Koronakommisjonen og samfunns­­sikkerheten etter korona

KRONIKK: Dersom koronakommisjonen lykkes, vil den gi vesentlige bidrag til hvordan samfunnssikkerheten i Norge skal ivaretas i årene som kommer.

Publisert: Publisert:

«Koronakommisjonen er pålagt et stort ansvar, og vi forventer en kinderegg-effekt: En overordnet samfunnsanalyse, gode råd om bedre krisehåndtering og et årvåkent blikk på de demokratiske utfordringer som oppstår i krisetider», skriver fire UiS-forskere innen samfunnssikkerhet. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ole Andreas Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Kristin Sørung Scharffscher
    Førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
  • Sissel Haugdal Jore
    Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Odd Einar Olsen
    Professor i risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
iconDenne artikkelen er 68 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Fredag 24. april ble kommisjonen som skal granske krisehåndteringen knyttet til koronapandemien offentliggjort. Dagen før ga forskerne Helge Renå (UiB) og Johan Christensen (Universitetet i Leiden) i Aftenposten en klar anbefaling om at denne kommisjonen ikke bør bli en blåkopi av 22. juli kommisjonen.

Deres syn er at kommisjonen den gang rettet kritikken for ensidig mot forvaltningen og spesielle sektorer: «Målet for Solbergs koronakommisjon bør være å trekke balanserte lærdommer for hvordan Norge bedre kan håndtere neste krise».

Langt på vei ser det ut som Renå og Christensen kan få oppfylt sitt håp om en bred gjennomgang og helhetlig evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien. Mandatet, slik det står gjengitt på Regjeringens nettsider, krever at historiske betingelser og vurdering av demokratiske utfordringer skal inngå i den samlede analysen.

Hva kan vi så forvente? Jo, tre ting:

  1. En god analyse av samfunnssikkerheten i Norge.
  2. Læring og forberedelse til neste krise.
  3. Kunnskap om krisen har endret våre oppfatninger om beredskap og beskyttelse.
Les også

Aftenbladet mener: «Koronakommisjonens utfordringer»

Godt grunnlag

For det første er det et behov for å vurdere hva koronakrisen betyr for samfunnssikkerheten i Norge. Samfunnssikkerhet er vår evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og hvordan vi som samfunn ivaretar vår robusthet gjennom forebyggende aktiviteter. Begrepet omfatter også hvordan vi håndterer kritiske situasjoner og vår kapasitet til restituering etter en alvorlig uønsket hendelse.

Ifølge mandatet skal kommisjonen gjennomgå beredskap og planverk, ansvarsfordeling, forberedelser, håndtering og smittevernstiltak. Dertil kommer ansvarsfordeling mellom stat og kommune, kommunikasjon, økonomiske og sosiale konsekvenser på kort og lengre sikt samt opprettholdelsen av kritiske samfunnsfunksjoner og demokratiske institusjoner.

I denne analysen kan kommisjonen støtte seg til et stort antall stortingsmeldinger, offentlige utredninger (NoU-er) og øvrige uavhengige analyser siden 2001. Dette er medlemmene i kommisjonen klar over, og det vil bli givende og nyttig å oppleve et mangfoldig materiale systematisk gjennomgått for å diagnostisere beredskaps-Norge anno 2020.

Læring

Kommisjonen må rette søkelyset mot læring. Kommisjonen står ovenfor et krevende publikum og et krevende datamateriale. Kunnskapen om viruset og effektene av smittevernstiltakene endrer seg hele tiden. At befolkningen i tillegg forventer at alle tiltak er faktabasert og grundig forklart – med full ærlighet rundt usikkerhetsmomenter – har gjort det langt vanskeligere å toppstyre beslutningsprosesser som angår samfunnssikkerheten.

Like fullt er kravet til myndighetene på den ene siden å redusere sårbarheten og på den andre siden å sikre effektiv drift av vitale samfunnsfunksjoner. Når tiden kommer til at kommisjonen skal levere sin rapport, har publikum på ingen måte glemt smittevernstiltakene eller konsekvensene av dem. Det vil bli avkrevd svar på hvordan vi kan unngå at noe lignende skjer i fremtiden.

Igjen vil det sannsynligvis bli stilt spørsmål om ansvar og skyld. Læringsgevinsten av kommisjonens arbeid vil ligge i dens evne til å fokusere på helheten i vårt politiske system, framfor å fordele ansvar og skyld på enkeltorganisasjoner og/eller sektorer.

Les også

Ny undersøkelse: Slik rammer koronakrisen og oljeprisfallet næringslivet

Kostnader og restriksjoner – og tillit

Noe av det viktigste vil være at kommisjonen foretar en kritisk gjennomgang hvorvidt krisen har påvirket vår holdning til samfunnssikkerheten mer generelt. Aktører og systemer som skal bidra til samfunnssikkerhet i Norge – fra departementer og etater til tilsynsorganer, fagmiljøer og næringsorganisasjoner – må fortløpende bevise at de behersker oppgavene de er ansvarlige for.

Systemer som er viktige for samfunnssikkerheten, må fungere pålitelig over lang tid. En del farer vi som individer utsetter oss for, betraktes som selvvalgte og frivillige. Andre farer og trusler kommer som en del av samfunnet vi lever i. Overfor slike farer er vi i en «offerrolle» hvor vi forventer at samfunnet tar vare på vår sikkerhet.

Et fundamentalt spørsmål er hvordan krisen har endret vårt opplevde behov for beskyttelse og dermed har bidratt til å øke kravene til samfunnets beredskap. Dersom det er tilfellet – hva blir kostnadene, og hvordan skal det finansieres?

Et annet spørsmål er hvorvidt vi i løpet av denne perioden er blitt mer villige til å la oss beskytte. I hvilken grad ønsker vi for eksempel å utnytte teknologien for å kartlegge bevegelser og atferd i den hensikt å sikre en sunn, frisk og motstandsdyktig befolkning? Er det som før korona var udemokratiske virkemidler, i dag blitt legitime tiltak? Og hvilke konsekvenser har dette for tilliten til myndighetene og norske borgeres personvern?

Les også

Koronakrise kan gi sommersmell på sykehusene

Tre i ett

Koronakommisjonen er pålagt et stort ansvar, og vi forventer en kinderegg-effekt: En overordnet samfunnsanalyse, gode råd om bedre krisehåndtering og et årvåkent blikk på de demokratiske utfordringer som oppstår i krisetider.

Dersom den lykkes på alle tre områder, vil denne kommisjonen gi vesentlige bidrag til hvordan samfunnssikkerheten i Norge skal ivaretas i årene som kommer.

Publisert:

Korona-viruset

  1. De skulle egentlig til Portugal. Nå er de i stedet med på å redde sommeren for strand­hotellet på Sola

  2. – Naturen slår tilbake

  3. Engelske puber åpnet igjen: – Jeg kunne ikke vente

  4. Lege- og sykepleierkonflikt ved intensivavdelingen på SUS: - Uryddig og utydelig

  5. Kjæresten til Donald Trumps eldste sønn koronasmittet

  6. En person innlagt med korona på SUS

  1. Korona-viruset
  2. Samfunnssikkerhet
  3. Beredskap
  4. Koronaviruset
  5. Universitetet i Stavanger (UiS)