Chromebook – fra «godteributikk» til læringsarena

KRONIKK: Dersom læring til forståelse er hovedmålet i skolen, og ikke bare reproduksjon, er en ny metodikk vel verdt å se nærmere på – og samtidig parkere de gamle tankene og modellene en liten stund.

Publisert: Publisert:

«Realiteten er at den teknologiske utviklingen er i ferd med å skape store endringer i skolen både for lærerne og dagens «digitalt innfødte» elevgruppe – enten man liker det eller ikke», skriver Leif G. Wikene. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Leif Gunnar Wikene
    Tidligere rektor ved Bergeland videregående skole

Lærer og firebarnsfar Roald Mjølsnes opplever tilgangen på og bruken av Chromebook som et svært forstyrrende element både på jobb og hjemme, og han karakteriserer dette som å gi elevene/ungene tilgang til «verdas største godteributikk». Mange skolefolk og foreldre vil nok nikke gjenkjennende til hans beskrivelse av nåtidens møte med ny teknologi generelt, og dagens Chromebook spesielt, i både klasserommet og i hjemmet.

Å lære elevene/egne barn fornuftig nettbruk, dvs. nettvett, er derfor for skolen og foreldre en svært viktig oppgave. Målet er at den enkelte skal utvikle og fremvise respekt, ansvarlighet og troverdighet i bruken av sine digitale hjelpemidler.

Lærere ser det ulikt

Mange lærere opplever dagens digitale situasjon som en trussel i klasserommet og bruker mye tid og krefter på å bagatellisere betydningen av nettbaserte ressurser og å beskrive de håpløse arbeidsforholdene dette kan føre til.

Man kan høre uttalelser som: «Elevene surfer på nettet og sender meldinger til hverandre i stedet for å følge undervisningen. […] Dette er ikke læring – det er fusk! […] Vi må satse på lærerne og en skikkelig skole og ikke hyle med ulvene og la teknologien overta. […] Man vil at vi skal automatisere undervisningen! […] Vi reduserer oss selv til veiledere, en slags statister i klasserommet!»

Andre lærere har imidlertid en helt annerledes oppfatning av situasjonen: «Vi må være villige til å gi opp en del av den kontrollen som vi tidligere har hatt. […] Egentlig er dette for oss lærere en kjærkommen anledning til å redefinere vår rolle.»

En anledning til å tenke nytt

Realiteten er at den teknologiske utviklingen er i ferd med å skape store endringer i skolen både for lærerne og dagens «digitalt innfødte» elevgruppe – enten man liker det eller ikke. Den virker inn på hele kulturen og setter i gang debatter om lærer- og elevrollen, læringssyn, arbeidsformer og ressursbruk.

Går vi noen tiår tilbake i tid, finner vi at slike teknologiske kulturendringer heller ikke er av ny dato, verken i hjemmet eller på skolen. Tenk bare på «lydbånd», tv, video, Walkman, mobiltelefon ...

Å lære er selvsagt ikke bare å trykke på en tast. Læring må konstrueres hos og av den enkelte og er på ingen måte bare en fôrings- eller oppfyllingsprosess. Dersom læring til forståelse er hovedmålet i skolen, og ikke bare reproduksjon, er en ny metodikk vel verdt å se nærmere på – og samtidig parkere de gamle tankene og modellene en liten stund.

Hovedutfordringen med bruk av digitale medier og arbeidsformer er at de ikke så enkelt passer inn med den tradisjonelle, faglige oppdelingen av arbeidsprosessene og med vurderingspraksisen i skolen. Samtidig kreves det lærerkompetanse og lærerferdigheter innen nye sjangere som i liten grad er i bruk i skolen i dag. Ikke sjelden ender det derfor ofte opp med at man «setter strøm på» tidligere og tradisjonelle undervisningsopplegg – og på den måten skaper det vi kan kalle metodiske bastardløsninger.

«Omvendt undervisning»

I digital metodikk ligger det et stort potensial for endring til mer elevaktive opplæringsformer i tråd med dagens tidsånd. En mye brukt betegnelse er «omvendt undervisning». Dette gir store muligheter for nye samarbeids- og kommunikasjonsformer mellom lærer og elev, og ikke minst en mer tilpasset opplæring. Innhold og presentasjoner som før kun ble gitt på faste tidspunkt i et klasserom, kan nå nås fra der eleven/studenten befinner seg uavhengig av sted og tidspunkt.

Innledningsvis handler det om å skape inspirasjon for og mening med det aktuelle faglige temaet fra læreplanen. Deretter å innhente relevante faktaopplysninger, ev. læringsvideoer, presentasjoner, læringsspill m.v. Dette kan enten fritt søkes opp via åpne internettressurser eller på ulike skoleavtaler/abonnementer som på forhånd er gjort tilgjengelige for elevene.

Når dette er gjort, starter eleven/gruppen en viktig sorteringsfase, dvs. å velge ut det som skal bli en del av den aktuelle besvarelsen og sette dette sammen til et endelig løsningsforslag. Veiledning av faglærer er en selvsagt del av denne prosessen.

Avslutningsvis skal eleven/gruppen der og da overfor lærer, og gjerne også medelever, fremvise, forklare og ikke minst forsvare sin kompetanse og forståelse innenfor den aktuelle oppgaven/temaet – inkludert læringsrettede tilbake- og fremovermeldinger. Dette innebærer i de fleste fag en redusert bruk av tradisjonell skriftlig «retting» og en tilsvarende økt bruk av praktisk/muntlig underveisvurdering.

Helt ny verdikjede

Ikke misforstå. Det er selvsagt og fremdeles behov for lærernes gode forklaringer, inspirerende forelesninger osv. og for de gode dialogene, samtalene, refleksjonene og diskusjonene. Læreren må imidlertid prioritere en utvikling og fornying av sin metodikk og samtidig tone ned at alle elevene nødvendigvis må gjøre det samme til samme tid.

Kort oppsummert bør følgende skje for at den omtalte «godteributikken» skal bli en god og ønsket læringsarena: Den pedagogiske strukturen og verdikjeden i skolen og elevenes plassering i denne, må endres fra den historiske læreplan -> lærebok -> lærer -> timeplan -> klasserom -> elever, – til fremtidens elever -> lærer -> læreplaner -> læringsressurser -> læringsarenaer -> lære å lære.

Publisert:

Les også

  1. – Tenk deg at du plasserer eit barn inn i verdas største godteributikk, det gjer me i skulen kvar dag

  2. – Når pedagogikk blir til kollektiv ingeniørkunst!

  3. – Dette er å ha altfor lange, overstyrende fingre inn i både klasserom og husrom.

  4. – Kva er det ein eigentleg vil oppnå med teknologi og digitalisering i undervisninga?

Mest lest akkurat nå

  1. Vikings brennhete trio kan bli splittet: Dette sier Bjarne Berntsen om situasjonen

  2. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  3. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  4. Vinmonopolet får flytte til Maxi i Sandnes

  5. Mímir Kristjánsson drar politikere ned i søla

  6. Premier League-profil koronasmittet – nyheten sprakk timer før kampstart

  1. Chromebook
  2. Pedagogikk
  3. Skole
  4. Lærere
  5. Teknologi