Mener Aftenbladet virkelig at å velge mellom en fascist og en sosial/liberal er det samme?

«Mitt valg er tatt, og det er ikke et valg mellom pest eller kolera», skriver Alexandre Dessingué.
  • Alexandre Dessingué
    Alexandre Dessingué
    Professor, Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

DEBATT: I Aftenbladets leder 24. april står det: «Neste valgomgang (i Frankrike) blir et valg mellom pest og kolera, men Macron er det minste av to onder» og «Derfor er Emmanuel Macron å foretrekke, selv om heller ikke han kan gi gode svar på Frankrikes problemer». Mener virkelig Aftenbladet det? Å velge mellom en fascist og en sosial/liberal er ikke det samme, nei. Her kommer et enkelt argument ut ifra et ideologisk og filosofisk ståsted.

Bevisst språkbruk

Ingen journalist eller politisk kommentator i Frankrike eller i andre land har kommentert at Emmanuel Macron i sin tale søndag kveld snakket om «Frankrikes folk» og ikke «det franske folket». Språkbruken her kan virke irrelevant, men for meg er det sentralt, og jeg tror ikke det er tilfeldig. Tilhørighet til et folk eller en nasjon, uansett hvordan man definerer det kollektive, er avhengig av individets tilslutning til et fellesskap og et felles prosjekt, og ikke avhengig av etniske, religiøse, eller språklige bakgrunn.

Til spørsmålet «Hva er en nasjon?», som Ernest Renan stiller ved Universitetet i Sorbonne i 1869 i en tale hvor han eksplisitt kritiserer rasebegrepet, svarer han på en måte som er forbausende aktuell i dag: «En nasjon forutsetter en fortid; men kan bare bekreftes i nåtid gjennom en konkret handling: Samtykke, et klart uttrykt ønske om å fortsette å leve sammen. Eksistensen av en nasjon er en daglig folkeavstemning ...» Når Emmanuel Macron taler til folket i Frankrike, er han i tråd med ideen jeg har av Frankrike. Når han sier at det ikke finnes en unik, fransk kultur, men flere franske kulturer, har han, etter min mening, rett.

Fransk kultur er resultatet av en dynamisk prosess som opprinnelig består av ulike regionale kulturer slik som breton, oksitansk, flamsk, alsace, ulike europeiske og hovedsakelig nordafrikanske innvandringsbølger. Når Marine Le Pen kritiserer Macron for å insinuere at det ikke finnes noe fransk kultur, avleder hun hans uttalelser. Hun forenkler en kompleks situasjon og refleksjon. Det er det fascisme gjør, som regel. Hun leker med frykt og med identitetsspørsmål.

Kulturell berikelse

Marine Le Pen har en gammeldags og autoritær oppfatning av hva en nasjon er, eller bør være. Hun ønsker også å fjerne det grunnleggende franske "jus soli" og Frankrikes forhold til nasjonalitet. Frankrike har alltid vært et «land man reiser gjennom» av naturlige årsaker, og derfor også et land der folk ønsker å bosette seg; fordi det skjer (av og til!) at de som reiser gjennom Frankrike også noen ganger ønsker å bo der... Denne demografiske fornyelsen har også vært en kulturell berikelse for landet. Det har vært det for mange europeiske land. Vi kan ikke glemme det. Å utfordre disse grunnleggende prinsipper er å stille spørsmål ved selve eksistensen av det som har vært, og det som Frankrike er i sin kjerne.

Så ja, det ideologiske samfunnsprosjektet til Le Pen er ikke det samme som Macron. Mitt valg er tatt, og det er ikke et valg mellom pest eller kolera, men mellom frykt eller håp for mennesker og fremtiden.

Publisert: