Demokratier forfaller med økt ulikhet

KRONIKK: Lederartikkelen i Stavanger Aftenblad 7. februar advarer mot at vi skal ta demokratiet for gitt. Hvorfor er denne lederen så viktig nå?

Publisert: Publisert:

I tiltredelsestalen i 2017 gikk president Trump i strupen på «elitene», som mange av hans velgere støtter, og raskt ga han store skattelettelser til de aller rikeste. Dermed har forskjellen mellom «elitene» på den ene siden og vanlige folk, inkludert mange av Trumps kjernevelgere på den annen, blitt større – og tilliten til det demokratiske systemet svekkes ytterligere. Foto: Reuters/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Janne Log
    Daglig leder i Samvirkene
  • Samvirkene er interesseorganisasjonen for norske samvirker.

Siden midten av 1980-tallet har inntektsfordelingen blitt skjevere i de fleste industriland. I USA har de økonomiske forskjellene ikke har vært så store siden 1920-tallet, ifølge de amerikanske økonomene Emmanuel Saez og Gabriel Zucman. Kutt i skatt på bolig og bedrifter som ble innført etter at Donald Trump ble president, sammen med skattekuttene til de rikeste som republikanerne fikk gjennomslag for i 2017, har ført til at de 400 rikeste har den laveste totale skattesatsen av alle skattegrupper i USA.

De rikeste har ikke bare blitt favorisert gjennom skattekutt, lederlønningene i USA har også gått opp med 940 prosent siden 1978 – mens lønningene til en vanlige arbeider kun gått opp med 12 prosent.

Les også

Aftenbladet på lederplass: «Demokratier i forfall»

Kan gi politisk uro

I en kommentar i The Times sier Saez og Zucman at USA nå har et rikmannsstyre (et plutokrati som er en form for oligarki), dvs. et samfunn er regjert eller kontrollert av en liten minoritet av de mest velstående innbyggerne.

De økte forskjellene bekymrer den amerikanske forretningsadvokaten Marty Lipton som omtaler seg som en stor tilhenger av kapitalismen. Han frykter at de økende inntektsforskjellene skal føre til politisk uro som igjen fører at kapitalismen blir byttet ut med et langt mer ustabilt økonomisk system. På samme måten som de økte forskjellene har endret politikken i USA. Ifølge rapporten World Happiness Report , faller USA stadig nedover på listen over de lykkeligste landene i verden, og er nå på 19.-plass (2019).

Les også

Øyvind Strømmen: «Den illiberale lengselen på ytre høyre»

Norsk tillit og fellesskap

Den norske (eller nordiske) modellen bygger på liten ulikhet, mangfold, samarbeid og fellesskap. Forskning viser at økonomiske forskjeller reduserer tilliten i samfunnet. Og samtidig at tillit er viktig for økonomisk effektivitet. Tillit er blant annet viktig for å løse fellesoppgaver på en effektiv måte. Og ulikhet og tillit er viktige drivere til lykke.ipsos

Eierskapsdebatten i Norge har stort sett vært begrenset til for eller imot statlige eierskap, og debatten om for eller mot formuesbeskatning. Nå må vi videre. Ulike eierskap har ulike styrker og svakheter. Og nå er økende ulikhet og svekket tillit reelle og voksende utfordringer. Vi må derfor diskutere hva slags eierskap som er best egnet til å møte disse utfordringene.

Og når det gjelder tillit, er det verdt å merke seg at de selskapene nordmenn har mest tillit til selskap statlig eid eller samvirkeeid. Det er Coop, Tine, NRK, Vinmonopolet og Felleskjøpet som gjør det best på Ipsos’ store omdømmekåring.

Når det gjelder statlig eierskap, er utgangspunktet at Regjeringen mener privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv. Staten skal kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har.

Ikke kortsiktig profitt

Privat eierskap kan også opprettes for å møte et behov. Samvirke er et slikt eierskap. Det betyr at investeringene ikke bare vurderes i forhold til hva som er lønnsomt på kort sikt, men også hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner. I dag er det 3,8 medeiere i samvirkene i Norge, de omsetter for 170 milliarder og har 88.000 ansatte.

Dette er et eierskap som har egenskaper som er veldig ulike egenskaper ved utenlandsk eierskap. Ifølge Eierskapsmeldingen som diskuteres på Stortinget i disse dager, eies nå rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs av utenlandske investorer. Det tilsvarer verdier for over 1000 milliarder kroner. Norge har en langt høyere andel utenlandsk eierskap enn Sverige og Danmark. Og hovedutfordringene med utenlandsk eierskap, er at det svekker retten til medbestemmelse og rettighetene til fagforeningene, kjernen i den norske modellen (Fafo/NITO).

De lykkeligste landene i verden er altså Finland, Danmark og Norge, ifølge World Happiness Report 2019. Men vi må aldri ta verken et velfungerende demokrati eller den norske modellen for gitt.

Publisert:

Les også

  1. – I et rettferdig grønt skifte er fagbevegelsen viktigere enn på veldig lenge

  2. Går det åt skogen med samfunnet? Nei! Les hvorfor.

  3. Sjøslag mot lønninger ned mot 35 kroner i timen

  4. Sosiale medier kan gjøre deg ulykkelig

Mest lest akkurat nå

  1. Person skadet i alvorlig hendelse på Austrått

  2. Mann (18) kjørte i 230 km/t i Ryfast mens han filmet med mobilen: – Jeg blir sint og opprørt

  3. Familie­selskap skal være grunn til flere korona­smittede i Stavanger

  4. Fire ansatte korona­smittet hos Conoco­Phillips

  5. Kvinnelig lærer tiltalt for sex med mindreårig elev

  6. Ungdommen fikk sitt eget anneks på fjellet: – Her slipper de å henge med oss voksne

  1. Demokrati
  2. Populisme
  3. Økonomi
  4. Næringsliv
  5. Statlig eierskap