Forstår ikke Høyre begrepet barnefattigdom?

DEBATT: Det er vanskelig å tolke Cille Ihles innlegg i Aftenbladet 10. mai annerledes enn at Høyre er vel tilfreds med utviklingen for de vanskeligstilte i Stavanger.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I innlegget skriver Cille Ihle at: «Hvis Kjell Inge Røkke flytter til Stavanger, vil naboene ifølge statistikken bli fattige over natten. En løsning på barnefattigdom er å forvise Stavangers hundre rikeste mennesker til Sandnes. En rød drøm, men et skatteinntektsmessig mareritt.»

Ikke riktig

Dette er flåsete, men mer alvorlig er det at Cille Ihle åpenbart ikke forstår begrepet medianinntekt, og derfor skriver hun noe som er ikke er riktig. En person mer i utvalget (eller 100 for den saks skyld) endrer knapt nok «medianinntekten» i Stavanger kommune i det hele tatt! Derimot kunne en reversering av lettelsene i formuesskatten på ti-talls milliarder gi mer i verktøykassa – med bidrag fra bl.a. nevnte Røkke – til å løse de virkelige problemene med relativ fattigdom, som er på dagsorden i hele Europa, der folk tar på seg gule vester.

Les også

Forskjellene øker i Stavanger

Les også

SSB-forsker: Siv Jensen tar feil om hovedårsaken til barnefattigdom

Det er ikke uproblematisk at Cille Ihle, som sitter i kommunalstyret for levekår, ikke forstår fattigdomsbegrepet i levekårsundersøkelsene. Da blir kanskje også løsningene mer overfladiske? Hun skriver: «Vi (Høyre) ser flyktningene, studentene, alenemødrene og familiene der en av foreldrene er blitt arbeidsledig, og vi gir barna den hjelpen de trenger. Ingen av de kostnadsreduserende tiltakene som gratis fritidsaktiviteter, bolig, leker, klær, transport og lignende slår ut på denne statistikken, den måler bare inntekt. De mest effektive tiltakene som kommer barna direkte til gode, viser altså ikke på statistikken.»

Monner lite

Dette er vel og bra, og noe alle står bak, så vidt jeg vet. Men dette monner jo lite i forhold til rapportens påpekning av de grunnleggende problemene – for eksempel:

• «Andelen barn i lavinntektsfamilier stiger. Økningen skjer i alle bydeler, men er mest markant i sentrumsområdene.»
• «Arbeidsledigheten steg raskt under oljekrisen. Vi har aldri sett en raskere økning i arbeidsledige i Stavanger de siste 17 årene. Jobbmarkedet kom seg fort opp igjen etterpå. Likevel har antallet barn i lavinntektsfamilier fortsatt å stige.»
• Rapporten påpeker at lønnsutviklingen for husholdningene der unge voksne menn mellom 25–34 år er hovedforsørger, har vært fallende siden 2014. Dersom trenden fortsetter, vil det bety, korrigert for prisutvikling, et relativt solid fall i kjøpekraft for unge voksne i fylket.

På tide med et skifte?

Politikerne burde være ekstremt opptatt av denne utviklingen, og det må først og fremst løses på nasjonalt plan, der Høyre har en form for styring. La meg ta et, blant mange eksempler, på at utviklingen går i feil retning: Det blir stadig mer vanlig med kortsiktige ansettelseskontrakter og/eller lave stillingsbrøker. Ansettelseskontrakter ned mot 25 prosent stilling, er blitt vanlige, og dette aksepteres av styringsflertallet i Norge. «Picture yourself in the other persons shoe», sa Barack Obama. Hvem kan leve av slike inntekter? Å etablere seg på boligmarkedet kan de jo bare glemme. Og trenden med korttidskontrakter og lave stillingsbrøker er i kraftig vekst i Europa.

Det er vanskelig å tolke Cille Ihles innlegg annerledes enn at Høyre er vel tilfreds med utviklingen for de vanskeligstilte i Stavanger. Kanskje det er på tide å slippe til «Stavanger Arbeiderparti og deres venner i SV og Rødt»?