonen for oktoberbarna, styrking av arbeidslivets trepartssamarbeid, klima var løftet som en av de viktigeste utfordringene, vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, ny ruspolitikk, barnefattigdomsbekjempelse og nedleggelse av pelsdyrnæringen. Det er knapt et punkt i Jeløya-plattformen som virkelig smerter Venstre. Regjeringsdeltakelse gir Venstre bedre grunnlag for å gjennomføre politikk som partiet gikk til valg på.
Det er altså mulig å sitte i regjering og ta et politisk oppgjør når kollegaer trår over grensen. Det er likevel mulig å sitte ved siden av hverandre å smile.
Høyst beklagelig eksempel
Så vet vi at når man går i regjering, vil man heftes for uttalelser som andre statsråder gir. Justisministerens motbydelige Facebook-melding var et høyst beklagelig eksempel. Det er ikke første gang Listhaug har lagt ut formuleringer jeg har reagert sterkt på. Det nye denne gangen er at reaksjonen også kommer fra regjeringen selv. Kulturminister Trine Skei Grande (V) tok raskt avstand og skrev at «Alle partier er for å bekjempe terror, men det må skje på rettsstatens premisser. Venstre er i likhet med et stort flertall på Stortinget uenig med forslaget fra den forrige regjeringen om å frata folk statsborgerskap uten domstolskontroll. Jeg har forståelse for at Listhaug er skuffet over å ikke få støtte for forslaget sitt, men kritikken hun retter mot Ap er totalt urimelig.»
Det er altså mulig å sitte i regjering og ta et politisk oppgjør når kollegaer trår over grensen. Det er likevel mulig å sitte ved siden av hverandre å smile. Samarbeid på tvers av partigrenser, og vilje til å legge uenighet til side for å oppnå viktige resultater, er en av de fineste tingene ved det norske demokratiet, og jeg tror det er en av grunnene til at vi er et av verdens beste land å bo i. Det Sakariassen angriper er hvordan det norske demokratiet utfolder seg. Hvordan statsråder forholder seg til hverandre. Hvordan man kan være personlig uenige og fortsatt samarbeide godt, og hvordan det er en viktig del av et raust samfunn. Så er jeg enig i at mange kan lære av de siste dagers hendelser og bli både rausere og mer inkluderende. Men selv det gode, vennlige, gjensidige smilet har heldigvis politisk kraft. Vi gikk inn i regjering for å gjøre Norge til et grønnere, rausere og mer sosialliberalt land. Nå vil jeg at vi blir målt på politiske resultater, ikke på hvem som sitter ved siden av hverandre og smiler!
Hjelpeløst av Sakariassen
Akkurat nå gleder vi oss over at vår egen Iselin Nybø er minister for forskning og høyere utdanning. Vi i Venstre skal virkelig arbeide for å utgjøre en forskjell i regjering. Politikken også på dette viktige feltet hadde ikke vært den samme uten Venstres deltakelse og Jeløya-plattformen. Det handler om Norges fremtid som kunnskapssamfunn. Med det bakteppet er det litt hjelpeløst av Sakariassen å henge seg opp i et smil. Vi får være overkommelige, og ta kritikken hans med et … smil!
